Diskuterte kjønn. «Jævla stygge ekle mehe» var responsen

Stavanger (Khrono): — Her er det tjåka fullt, slo debattleder Tomas Sundnes Drønen fast, og så overveldet på alle dem som hadde møtt opp på et loft i lokalene til gamle Tou bryggeri torsdag kveld. Det var varmt, trangt og mangel på luft.

Det var klart for den store kanselleringsdebatten.

— Ytringsfrihetens skinnende ridder?

Wonderful World er en helt fersk nordisk festival i Stavanger med filosofi og vitenskap som overordnet tema. Fra torsdag til søndag tilbyr den om lag 80 arrangementer.

Møtelederen startet med å be Knut Olav Åmås fra Fritt Ord om å svare ja eller nei på følgende spørsmål:

— Føler du deg noen gang som ytringsfrihetens skinnende ridder godt plassert på din høye hest?

— Ja, humret Åmås, som var invitert til å holde en innledning, som de tre andre deltakerne skulle kommentere.

Professor Kristian Gundersen fra Universitetet i Oslo var der. Førsteamanuensis Kamilla Aslaksen fra Universitetet i Stavanger var der. Og lærer og skribent Mohamed Abdi var der.

— Går etter personene

Kanskje var det møtelederens uendelige antall med ja og nei-spørsmål som satte tonen. Til tross for at «kansellering» er et ord som får mange til å gå helt i taket, enten de mener det ene eller andre, ble den store kanselleringsdebatten denne torsdagskvelden en kombinasjon av alvor og humor.

Kamilla Aslaksen er blant annet aktiv i debatten rundt juridisk kjønnsskifte og har opplevd det hun oppfattet som kanselleringsforsøk. Hun forsker på ytringsfrihet i et kjønnsperspektiv.

— Kanselleringskultur er at man går etter personene snarere enn argumentene man legger fram. Motstandere blir fordømt og meninger blir kritisert.

Aslaksen beskrev en debatt på Twitter, der Aslaksen spurte hvorfor jenter ikke kan ha trygge garderober. Dette er en pågående debatt om hvorvidt menn som definerer seg som kvinner skal ha adgang til garderober og toaletter. Da fikk hun et svar tilbake med Caps Lock, altså store bokstaver, som hun siterte for publikum, og som delvis gjengis her:

« … ditt helvetes jævla stygge ekle dumme patetiske mehe! Merrhelvete!»

— Nedkjølende effekt

Aslaksen fortalte at arbeidsgiveren hennes, Høgskolen i Innlandet, også har blitt kontaktet med advarsel om at det ikke er trygt for hennes studenter at hun underviser for dem. Hun skjønte hva som kom og forberedte arbeidsgiver på forhånd. HR-avdelingene må også være forberedte på å håndtere slike henvendelser, mente hun.

— Går man etter folks nettverk og jobber, så får det en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Alle som har ytret seg i debatten jeg står i, har blitt truet og forsøkt fratatt levebrødet. Det er nok å trykke liker på Twitter, sa hun.

Metoden skal få henne til å slutte å delta i debatten, mente hun. I tillegg skal alle se hva som skjer med dem som ytrer seg.

— De som kansellerer vil skape frykt for å ytre seg.

— Ikke alle har ytringskapital

Lærer og skribent Mohamed Abdi mente ytringsrommet bør være en del av debatten.

— Vi snakker mye om ytringsfrihet, men lite om ytringsrommet. Det er greit å ha i bakhodet. Det er ikke alle som har ytringskapital, og som kan sitte på en scene og snakke til alle dere. Noen har større kostnader ved å uttale seg, og en av grunnene er hatprat, poengterte han.

Dette var også direktør Knut Olav Åmås i Fritt Ord opptatt av i sin innledning og sluttpoeng.

— Det er mange undersøkelser om unge og ytringsfriheten som viser den samme tendensen. Jeg tror det har noe med det miljøet og den tida de vokser opp i. Det er en ny mentalitet, som ikke er påført av aktivisme, sa han.

— Det slår meg at slike som Kristian (journ.anm. Gundersen) og meg oftere bør kansellere oss selv. Hvite menn over 50 har hatt sin beste tid. Vi trenger et mangfold. Noen må takke nei og heller løfte fram andre.

Sanksjoner i arbeidslivet

Åmås pekte på at kansellering kretser rundt de mest følsomme temaene.

— Det er ikke en utbredt kanselleringskultur i Norge, men i enkelte miljøer. Men det er innflytelsesrike miljøer som preger akademia, kulturliv og kjønnsaktivisme.

Han sa han var enig med Abdi som også hevdet at denne kulturen ikke var omfattende.

Åmås trakk også fram at det største ytringsfrihetsproblemet i Norge er i arbeidslivet. Han viste til forskning som viser at folk som er kritiske og blir varslere, møter mer av represalier og sanksjoner enn for 10 år siden.

— Det er et underkjent problem.

les også:

Åmås frykter for en tapt generasjon akademikere

Linné-benken

Professor Kristian Gundersen mente målet med kansellering er tankekontroll og dermed grunnleggende autoritært.

— Gjør en den minste feil i benevning, noen opererer med sju kjønn, nevner du feil kjønn, så er det: «Got You!».

En annen side av saken mente han er en overdreven tro på språket. At språket konstituerer virkeligheten.

— Da blir hatprat et kjempeproblem. Men er vi sikker på at hatprat er det? Lan Marie Berg fikk 30 000 hatmeldinger, men har vi lest dem?

les også:

Denne benken vekket sterke følelser. Slik løste de det.

Gundersen gjentok sin kritikk av at NTNU ville sparke førsteamanuensis Øyvind Eikrem.

— Innenfor akademia er den saken den mest alvorlige kanselleringssaken vi har hatt.

Han kjøpte heller ikke argumentasjonen om at folk følte seg utrygge fordi det sto en Linné-benk.

— Jeg tror ikke et øyeblikk på det. Vi kan ikke bruke en slik retorikk. Det er juks og fanteri.

Han stoppet litt før han gikk videre.

— Nå skal vi ikke si fanteri heller.

— Viktige debatter

Mohamed Abdi tok ordet.

— Jeg bor ikke langt unna Botanisk hage. Benken står der og er fin. Nå er det en plakett der og det ble en fin løsning på saken. Ingen benk er fjernet. Dette er ikke en stor sak.

— Følte du deg utrygg før den plaketten? spurte Gundersen.

— Nei, absolutt ikke, svarte Abdi.

Aslaksen mente debatter om Linne og maleriet av Leiv Eiriksson må ønskes velkommen.

— Vi må forstå hvor viktig meningsbrytning er for demokratiet. Slutter vi å bryne oss på hverandres argumenter, får vi ikke de gode svarene og de beste argumentene.