Debatt ● Erlend Sæther

Det trengs et nytt opptaks­system til høyere utdanning

Følg anbefalingene til opptaksutvalget og øk antall studieplasser på medisin, mener Norsk medisinstudentforening. Her er deres ønsker for et nytt opptakssystem.

Dagens opptakssystem fører både til at mange studenter har høy gjeld når de begynner, og at de starter seinere i livet enn nødvendig, skriver kronikkforfatteren. Her markeres studiestart ved Universitetet i Oslo.
Erlend Sæther
Leder, Norsk medisinstudentforening (Nmf) Erlend Sæther
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det trengs et nytt opptakssystem til høyere utdanning. Dagens system fører både til at mange studenter har høy gjeld når de begynner, og at de starter seinere i livet enn nødvendig.

Når dette systemet skal endres, peker vi i Norsk medisinstudentforening (Nmf) på anbefalingene til Opptaksutvalget, som la frem sine anbefalinger før jul i fjor. Disse vil ha flere gunstige konsekvenser for vårt studium. 

Norsk medisinstudentforening støtter: 

Innføring av en generell opptaksprøve til høyere utdanning:

Denne prøven tester generelle kunnskaper i fag som matte, logikk, norsk og engelsk. Den erstatter muligheten for å ta opp karakterer i fag fra videregående man allerede har gjennomført. Om man går fra å ta opp mange karakterer på videregående nivå, og heller innfører én generell opptaksprøve, vil det gjøre prosessen vesentlig enklere for dem som først etter videregående finner ut at de ønsker å bli lege. De vil ikke lenger måtte ta opp rundt 20 ulike fag på privatskoler, men kan heller ta ett forberedelseskurs for den generelle opptaksprøven. En svensk frisør fikk for eksempel mulighet til å begynne på medisinstudiet kort tid etter hun sluttet som frisør, på grunn av den svenske versjonen av denne opptaksprøven. 

Innføring av kvoter:

Vi vil heller ha et system der man setter av et visst antall studieplasser til en gruppe, i stedet for å gi tilleggspoeng til denne gruppen. Tilleggspoeng kan gi store utslag på studier som krever høy poengsum. For eksempel kan man gå fra overvekt ett kjønn, til stor overvekt av et annet kjønn, etter innføring av tilleggspoeng.

En annen positiv virkning av å fjerne tilleggspoeng, er at man unngår at kommende medisinstudenter som har høyt nok karaktersnitt for å komme inn på studiet, likevel må vente i flere år for å få nok alderspoeng.

Vi har god erfaring med kvotering til medisinstudiet. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er 60 prosent% av studieplassene satt av til søkere med nordnorsk bakgrunn, og fem plasser er satt av til søkere med samisk språkkompetanse. Dette er gode ordninger der man får rekruttert flere leger til landsdelen, og sørger for å utdanne leger som kan hjelpe samiske pasienter på eget språk.

Mulighet for innføring av studiespesifikke opptaksprøver:

Dette kan være kunnskapstester eller andre tester for å finne godt egnede kandidater. Testene må være forutsigbare og informeres godt om før en eventuell implementering. Det er ikke én spesifikk prøve vi peker på, men vi er generelt sett positive til at det kan åpnes for kunnskapstester eller andre måter å velge ut egnede kandidater til å bli lege. Vi vil vurdere hva vi mener om spesifikke forslag til slike prøver når det blir aktuelt.

Det er viktig å presisere at disse tiltakene ikke vil gjøre det enklere å komme inn på medisinstudiene i Norge, det eneste som kan bidra til det, er å øke antall studieplasser. Men, dette er tiltak som vil gjøre søknadsprosessen til medisinstudiet smidigere, og kan føre til at vi får en framtidig legestand som speiler i samfunnet i større grad.

Dessverre viser regjeringen liten vilje til å lytte til faglige råd innenfor høyere utdanning.

Som et eksempel har regjeringen valgt å legge alle nye studieplasser i medisin til Tromsø. Det gjør at de har sprengt kapasiteten ved UiT, samtidig som de ikke tildeler noen studieplasser til de tre universitetene som innstendig ber om studieplasser. Grimstadutvalget utredet UiT til å kunne håndtere maksimalt 25 studieplasser fra daværende nivå. De har fått 65. Universitetet i Bergen (UiB) hadde kapasitet til å utdanne 120 leger ekstra. De har fått 20 studieplasser.

Det viser seg nå, ikke overraskende, at UiT ikke har auditoriekapasitet nok til de kommende medisinstudentene. Samtidig må UiB sette sine planer om å utdanne leger i Haugesund og Førde fra 4. til 6. studieår på vent, ettersom regjeringen ikke tildeler dem studieplasser til det. Det svekker rekrutteringen av leger til Haugalandet/Sunnhordland og Sogn og Fjordane.

Alt dette har skjedd samtidig som regjeringen kutter i turnusstillinger (LIS1) for nyutdannede leger, stillinger det allerede er mangel på. Dermed hjelper det lite å øke antall plasser på medisinstudiet på legemangelen, når mange ferdigutdannede medisinstudenter ikke får turnusstilling.

Denne regjeringen har store muligheter til å forbedre medisinutdanningen.

Et godt sted å starte er å følge anbefalingene til opptaksutvalget, øke antall studieplasser på medisin ved UiB, UiO og NTNU og selvfølgelig å øke antall LIS1-stillinger. 

norsk medisinstudentforening meninger erlend sæther debatt opptak opptakssystem opptaksutvalget
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS