Oljekritisk forskning «faller mellom alle stoler»

Kårene for kritisk klimaforskning er ikke så gode i oljenasjonen Norge, mener flere klimaforskere.

Ny kritikk av Forskningsrådet har dukket opp i kjølvannet av at den såkalte Rystad-rapporten ble publisert. Rapporten, som er finansiert av Norsk olje og gass, konkluderer med at kutt i norsk oljeproduksjon vil gi «et marginalt kutt» i globale klimagassutslipp, men samtidig vil kutt i norsk gassproduksjon gi økte utslipp.

Hadde det vært like enkelt å få til fri og uavhengig forskning på det samme? Nei, mener flere Khrono har snakket med.

Professor i samfunnsøkonomi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Knut Einar Rosendahl, har sammen med blant andre Statistisk sentralbyrå søkt Forskningsrådet om midler til å undersøke omtrent det samme som Rystad-rapporten ved to anledninger.

— Det handlet blant annet om å finne ut om det er et bra klimatiltak eller ikke å redusere oljeproduksjonen i Norge og andre land, sier Rosendahl til Khrono.

Faller mellom to stoler

Rosendahl mener ikke at han har blitt behandlet urettferdig med det systemet som finnes i dag. Det er som kjent svært høy konkurranse om midlene til Forskningsrådet, og det er vanlig å få avslag.

Problemet, mener han, er at det ikke finnes noen programmer som passer for et slikt prosjekt.

— Vi søkte innenfor det som kalles banebrytende forskning. Da søker man ikke på et konkret program, så konkurransen er beinhard. Vi har søkt to ganger. Begge gangene har vi fått karakteren 6 av 7. Jeg ser ingen grunn til å tro at avslaget er av politiske grunner, men jeg skulle gjerne sett at det fantes noen forskningsprogrammer som passet å søke under, sier han.

Rosendahl mener at verken klima-, petroleum, eller energiprogrammet passer.

— Klima- og energiprogrammene fokuserer på klimautslipp i Norge. Vårt fokus er hvordan norsk petroleumsproduksjon påvirker utslipp globalt. Den type prosjekt passer ikke inn. Denne problemstillingen faller mellom to stoler, sier han.

Mye forskning blir ikke gjennomført

Også seniorforskeren ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Lars H. Gulbrandsen, mener denne typen forskning faller mellom to stoler, eller som han sier «mellom alle stoler».

Han kritiserte nylig Forskningsrådets utlysninger og ordninger for prosjektstøtte i Aftenposten, og mener at mulighetsrommet for å drive med maktkritisk forskning har blitt mindre og mindre de siste årene.

Brukermedvirkning

Frykter at den maktkritiske klimaforskningen står i fare

— Rosendahls opplevelse er akkurat den problematikken jeg peker på i min kronikk i Aftenposten. Utlysningene til Forskningsrådet er i svært stor grad brukerorienterte. Det er i større grad enn før krav om at forskningen skal ha brukermedvirkning, og de er ofte ikke interesserte i at det forskes på ting som ikke er matnyttige for dem, sier han.

Forskningsrådet har satt krav om at brukere, det være seg næringslivet, innbyggere eller myndigheter, i større grad skal involveres i flere og flere av forskningsprosjektene rådet finansierer. Poenget er at det skal bidra til å øke relevansen av forskningen.

Som Gulbrandsen poengterer er det trolig flere aktuelle «brukere» i dette tilfellet som ikke vil være interessert i kritisk klimaforskning.

Men den kan likevel være nyttig for samfunnet og for politikere, mener han.

— Det å avdekke hvilken makt for eksempel oljenæringen har, og hvilken innflytelse de har på klimapolitikken, oljeskatten og letepolitikken. Men den typen forskning blir fort ikke gjennomført, slik Forskningsrådet nå er rigget, sier han.

Aksjon

Begeret rant over for de tre professorene. Nå har de startet underskrifts­kampanje

— Har et problem

Gulbrandsen forteller at den typen forskning det her er snakk om, gjerne er litt for empirisk og problemfokusert til at det når opp når man søker innen forskerprosjekt når man søker om fri prosjektstøtte fra Forskningsrådet.

— Så treffer det heller ikke for programutlysningene til Forskningsrådet, sier også han.

Gulbrandsen tror Norsk olje og gass er fornøyde med konklusjonen til Rystad-rapporten, som de finansierte.

— Men hvis forskere ønsker å søke Forskningsrådet om lignende prosjekter, hvor går de da?

Han mener det er et poeng å se på hvordan Forskningsrådet er finansiert.

— Olje- og energidepartementet bidro i 2020 med 840 millioner kroner. Det er ganske mye penger. Det departementet er ikke interessert i en type maktkritisk forskning på oljeindustrien, men mer tekniske og industrielle prosjekter. Det er ikke deres mandat å støtte samfunnskritiske analyser av oljenæringen, som for eksempel å undersøke om globale utslipp av klimagasser øker eller faller dersom Norge kutter i sin oljeproduksjon.

— Når heller ikke andre utlysninger i Forskningsrådet er relevante for denne typen forskning, mener jeg at vi har et problem, sier han.

Kritiserer Forskningsrådet

Gulbrandsen mener Forskningsrådet ikke bør undervurdere sin egen rolle som forskingspolitisk rådgiver, selv om de jo må følge regjeringens og departementenes prioriteringer.

— Jeg er ikke sikker på at Forskningsrådet gir de riktige rådene på dette feltet, og jeg vet ikke om de har tatt ordentlig innover seg dette problemet. Forskningsrådet har en viss grad av frihet og autonomi når det gjelder hvordan utlysninger og prosjekttypene skal se ut. De senere årene syns jeg pendelen har svinget veldig langt i retning av brukerorientering, medvirkning og styring, sier han.

Dermed er det etterspørselen til brukerne som bestemmer hva det skal forskes på, og til en viss grad hva det ikke skal forskes på.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Bør vi fortsette å finansiere forskning på petroleum?

Knut Einar Rosendahl sier han gjerne skulle sett at det var litt mer rom for å få penger til annen type klimaforskning.

— Jeg mener dette temaet er veldig viktig for Norge. Det er synd at det ikke passer inn i noe program hos Forskningsrådet. Det er også vanskelig å få penger til prosjekter som ikke involverer brukerne, sier han.

— Hvordan er balansen mellom penger til oljeforskning og penger til klimaforskning?

— Jeg har ikke full oversikt, men vil tro at det er minst like mye penger som går til forskning på klima og ren energi, som på oljeutvinning. Jeg syns uansett det er relevant å spørre om vi skal fortsette med offentlig finansiering av forskning på petroleum, når vi jo ønsker en overgang, sier han.