Brukermedvirkning

Frykter at den maktkritiske klimaforskningen står i fare

Lars H. Gulbrandsen er redd for at Forskningsrådets krav til brukermedvirkning i prosjekter, vil føre til mindre maktkritisk forskning.

Forsker Lars Gulbrandsen tror de hadde fått et annet resultat av forskningen sin på vindmøller om de hadde søkt midler i dag enn det de fikk for noe år siden.
Jan Willie Olsen
Tekst: Jan Willie Olsen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Seniorforskeren ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) gikk flere runder med seg selv før han bestemte seg for å skrive en kronikk i Aftenposten, der han kritiserer Forskningsrådets utlysninger og ordninger for prosjektstøtte.

«Kan det tenkes av Forskningsrådet vil støtte et maktkritisk forskningsprosjekt om oljenæringens påvirkning på norsk klimapolitikk og næringens rammebetingelser? Jeg tror at svaret er nei» skriver han i kronikken.

— Dersom man samarbeider med noen, er det ikke så lett å gå ut i media og kritisere dem, sier seniorforsker Lars H. Gulbrandsen.

Han mener at dette henger sammen med forskningspolitiske prioriteringer og endringer i Forskningsrådets utlysninger og krav til brukermedvirkning i forskningsprosjekter.

Må ha med aktører de forsker på

Overfor Khrono trekker han fram et eksempel fra sin egen forskerhverdag.

Han var leder for et prosjekt som undersøkte konsesjonsprosessen for vindkraftanlegg i Norge. Der fant de blant annet ut at i praksis har kommunene liten innflytelse på planleggingen og byggingen av vindkraftverk når Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) først har gitt konsesjon til utbygging.

Dermed kunne kommuner ofte ende opp med mye høyere turbiner enn forventet og endret plassering av turbiner og tilførselsveier.

— Det var et prosjekt uten brukermedvirkning som vi fikk støtte til i 2016. I det prosjektet har vi vært ganske kritiske til NVEs håndtering av miljøhensyn og lokal medvirkning i konsesjonsbehandlingen, sier han, og legger til:

— Med dagens utlysninger i Forskningsrådet måtte vi nok i realiteten hatt med NVE på dette prosjektet for å ha en sjanse til å få finansering. Da kunne de ha påvirket hvordan vi la opp forskningsprosjektet og hva vi gikk ut med i det offentlige ordskiftet, sier Gulbrandsen.

Mulighetsrommet blir mindre og mindre

Han understreker at han ikke er imot at slike aktører er med på forskningsprosjekter.

Han er selv med på et nytt vindkraftprosjekt ved Fridtjof Nansens Institutt, finansiert av Forskningsrådet, der de nå nettopp har NVE og andre brukere med på laget.

— Og det er også nyttig og verdifullt for oss forskere. Vi kan ikke bare være samfunnskritiske, men jeg mener at vi trenger både den brukerorienterte og den samfunnskritiske forskningen, sier han.

— Problemet er at mulighetsrommet for å drive med maktkritisk forskning har blitt mindre og mindre de siste årene, sier Gulbrandsen.

Vil ikke miste debattrommet

Da vindkraftdebatten gikk for fullt i 2019 og 2020 var Gulbrandsen på en rekke seminarer og forskningen deres fikk mange medieoppslag.

Dersom de hadde funnet kritikkverdige forvaltningspraksis i dag, er han redd for at det heller hadde blitt noe man stort sett ville diskutert med brukere på bakrommet, og ikke i det offentlige rom.

— Om brukere skal bestemme hva som forskes på - og ikke minst hva som ikke er interessant å forske på, så står vi i fare for å miste den kritiske forskningen, sier han.

— Dersom man samarbeider med noen, er det ikke så lett å gå ut i media og kritisere dem. Da tar man heller debatten internt, noe som ville vært et tap for det offentlige ordskiftet, sier forskeren.

«Resultatet er at den maktkritiske forskningen på klima, energi, miljø og natur står i fare for å forvitre. Det vil bli et tap både for politiske beslutningstagere – som er de reelle brukerne av denne forskningen – og for den offentlige debatten om klima- og naturkrisen.», skriver han avslutningsvis i kronikken.

Hadde betenkeligheter

Gulbrandsen har fått mange og gode tilbakemeldinger på kronikken og mange forskere kjenner seg igjen i det han skriver, forteller han.

Men han hadde også noen betenkeligheter med å starte en slik debatt. Det var administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveits innlegg i Aftenposten 11. august som trigget han til å skrive kronikken.

—Hun skrev blant annet om vinn-vinn-løsninger i klimapolitikken, men problematiserte ikke at næringslivsaktører og andre brukere ofte kan være sterkt imot klimapolitiske virkemidler som vi vet virker.

— Og det er nettopp dette som er noe av problemet når Forskningsrådet krever brukervirkning i de fleste av prosjektene våre, sier Gulbrandsen.

Problemer er at den samfunnskritiske forskningen på klima og miljø faller mellom to stoler, mener Gulbrandsen.

«Den er ikke brukervennlig nok til at den lar seg gjennomføre i samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning. Men den når heller ikke opp i den harde konkurransen om fri prosjektstøtte. Til det er forskningsspørsmålene som regel for problemfokuserte og anvendte og prosjektene for lite teoretiske eller metodisk nyskapende til å få støtte» skriver han.

Han sier at det koster litt å gå ut med denne kritikken.

— Man håper jo på at man ikke sager av greinen man sitter på. For jeg som alle er avhengig av et godt forhold til mulige brukerpartnere i nye søknader til Forskningsrådet, slår han fast.

lars h gulbrandsen fridtjof nansens institutt fri forskning forskning nyhetsvarsel nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS