oppsigelser

Dro fra Tyskland og fikk fast NTNU-jobb i fjor, nå kan Lilith miste jobben

Lilith G. Rüschenpöhler reiste fra Tyskland for 11 måneder siden fordi hun fikk fast jobb på lærerutdanninga ved NTNU. Med kort ansiennitet er hun redd for at hun blir en av dem som blir sagt opp. 

Portrett av Lilith G. Rüschenpöhler
— Jeg kom hit for å bli, sier Lilith G. Rüschenpöhler. Blir hun oppsagt regner hun med at hun må dra. tilbake til Tyskland.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Hvis jeg blir oppsagt, vil jeg først bli veldig sint. Det vil føles litt som at NTNU lovte meg en fast jobb som ikke var fast likevel, sier førsteamanuensis Lilith G. Rüschenpöhler. 

Sammen med ektemannen reiste hun fra Tyskland til Trondheim for å starte i sin nye jobb i november i fjor. Rüschenpöhler arbeider ved naturfagseksjonen på lærerutdanninga, der inntil tre stillinger skal kuttes. Med så kort ansiennitet frykter hun at hun snart må pakke sammen tingene sine og flytte tilbake til hjemlandet. 

Slik Khrono forstår det, er ikke NTNU-ledelsen og fagforeningene enige om hva som skal legges vekt på når det skal avklares hvem som skal miste jobben, men ansiennitet er ett av flere kriterier som er nevnt. 

— Vi trives godt i Trondheim, bortsett fra det som har med den økonomiske situasjonen å gjøre. Mannen min har også funnet en jobb han liker veldig godt, og vi er fornøyde med å bo her. Vi elsket denne sommeren, det er så fint i byen. Det tar tid å finne venner, men sånn er det når vi er nye i en by, sier førsteamanuensen.

Hadde jobb, dro til Norge

Rüschenpöhler er utdannet lærer i kjemi og fransk som fremmedspråk i ungdomsskolen og videregående skole. Før hun kom til Norge, var hun postdoktor ved Ludwigsburg University of Education.

— Jeg hadde lykkes med å få fem års ekstern finansiering og det gjensto tre år. Men vi var interesserte i å dra til et annet land og syntes Norge kunne være spennende for oss, forteller hun. 

En kollega viste 35-åringen en utlysning fra NTNU. 

— Jeg var ikke helt overbevist om at jeg fikk jobben, men da jeg fikk den var jeg veldig heldig og veldig glad, sier Lilith G. Rüschenpöhler. 

I november 2023 var hun på plass på NTNUs lærerutdanning. 

— Da jeg begynte i jobben, var en av de første beskjedene jeg fikk at det kan bli oppsigelser. Da tenkte jeg at her skjer det noe jeg ikke hadde forventet. Hvorfor blir jeg ansatt hvis de ikke har penger? 

— Det var virkelig rart. 

— Virkelig vanskelig

Så gikk det mange måneder, der hun følte seg tryggere. En kollega ved naturfagseksjonen tok sluttpakke og da trodde de at de slapp unna flere oppsigelser. 

— Da de sa at enda flere må sies opp, ble vi virkelig overrasket. Da var det mange som følte seg utrygge. 1 til 3 personer kan miste jobben, ansatte som virkelig vil ha jobben sin og virkelig vil beholde den. 

Beskjeden om oppsigelser har skapt spenninger i naturfagseksjonen, sier førsteamanuensen. 

— Mange er redde nå, og noen ganger føler man en slags konkurransestemning vi ikke vil ha, men ikke kan unngå. Hvis jeg ikke blir oppsagt, så blir en annen kollega det. Det er virkelig vanskelig for oss. Vi prøver å snakke sammen, organisere oss og diskutere hva vi lurer på og hva vi er enige og uenige om. 

— Hvordan har du det på jobb nå?

— Jeg prøver å oppfylle oppgavene mine fordi jeg liker dem, og liker å forske og undervise og gjøre denne jobben. Arbeidet hjelper meg å skyve tankene til side. Samtidig er det noen ganger vanskelig, ikke bare for meg, men for mange av oss. Det er eksistensielt å være økonomisk trygg, nå kan jeg ikke være sikker på at jeg vil være det framover. 

Tøffeste var det på begynnelsen av året. Siden hun har vært kort tid i Norge, får hun ikke arbeidsledighetstrygd. Om en måned har hun vært her i ett år og da er rettighetene på plass. 

Hvorfor blir jeg ansatt hvis de ikke har penger? Det var virkelig rart.

Førsteamanuensis Lilith G. Rüschenpöhler ble fast ansatt ved NTNU november 2023.

— Jeg hadde ikke forventet at jeg kunne komme i denne situasjonen som fast ansatt. Dette har vært et år som har vært mye opp og ned. Mye positivt har skjedd, men jeg har hatt noen vanskelige tanker også. 

— Hva er planen din hvis du er en av dem som blir oppsagt?

— Jeg har fått vitnemålet godkjent, så jeg kan søke jobb som lærer i Norge. Jeg tror ikke jeg får en slik jobb fordi norsken min ikke er bra nok ennå. Får jeg beskjed om at jeg mister jobben, vil jeg kanskje søke etter jobb i Tyskland. 

Når det er sagt, har Lilith Rüschenpöhler i løpet av de 11 månedene lært seg veldig godt norsk. Hele intervjuet med henne foregår på norsk og det er unntaksvis at hun må ty til engelsk for å finne det rette ordet. 

— Bortkastede penger

Også ektemannen har lært seg norsk. Det har vært en investering de har gjort siden de vil bo i Norge. 

— Det viktigste for samfunnet må være å bruke skattepengene på en riktig måte. Utdanninga mi har vært dyr, både for det tyske og norske samfunnet. NTNU har investert i meg og betalt norskkursene for meg og mannen min. De er dyre. De har også betalt for at vi kunne flytte hit, og jeg har ikke hatt hundre prosent ansvar for undervisning i det første seminaret. Alt dette er bortkastede penger hvis jeg blir sagt opp. 

NTNU har investert i henne, men hun har også investert noe for å komme til NTNU, sier hun. 

— Jeg har investert både penger, tid og energi. Jeg er sikker på at jeg kan finne en annen jobb i Tyskland, som lærer eller hva som helst, men jeg vil ikke gjøre hva som helst. Jeg liker jobben på NTNU veldig godt, og liker meg på fagseksjonen, som jeg vil bidra til å utvikle. Jeg kom hit for å bli. 

Så ikke for seg oppsigelser

— Hva hvis du slipper å miste jobben, men at en annen kollega blir oppsagt i stedet?

— Det skaper en situasjon i fagseksjonen som er veldig uheldig. Disse spenningene der kan ødelegge mye godt, som tillit til ledelsen og at vi alle jobber sammen som team. Tap av kunnskap og ferdigheter få konsekvenser over tid. 

På NTNU deler hun arbeidstiden slik at omtrent halvparten av tiden går til forskning og den andre halvparten til undervisning. Hun underviser og forsker på kjemididaktikk, hvordan barn og voksne kan lærer kjemi og undervise kjemi. Hun underviser framtidige lærere fra første trinn på barneskolen og ut videregående. 

— Jeg hadde aldri trodd at dette med oppsigelser kunne skje i Norge, som er et slikt rikt land, sier Lilith G. Rüschenpöhler.

ntnu lilith g. rüschenpöhler institutt for lærerutdanning nyheter solveig mikkelsen oppsigelser
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS