Borten Moe: — På høy tid at universitetskravene vurderes

Lillehammer (Khrono): Mandag ettermiddag, noen minutter over tiden, steg forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) ut av den sorte bilen, og ble ønsket velkommen av rektor Peer Jacob Svenkerud og Lillehammer-ordfører Ingunn Trosholmen (Ap).

På planen stod et møte mellom statsråden og ledelsen ved Høgskolen i Innlandet (HINN), men før det skulle førstnevnte få en grundig omvisning på Storhove. Pressen fikk delta på omvisningen, men da møtet startet like før klokken 13, ble dørene lukket for offentligheten.

Blant det som skulle diskuteres var Høgskolen i Innlandets universitetssøknad, som Khrono har skrevet om flere ganger tidligere. Like over påske kom nyheten om at leveringen av søknaden måtte utsettes for andre gang. Det hører også med til historien at HINN sommeren 2020 fikk avslag på den første søknaden sin.

akkreditering

Skal vurdere å gjøre det lettere å bli universitet

Siden den gang har flere, deriblant forsker ved OsloMet, Jan Messel, tatt til ordet for at prosessen med å gå fra høgskole til universitet er blitt for «telle-byråkratisk», kronglete og vanskelig.

I mai i år avslørte regjeringen, med Ola Borten Moe i spissen, at en ekspertgruppe skal vurdere å gjære det lettere å bli universitet.

Det er en kjent sak at Norge har Europas, og kanskje et av verdens strengeste akkrediteringssystem for at en høyere utdanningsinstitusjon skal bli godkjent som universitet.

— Det er på tide med en gjennomgang for å se om dagens system er unødvendig byråkratisk og om det er for rigide krav for å bli og forbli universitet, uttalte Borten Moe den gangen.

Svarte om akkreditering

Etter møtet med Innlandet-ledelsen mandag, fikk Khrono statsråden i tale om nettopp dette temaet.

— Et ekspertutvalg er satt ned, men hva mener forsknings- og høyere utdanningsministeren selv om dagens ordning? Er det for vanskelig å bli universitet?

— Det spørsmålet er i hvert fall verdt en refleksjon. Norge er det eneste landet i verden, i hvert fall som vi kjenner til, som har krav om fire fullverdige doktorgradsløp, svarer Borten Moe, og legger til:

— At vi etter 20 år vurderer en gang til, er på høy tid og egentlig veldig naturlig. Så skal jeg være forsiktig med å konkludere noe ennå.

— Hva vil det bety for en institusjon som Høgskolen på Innlandet å få universitetsstatus?

— Det handler nok om en kombinasjon av at man ikke ønsker å være de siste som blir det og ikke minst at det ligger mye i kvalitetsutviklingsarbeidet i prosessen ved å bli et universitet. Man kan også se konkurranseargumentet knyttet til faglige krefter og studenter, sier statsråden, og fortsetter:

— Det er lett å forstå at man ønsker å bli universitet for eksempel når det gjelder konkurranse og samhandling med utlandet.

Debatt ● jan messel

Universitetsstatus politisk skapt telle-byråkrati

— Det er mange ulike krav som må oppfylles for å bli universitet i dag, blant annet antall doktorgrader, som du selv var inne på. Hvilke av kravene ville du endret på først dersom du fikk velge?

— Det er doktorgradskravet som skiller oss mest fra verden rundt oss. Så kan det hende at vi finner ut at det er gode grunner til nettopp det, men la oss nå gå gjennom dette her først... Og så kan vi sette oss ned og ha en sivilisert diskusjon etterpå, svarer Borten Moe, som for øvrig hadde med seg datteren Ingeborg (15) på dagens tur til OL-byen.

— Hun har arbeidsuke og følger spent med, sa statsråden da han ankom campus.

— Et hav av muligheter

På vegne av datteren tidligere på dagen, benyttet ministeren muligheten til å spørre eiendomsdirekør ved Høgskolen i Innlandet, Jan Aasen, om hva som skulle til for at Ingeborg Borten Moe skal velge Høgskolen i Innlandet som studiested når hun om noen år skal ta steget inn i høyere utdanning.

— Det er et flott studiested, med et hav av muligheter, svarte Aasen.

En av mulighetene er å studere film. Underveis på omvisningen fikk Borten Moe og reisefølget hans være med inn for å se hvordan danske Thomas Staugaard (30) lå an i innspurten på en av årets hovedoppgaver.

— Er det mye jobb? spurte statsråden.

— Ja, det kan man trygt si, fikk han til svar.

Svenkerud vektla profilen

HINN-rektor Peer Jacob Svenkerud var fornøyd med hvordan statsrådbesøket og møtet artet seg på mandag.

— Det har vært et nyttig møte. Vi har hatt en en god gjennomgang av blant annet universitetsløpet vårt, og lagt vekt på profilen som vi ønsker hvis vi blir universitet, sier Svenkerud.

Om dagens akkrediteringsordning endres, vil det etter alt å dømme ha lite å si for Høgskolen i Innlandet og Høgskulen på Vestlandet, som allerede er i gang med prosessen og trolig vil ha sendt av gårde sine søknader før en eventuell endring trer i kraft.

— Hvis Innlandet skal bli et universitet, skal det være et universitet som skal være nær omgivelsene og opptatt av omgivelsenes behov, men samtidig ha et nasjonalt og internasjonalt blikk, med eksempelvis fleksible studietilbud, sier Svenkerud.