Debatt ● Bjarnø og alvestad
En fortsatt sterk lærerutdanning ved OsloMet krever samlokalisering i Oslo
Instituttledere ved OsloMets lærerutdanning er bekymret for universitetsstyrets planer om å splitte utdanningen mellom Romerike og Oslo.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LÆRERUTDANNING | Som instituttledere på lærerutdanninga ved OsloMet, er det viktig for oss å si klart ifra til OsloMet-styret, sentral ledelse og ikke minst politikere i Oslo og Viken, hva vi mener konsekvensen av en flytting og splitting av fagmiljøene våre kan føre til.
Det er også nødvendig at våre ansatte og ikke minst studentene, kjenner til våre bekymringer i den pågående debatten om campus Romerike.
I strategien for OsloMet, vedtatt av universitetsstyret, leser vi at «OsloMet skal være et urbant og mangfoldig universitet med et tydelig internasjonalt preg, tett på samfunns- og arbeidslivets behov». Det står også å lese at OsloMet skal utvikle sine lærerutdanninger til «å bli landets beste». Dette er et arbeid vi på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), forholder oss aktivt til. Etter debatten i universitetsstyret 6. mai synes det nødvendig å stille spørsmålet; Fra hvor og hvordan legger OsloMet best til rette for at lærerutdanningene skal kunne innfri et slikt mål?
På styremøtet var planer for campus Romerike til drøfting, og det ble av flere representanter gjentatt at behovene Romerike har for utdanning må avgjøre hvilke deler av OsloMet som i framtida skal lokaliseres der. Basert på den argumentasjonen ble det også pekt på lærerutdanningene.
To betimelige spørsmål blir da: Har Romerike et større behov for lærere til barnehager og skoler enn resten av Viken og Oslo? Og er det gitt at behovet for lærere i Romerike betyr god rekruttering til et studieprogram på OsloMets framtidige campus Romerike?
OsloMet har ansvar for å levere utdanning og forskning som dekker behovene for lærerutdanning på Romerike, i Oslo og store deler av Viken. I noen sammenhenger har lærerutdanningene ved OsloMet også et nasjonalt ansvar. Fakultet LUI dekker utdanning for barnehage, grunnskole, videregående opplæring yrkesfag, og er i tillegg en stor nasjonal aktør for kompetanseheving av lærere.
Oslo er en attraktiv by for studenter, og et universitet som har campus sentralt i Oslo, tiltrekker seg rimelig nok mange søkere. Selv om lærerutdanningene for barnehage og grunnskole ved campus Pilestredet har opplevd svingninger i antall søkere som del av en nasjonal nedgang, har det over tid vært god og stabil rekruttering til lærerutdanningene våre. Dette har gjort det mulig for OsloMet å tilby et svært godt og variert fagtilbud for studentene på barnehage- og skolefeltet.
I norsk grunnskole undervises det i et stort antall fag, og det skal muskler til for å kunne gi lærerstudentene muligheter for valg og fordypning på masternivå i alle disse. På samme vis er god og stabil rekruttering grunnlaget for barnehagelærerutdanningas mulighet for å tilby stor bredde i fordypningene for sine grunnutdanningsstudenter samt å videreutvikle et attraktivt masterfag i barnehagekunnskap.
Vi ser her et samspill mellom god rekruttering og muligheter for å tilby bred og variert lærerutdanning, og vi ser det dermed som god ressursforvaltning å ta vare på de rekrutteringsmulighetene som den sentrale plasseringa i Oslo gir oss.
I styredebatten ble det pekt på at lærerutdanningene kunne deles og ha to studiesteder, en i Pilestredet og en på Romerike. Lærerutdanningene er sammensatt av en rekke fag. Grunnskolelærerstudentene gjennomfører en rekke fagvalg som fører til at de ofte bytter klasser. I både grunnskole- og barnehagelærerutdanningene er det mye tverrfaglighet og flerfaglighet. Dette gjør at hele personalet brukes inn i alle deler av utdanningene.
Det å bygge opp fagmiljøer på to studiesteder er ikke forenlig med å kunne tilby full faglig bredde og dybde som er OsloMets sterkeste rekrutteringskort. Om vi som har så mange studenter, ikke klarer å tilby full faglig bredde og dybde, hvem skulle da klare det? Her har OsloMet et nasjonalt ansvar for å sikre utdanning på alle fagområder som trengs i barnehage og skole.
Med andre ord, det er ikke mulig å både opprettholde vår brede faglige profil, og samtidig kunne tilby bærekraftige utdanninger på to studiesteder. Det er dermed en fare for at vår region blir stående uten fullverdige tilbud i lærerutdanningsprogrammene. Dette må unngås! Vi har ingen ønsker om å tilby halvgode løsninger for studenter, verken i Viken eller i Oslo. Dette vil også kunne være et hinder for å bli landets ledende lærerutdanning.
Vårt mål er å opprettholde og videreutvikle bærekraftige lærerutdanninger av meget god kvalitet, og vi mener helt klart at dette best gjøres ved å være samlokalisert sentralt i Oslo der vi kan dra fordeler av rekrutteringsfortrinn som samtidig gjør oss i stand til å tilby faglig bredde og dybde til våre studenter. Det kan også nevnes at hvert år søker mange lærerstudenter om overflytting fra andre institusjoner til OsloMet nettopp som følge av bredden i fagtilbudet og lokasjonen i Oslo sentrum.
I årene etter fusjonen mellom Høgskolen i Oslo og Høgskolen i Akershus (2011) var det et sterkt press på lærerutdanningene ved OsloMet (da HiOA) om å etablere tilbud i Sandvika, i daværende Akershus, vest for Oslo. Dette ble dengang avvist av Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, med de samme argumentene vi har vist til ovenfor.
Universitetet i Sørøst-Norge sto imidlertid klare og forsøkte å etablere seg i Sandvika med et tilbud til grunnskolelærere. Det viste seg etter kort tid at det verken var rekrutteringsgrunnlag eller ressursgrunnlag for å bygge opp en attraktiv lærerutdanning der, og tilbudet måtte avvikles.
Som den kommunen som har flest barn og unge i Norge, har Oslo lang tradisjon for lærerutdanning både for grunnskolen og barnehagen. Oslo lærerskole ble etablert i 1912, Barnevernsakademiet i 1935 og Sagene lærerskole i 1945. Alle disse tre institusjonene inngikk i Høgskolen i Oslo ved etableringen i 1994 og har siden blitt samordna i Fakultet LUI ved dagens OsloMet. For oss er det et nærmest uvirkelig scenario å tenke seg at landets største universitetsby skulle være uten en offentlig lærerutdanning for barnehage og grunnskole.
I tillegg til de to lærerutdanningene i Oslo har OsloMet til nå hatt lærerutdanninger for yrkesfag på Romerike, campus Kjeller, med utgangspunkt i daværende Høgskolen i Akershus. Det er på denne bakgrunnen lærerutdanningene for barnehage, grunnskole og videregående opplæring i yrkesfag har blitt en sterk aktør på lærerutdanningsfeltet, med et nært og aktivt samarbeid med barnehager og skoler, i Oslo, på Romerike, i Asker og Bærum og i Follo-regionen. Samtidig trenger vi i enda større grad å dra lasset sammen for å kunne oppfylle OsloMet-styrets målsetting om å bli landets ledende lærerutdanning.
Fakultet LUI har som mål å skape enda sterkere faglige synergier mellom utdanning og forskning innen hele lærerutdanningsfeltet og ambisjonen vår er derfor å samle også yrkesfaglærerutdanninga i Pilestredet i Oslo. Fakultetet har vist gjennom alle år at vi sørver barnehage- og skoleeiere i og utenfor Oslo på en god måte gjennom et tett samarbeid om så vel utdanning som forskning, fra en base i Oslo.
I region Romerike har OsloMet skoler og barnehager som er aktivt med i flere av våre største forskningsprosjekter, vi har flere universitetsskoler og -barnehager på Romerike, og det gjennomføres en betydelig andel etterutdanning der, samt at lærere og barnehagelærere fra regionen deltar på våre videreutdanninger. OsloMet rekrutterer også unge fra Romerike til sine grunnutdanninger. Vil det bli like enkelt å rekruttere osloungdommen til utdanninger på Romerike? Vi tror dessverre ikke det.
Når vi lytter til opptaket fra det omtalte styremøtet, er det vår opplevelse at signalene fra styret ikke er i tråd med oppfatningene blant tilsatte og studenter ved OsloMet. Styremedlemmer behøver selvsagt ikke å være det, de har ikke et bundet mandat. De skal ta beslutninger som på best mulig måte skal ivareta OsloMets interesser.
Et spørsmål blir da om LUI har klart å bidra til å opplyse saken tilstrekkelig nok til at styrerepresentantene kjenner våre utdanninger før beslutning skal tas? Vi kunne i hvert fall ikke høre at styredebatten brakte på bane de ønsker og muligheter LUI – etter medvirkning blant de ansatte – har spilt inn. Det er skuffende, både fordi styredebatten framsto som frikobla fra dokumentasjonsgrunnlag, og fordi fakultetet har lagt ned svært mye arbeid bak all dokumentasjon som er systematisert og sendt inn.
Beslutninger som tas i denne saken, vil få store konsekvenser for OsloMets kultur, profil og ikke minst videre strategi. Og en splittelse av fagmiljøene på på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), slik flere styrerepresentanter tok til orde for, kan – slik det går fram av dette innlegget – ha svært uheldige konsekvenser for fakultetet, og dermed for OsloMet. Vi er nødt til å utnytte den sentrale og strategiske plasseringa i Oslo der vi kan sørve Oslo og Viken. Det må ikke glemmes at Oslo kommune er vår største og viktigste samarbeidspartner.
Et stort flertall av LUI-personalet har gitt ledelsen et klart signal om at de ønsker samlokalisering i Pilestredet i Oslo. Dette ønsket handler om å sikre faglig kvalitet i utdanning og forskning basert på solide fagmiljøer av en viss størrelse. Det handler om å kunne tilby studentene våre den absolutt beste utdanninga som mulig – og at vi ikke er i tvil om at en samlokalisering av fakultetets ansatte i Oslo er avgjørende for at vi skal kunne gjøre det.
Samtidig handler det om at LUI tar samfunnsoppdraget og ansvaret sitt overfor Romerike (og Viken) på største alvor. LUI har også i papirene sendt i forkant av styrebehandlinga, klart vist hvordan vi er og vil være en kraftfull aktør på Romerike selv med en plassering i Oslo.
