Norsk visum­byråkrati knuste Jegors studiedrøm

Serbia (Khrono): — Drar jeg tilbake til Russland, blir jeg umiddelbart mobilisert til krigen i Ukraina, sier Jegor Rebrikov (26).

Planen var aldri å ende opp her, boende på et lite og for lengst nedlagt småbruk på den serbiske landsbygda.

Rebrikov skulle i dag vært inne i sitt andre semester som bachelorstudent ved barnehagelærer ved UiT Norges arktiske universitet, og gått rundt i tromsømarka på langrennsski i helgene.

Studieplassen var sikret. Rektor garanterte for finansieringen. Men et intrikat visumbyråkrati har foreløpig satt en stopper for Rebrikovs studieplaner.

Måtte rømme hjemlandet

Jegor Rebrikov er en av de mange titusener av unge russiske menn som de siste årene har rømt fra Russland. Da Russland i februar 2022 gikk til fullskalakrig mot Ukraina, studerte Rebrikov programmering ved statsuniversitetet i Moskva, der han er født og oppvokst.

Da tvangsmobiliseringen til det russiske forsvaret kom høsten 2022, gikk han i dekning. Først gjemte han seg hos venner mens rekrutteringsoffiserene forsøkte å få tak i ham. Deretter reiste han ut av landet, først til Georgia og Tyrkia, før han endte opp i Serbia, et land der russiske statsborgere ikke trenger visum for å reise til.

Flere ganger kom offiserer til hans foreldres hjem i Moskva med innkalling til det militære høsten 2022. 26-åringen, som avtjente sin militære verneplikt i en av den russiske hærens luftvernavdelingen i byen Vladimir øst for Moskva, var ettertraktet for å kjempe i Ukraina.

En fortid i Tromsø

Så hvordan skulle en 26 år gammel student fra Moskva, på flukt fra russisk mobilisering, ende opp med å komme inn på barnehagestudiet i Tromsø?

På nesten flytende norsk forklarer Rebrikov om sin snart to og et halvt år lange reise på flukt fra hjemlandet, og drøm om å komme til Norge for å studere:

— I 2008 kom jeg sammen med mine foreldre og min bror til Tromsø. Min mor, Olga, hadde fått en postdoktorstilling ved universitetet. Jeg startet på Borgtun barneskole, et steinkast unna universitetscampus, minnes Jegor.

I nesten fire år ble familien boende i Tromsø. Der ble de kjent med Laura Janda, professor i russisk. Jegors mor og Janda publiserte flere vitenskapelige artikler sammen. Kontakten ble opprettholdt også etter at familien dro tilbake til Moskva i 2012.

Nominert til program

Da krigen i Ukraina var en realitet i 2022, visste Janda at Jegor Rebrikov var i fare. Hun tok derfor initiativ til å nominere 26-åringen til Students at risk-programmet til Utenriksdepartementet (se faktaboks).

— Jeg visste at han var politisk aktiv og i fare i Russland, sier Janda.

Nåløyet for å bli godkjent som Students at risk-kandidat er trangt. Studenten må være i gang med studiene i sitt hjemland og være politisk aktiv. Programmet gjør det mulig for studentaktivister å fullføre høyere utdanning i Norge, hvis de av sikkerhetsmessige årsaker på grunn av sitt menneskerettighetsengasjement ikke kan fortsette studiene i hjemlandet.

Rebrikovs søknad gikk til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir. Han oppfylte alle krav.

— Vi forberedte oss til å ta imot Rebrikov her i Tromsø, sier Janda.

Så forsvinner pengene

Men så skjer noe uventet. Fredag før påske våren 2024 får Janda beskjed om at Utenriksdepartementet trekker tilbake støtten for russiske studenter i Students at risk-programmet grunnet budsjettkutt.

— Jeg går da til rektor og sier: «Se på dette, her har vi en student som var godkjent for opptak, men så har Utenriksdepartementet ombestemt seg om finansieringen av russiske studenter. Dette er så urettferdig». Jeg foreslo derfor at universitetet kunne bruke av egne midler til å finansiere Rebrikov, sier Janda.

Rektor blar opp 

Universitetet hadde på dette tidspunktet allerede satt av ti millioner kroner for å hjelpe studenter og forskere som er «kommet i en vanskelig situasjon» etter den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Dette gjelder både russiske og ukrainske statsborgere, forteller UiT-rektor Dag Rune Olsen, som mener at Rebrikovs sak opplagt var en slik vanskelig situasjon.

— Vi så det som lite formålstjenlig med et opphold i Rebrikovs studier på grunn av manglende finansiering av russiske studenter i programmet. Derfor sa vi at vi selv betaler for Rebrikov fram til at støtten fra Utenriksdepartementet gjenopptas, sier Olsen.

Så begynner visumtrøbbelet

Men da startet utfordringene: Siden Rebrikov ikke lenger er en Students at risk-kandidat betalt av Utenriksdepartementet, men en «normal» student, betalt av UiT, vil ikke UDI gi 26-åringen oppholdstillatelse i Norge.

Det er normalt langt strengere krav for å få ordinært studentvisum til Norge enn gjennom Students at risk-programmet. Det er ikke sannsynlig at Rebrikov vil forlate Norge når studiene er ferdige, skriver Utlendingsnemnda, og derfor kan ikke 26-åringen gis et ordinært studentvisum og midlertidig opphold i Norge:

«UNE konkluderer med at klageren ikke oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse som student», står det i det endelige avslagsbrevet fra Utlendingsnemnda, som kom i desember.

Gjennom hele fjor sommer og høst forsøkte Rebrikov og hans støttespillere ved UiT å argumentere overfor UDI og UNE at Rebrikov er en forfulgt studentaktivist, som har flyktet Russland.

At han har fått studieplass ved UiT. At UiT selv ønsker å betale for Rebrikovs opphold i Norge.

Men til ingen nytte.

— Dette framstår som i overkant byråkratisk, verken mer eller mindre. Jeg skjønner at det er ulike budsjettposter i offentlig sektor og at det følger ulike føringer med de ulike postene. Men vi må alltid ha med oss om hvorfor vi gjør dette, sier rektor Dag Rune Olsen, og legger til:

— Det blir feil om byråkratiske kjøreregler hindrer det overordnede målet som vi alle er enige om.

— Dette er jo norske statlige penger uansett. Det burde vel ikke spille noen rolle fra hvilket offentlig budsjett disse pengene kom fra, sier Rebrikov.

Kostnad: 9 millioner årlig

146 personer har kommet til Norge på Students at risk-programmet siden oppstart i 2014. 20 nye starter sine studier høsten 2025. Halvparten av disse har kommet fra tre land: Zimbabwe, Tyrkia og Russland.

Programmet har kostet i gjennomsnitt i underkant av ni millioner kroner årlig fra 2014 til 2024.

«De siste årene har opptaket av studenter vært høyere enn tidligere, og budsjettet for 2025 er på 16 millioner kroner», skriver Ragnhild Tungesvik, direktør for høyere utdanning og forskning i HK-dir, i en e-post som er sendt ut fra direktoratets kommunikasjonsavdeling.

Khrono har spurt Utenriksdepartementet om hvorfor finansieringen av russiske studenter forsvant fra Students at risk-programmet i fjor:

«Russland er fremdeles omfattet av ordningen. Utenriksdepartementet innvilget støtte til opptak av studenter fra Russland høsten 2023. Disse studentene mottar fremdeles støtte til sitt studieløp gjennom Students at Risk-ordningen som forvaltes av HK-dir. Det var planlagt å støtte et nytt opptak av studenter fra Russland høsten 2024, men opptaket lot seg ikke gjennomføre som resultat av reduserte budsjetter».

«Det er ikke satt av midler fra UD til et nytt opptak av studenter i 2025. Vi er i løpende dialog med HK-dir om støtte til framtidige opptak», skriver Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling i en e-post til Khrono.

Tror ikke Jegor vil dra hjem

«Returforutsetning» er et ord som gikk igjen da Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda begrunnet hvorfor Jegor Rebrikov ikke får visum til Norge.

«Klageren får ikke en midlertidig oppholdstillatelse som student i Norge fordi det ikke er sannsynlig at klageren vil forlate Norge ved tillatelsens utløp», skrev Utlendingsnemnda i avslagsbrevet i desember.

UDI sier at «det skal mye til for at disse søknadene blir avslått på grunnlag av en returvurdering» dersom Rebrikovs studier i Tromsø hadde vært betalt av Utenriksdepartementet, og som del av Students at risk, og ikke universitetet selv.

«Student at risk er et stipendprogram som er finansiert av Utenriksdepartementet og administreres av Direktoratet for høyere utdanning og ferdigheter (HK-dir). Programmet har derfor et sterkt formål. Dersom en student er tatt opp gjennom denne studieprogramordningen skal det mer til for at søknaden blir avslått på grunnlag av en returvurdering sammenlignet med studenter som ikke er omfattet av ordningen», skriver Christiane Heffermehl Lange, enhetsleder i opphold i UDI, i en e-post til Khrono.

— Studenten er den samme, studiet er det samme. Men siden Jegor Rebrikov får sine utgifter dekket av UiT, og ikke UD/HK-dir, får han ikke visum til Norge. Han mener dette er urimelig. Hva er deres kommentar til det?

«UDI har vurdert søknaden konkret og fulgt praksis for lignende saker. UNE er også enig i UDIs vurdering», svarer Lange

Nekter å gi opp

Laura Janda har i månedsvis jobbet for å forsøke å få omgjort Jegors visum-nei til Norge. Hun har fremdeles et håp om at Jegor Rebrikov skal få komme til Tromsø.

— Jeg ønsker ikke å gi opp. Det er et menneske her. Det er titusenvis av personer som Jegor i lignende situasjoner. Men om vi kan redde en, betyr dette mye, sier Janda.

— Å ikke gi Jegor visum, er en gave til Putin. Da kan Putin si: «Vesten bryr seg ikke om oss, de liker ikke russere i vesten». Denne saken her bidrar kun direkte inn i Putins propagandaapparat.

— Spørsmålet vi må stille oss er: Hvor ønsker vi å ha unge russiske menn? Ved fronten i Ukraina eller i et klasserom på universitetet?

Sier han vil tilbake

Rebrikov er tydelig på at han skal tilbake til Russland, når den politiske situasjonen tilsier det. Men drar 26-åringen tilbake nå, er sjansene veldig store for at han blir mobilisert til den russiske angrepskrigen i Ukraina.

— Jeg er politisk aktivist i Russland. Jeg har avtjent verneplikt i den russiske hæren. Setter jeg mine bein i Russland nå, blir jeg umiddelbart sendt til fronten, sier han.

Jegor var i mange år aktiv i kampen mot en stor utbygging av et boligkompleks i eget nabolag sør i Moskva. Saken vakte stor oppsikt, siden eiendomskjempen ville bygge ned bydelenes eneste leke- og sportsplass for barn og unge. Aktivistene vant til slutt fram, men aktivistene ble utsatt for press og arrestasjoner fra politiet. 26-åringen har også i flere år jobbet frivillig i menneskerettsprosjektet Avtozak Live, som dekker protester, valgfusk og statsvold i Russland.

— Hva vil du si til de som kanskje mener at du kun vil ha en utdanning i Norge for å få opphold i landet etterpå?

— Hele familien min bor i Russland. Mine besteforeldre er gamle og trenger hjelp. Det var familien som gjorde at vi flyttet tilbake til Russland etter fire år i Tromsø. Jeg savner Russland hver dag, og min familie og venner. Jeg savner ikke det politiske systemet i Russland, det er autoritært og udemokratisk.

Forsøker å finne studier andre steder

Han holder døra på gløtt for studier i Norge, men innser at sjansene er små, spesielt siden Utenriksdepartementet ikke setter av midler til russiske studenter for 2025 heller. Forsøk på å søke studier i andre land, som Frankrike, har heller ikke ført fram. Norge ville vært et perfekt sted for meg, siden jeg snakker norsk, sier Rebrikov.

— Jeg forsøker nå å finne meg studieplass i Serbia, men det er vanskelig. Universitetene her er stengt grunnet de store protestene. Jeg snakker heller ikke serbisk. Jeg prøver å finne studier på engelsk, men problemet er at alle de engelske programmene i dette landet er dyre.

— Har dere gitt opp å få denne studenten til UiT, Dag Rune Olsen?

— Vi har henvendt oss til myndighetene. Vi har gitt beskjed om hva vi mener. Vi kan betale for hans opphold, men vi kan ikke gi oppholdstillatelse. Vi har få verktøy igjen i vår kasse. Men det er alltid lov for politikere å engasjere seg. Det skjer jo i enkelte tilfeller, sier Olsen.