Denne benken vekket sterke følelser. Slik løste de det.

Fredag markerte Naturhistorisk museum at Carl von Linné-benken igjen er på plass i Botanisk hage i Oslo. Benken skapte debatt i fjor, etter at bydelspolitikere ville fjerne dedikasjonen til Carl von Linné fra benken.

Begrunnelsen var at sider av 1700-tallsbotanikeren Linnés arbeid var rasistisk. Linné plasserte ikke bare planter, men også mennesker, i raser.

Nå har Naturhistorisk museum besluttet at et nytt skilt skal settes opp ved benken. I den korte teksten skal man forsøke å belyse vitenskapsmannen Linné, men også de problematiske sidene ved botanikerens virke. En QR-kode skal gi folk mulighet til å lese mer via mobiltelefonen.

Teksten er ikke ferdig utformet, men blir til blant annet gjennom dialog med lokalpolitikere og lokal ungdom. Det tror Brit Lisa Skjelkvåle, direktør for Naturhistorisk museum, er en tilnærming flere museer kan lære av.

— Vi har kanskje ikke vært så bevisst mangfold blant publikum tidligere. Det gjelder nok flere enn oss, for det er er sikkert flere som har flere sider enn det de er kjent for fra vitenskapen. Dette må vi ta med oss videre, for å forstå hvordan vi skal forstå den dualismen, sa Skjelkvåle under et dialogmøte i anledning at benken ble satt ut i Botanisk hage i dag.

Du kan se et intervju med Skjelkvåle fra benken i Botanisk hage i toppen av saken.

— Bidro til en utrygg atmosfære

Gjennom dialog mellom ulike stemmer som har eller har hatt en mening om Linné-benken, ønsket museet å nærme seg en mer felles forståelse av hva man kan gjøre i dette og lignende tilfeller. Derfor inviterte de til diskusjon fredag.

Jon Aga, leder av ungdomsrådet i bydel Gamle Oslo, snakket på vegne av ungdommen i Gamle Oslo bydel. Bydelen øst i Oslo har nær 60.000 innbyggere, og av dem har nær én tredel ikke-vestlig landbakgrunn.

— Flere ungdommer reagerte på dedikasjonen. De mente den bidro til en utrygg atmosfære. Jeg var glad de tok det opp, sa Aga.

Men, understreket Aga, debattklimaet var han ikke glad for.

— Dette ble blåst opp med riksdekkende medier og av stortingspolitikere som kalte det ytterliggående vås. Jeg er redd for at episoden har gjort det vanskeligere for unge å engasjere seg i politikken, at de skal være redde for å bli behandlet på samme måte som andre som ytret seg i fjor ble, fortalte Aga.

LES OGSÅ

Bydel mener benk er eksklu­derende. Vil ha den fjernet

Håper på mer debatt om statuer og monumenter

Stian Antonsen er SV-politiker og medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo. Han deltok i debatten i fjor og fortalte at også han det er vanskelig å diskutere rasisme og historie fordi man blir satt i bås.

Antonsen fortalte også at i en bydel der mange bor trangt og uten hage, så blir Botanisk hage og de offentlige parkene folks hager. Derfor er det ikke alltid så lett å snu seg bort.

— Jeg håper vi får en debatt om framtidige statuer også, sa Antonsen.

Hashim Mayow, nestleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID) sa under debatten at han gjerne ser for eksempel statuer fjernet.

— Men hvis man velger å beholde den, så må man ta ansvar og gjøre et arbeid som skaper kunnskap. Man må vise at dette var en person som var viktig for vitenskapen, men at det var andre sider og at vi nå lever i en annen tid.

Han etterlyser at flere tar slikt ansvar.

— Vi lever i en annen tid, da må vi gjøre et arbeid. Da må man endre på budskapet på en god måte som bringer oss mer kunnskap. Kunnskap kan bidra til å redusere rasisme og oppfatning, sa Mayow.

LES OGSÅ

— Jeg elsker Linné, men jeg
er også lidenskapelig antirasist

Biologi som beviser det motsatte av rasisme

Dag O. Hessen, biolog og forfatter av boka «Carl von Linné» slo under sitt åpningsinnlegg fast at deler av Linnés arbeid var klart rasisitisk.

— Men å fjerne delen av historien er feil. Det blir en slags revisjonisme. Fjerner man alt dette, så fjerner man beviser på at verden har gått framover og at vitenskapen har gått framover, sa Hessen.

Han påpekte at den moderne biologien, som bygger blant annet på Linnés arbeid, langt på vei er det stikk motsatte av rasisme.

— Den moderne biologien gjør det motsatte. Den viser at vi alle stammer fra Afrika. Den viser at rasisme og rase er det ikke grunnlag for, sa Hessen, som senere også sa at han måtte anerkjenne at han som hvit mannlig forsker er privilegert og at man må ta andre synspunkt på alvor.

— Det finnes gatenavn og statuer som bør fjernes, sa Hessen, og siktet til mennesker som først og fremst er kjent fordi de ønsket rasediskriminering og var fremtredende raseideologer.

— Men Linné er ikke i den kategorien, sa Hessen.