Linné-bEnken

Denne benken vekket sterke følelser. Slik løste de det.

Carl von Linné-benken er tilbake på plass i Botanisk hage. Den skal få et nytt skilt der man opplyser både om Linnés vitenskapelige bidrag og hans dystre sider.

Torkjell Trædal
Tekst og video:
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag markerte Naturhistorisk museum at Carl von Linné-benken igjen er på plass i Botanisk hage i Oslo. Benken skapte debatt i fjor, etter at bydelspolitikere ville fjerne dedikasjonen til Carl von Linné fra benken.

Begrunnelsen var at sider av 1700-tallsbotanikeren Linnés arbeid var rasistisk. Linné plasserte ikke bare planter, men også mennesker, i raser.

Nå har Naturhistorisk museum besluttet at et nytt skilt skal settes opp ved benken. I den korte teksten skal man forsøke å belyse vitenskapsmannen Linné, men også de problematiske sidene ved botanikerens virke. En QR-kode skal gi folk mulighet til å lese mer via mobiltelefonen.

Brit Lisa Skjelkvåle, direktør for Naturhistorisk museum

Teksten er ikke ferdig utformet, men blir til blant annet gjennom dialog med lokalpolitikere og lokal ungdom. Det tror Brit Lisa Skjelkvåle, direktør for Naturhistorisk museum, er en tilnærming flere museer kan lære av.

— Vi har kanskje ikke vært så bevisst mangfold blant publikum tidligere. Det gjelder nok flere enn oss, for det er er sikkert flere som har flere sider enn det de er kjent for fra vitenskapen. Dette må vi ta med oss videre, for å forstå hvordan vi skal forstå den dualismen, sa Skjelkvåle under et dialogmøte i anledning at benken ble satt ut i Botanisk hage i dag.

Du kan se et intervju med Skjelkvåle fra benken i Botanisk hage i toppen av saken.

— Bidro til en utrygg atmosfære

Gjennom dialog mellom ulike stemmer som har eller har hatt en mening om Linné-benken, ønsket museet å nærme seg en mer felles forståelse av hva man kan gjøre i dette og lignende tilfeller. Derfor inviterte de til diskusjon fredag.

Jon Aga, leder av ungdomsrådet i bydel Gamle Oslo, snakket på vegne av ungdommen i Gamle Oslo bydel. Bydelen øst i Oslo har nær 60.000 innbyggere, og av dem har nær én tredel ikke-vestlig landbakgrunn.

— Flere ungdommer reagerte på dedikasjonen. De mente den bidro til en utrygg atmosfære. Jeg var glad de tok det opp, sa Aga.

Men, understreket Aga, debattklimaet var han ikke glad for.

— Dette ble blåst opp med riksdekkende medier og av stortingspolitikere som kalte det ytterliggående vås. Jeg er redd for at episoden har gjort det vanskeligere for unge å engasjere seg i politikken, at de skal være redde for å bli behandlet på samme måte som andre som ytret seg i fjor ble, fortalte Aga.

Jon Aga, leder av ungdomsrådet i bydel Gamle Oslo (til venstre) og SV-politiker i bydelen Stian Antonsen.

Håper på mer debatt om statuer og monumenter

Stian Antonsen er SV-politiker og medlem av bydelsutvalget i Gamle Oslo. Han deltok i debatten i fjor og fortalte at også han det er vanskelig å diskutere rasisme og historie fordi man blir satt i bås.

Antonsen fortalte også at i en bydel der mange bor trangt og uten hage, så blir Botanisk hage og de offentlige parkene folks hager. Derfor er det ikke alltid så lett å snu seg bort.

— Jeg håper vi får en debatt om framtidige statuer også, sa Antonsen.

Hashim Mayow, nestleder i Samarbeid for inkluderende dialog (SID) sa under debatten at han gjerne ser for eksempel statuer fjernet.

— Men hvis man velger å beholde den, så må man ta ansvar og gjøre et arbeid som skaper kunnskap. Man må vise at dette var en person som var viktig for vitenskapen, men at det var andre sider og at vi nå lever i en annen tid.

Han etterlyser at flere tar slikt ansvar.

— Vi lever i en annen tid, da må vi gjøre et arbeid. Da må man endre på budskapet på en god måte som bringer oss mer kunnskap. Kunnskap kan bidra til å redusere rasisme og oppfatning, sa Mayow.

Biologi som beviser det motsatte av rasisme

Dag O. Hessen, biolog og forfatter av boka «Carl von Linné» slo under sitt åpningsinnlegg fast at deler av Linnés arbeid var klart rasisitisk.

Dag O. Hessen, biolog ved Universitetet i Oslo.

— Men å fjerne delen av historien er feil. Det blir en slags revisjonisme. Fjerner man alt dette, så fjerner man beviser på at verden har gått framover og at vitenskapen har gått framover, sa Hessen.

Han påpekte at den moderne biologien, som bygger blant annet på Linnés arbeid, langt på vei er det stikk motsatte av rasisme.

— Den moderne biologien gjør det motsatte. Den viser at vi alle stammer fra Afrika. Den viser at rasisme og rase er det ikke grunnlag for, sa Hessen, som senere også sa at han måtte anerkjenne at han som hvit mannlig forsker er privilegert og at man må ta andre synspunkt på alvor.

— Det finnes gatenavn og statuer som bør fjernes, sa Hessen, og siktet til mennesker som først og fremst er kjent fordi de ønsket rasediskriminering og var fremtredende raseideologer.

— Men Linné er ikke i den kategorien, sa Hessen.

rasisme carl von linné dag o. hessen naturhistorisk museum nyheter botanisk hage brit lisa skjelkvåle
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS