Debatt ● Erlend Sæther
Det trengs et nytt opptakssystem til høyere utdanning
Følg anbefalingene til opptaksutvalget og øk antall studieplasser på medisin, mener Norsk medisinstudentforening. Her er deres ønsker for et nytt opptakssystem.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det trengs et nytt opptakssystem til høyere utdanning. Dagens system fører både til at mange studenter har høy gjeld når de begynner, og at de starter seinere i livet enn nødvendig.
Når dette systemet skal endres, peker vi i Norsk medisinstudentforening (Nmf) på anbefalingene til Opptaksutvalget, som la frem sine anbefalinger før jul i fjor. Disse vil ha flere gunstige konsekvenser for vårt studium.
Norsk medisinstudentforening støtter:
Innføring av en generell opptaksprøve til høyere utdanning:
Denne prøven tester generelle kunnskaper i fag som matte, logikk, norsk og engelsk. Den erstatter muligheten for å ta opp karakterer i fag fra videregående man allerede har gjennomført. Om man går fra å ta opp mange karakterer på videregående nivå, og heller innfører én generell opptaksprøve, vil det gjøre prosessen vesentlig enklere for dem som først etter videregående finner ut at de ønsker å bli lege. De vil ikke lenger måtte ta opp rundt 20 ulike fag på privatskoler, men kan heller ta ett forberedelseskurs for den generelle opptaksprøven. En svensk frisør fikk for eksempel mulighet til å begynne på medisinstudiet kort tid etter hun sluttet som frisør, på grunn av den svenske versjonen av denne opptaksprøven.
Innføring av kvoter:
Vi vil heller ha et system der man setter av et visst antall studieplasser til en gruppe, i stedet for å gi tilleggspoeng til denne gruppen. Tilleggspoeng kan gi store utslag på studier som krever høy poengsum. For eksempel kan man gå fra overvekt ett kjønn, til stor overvekt av et annet kjønn, etter innføring av tilleggspoeng.
En annen positiv virkning av å fjerne tilleggspoeng, er at man unngår at kommende medisinstudenter som har høyt nok karaktersnitt for å komme inn på studiet, likevel må vente i flere år for å få nok alderspoeng.
Vi har god erfaring med kvotering til medisinstudiet. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er 60 prosent% av studieplassene satt av til søkere med nordnorsk bakgrunn, og fem plasser er satt av til søkere med samisk språkkompetanse. Dette er gode ordninger der man får rekruttert flere leger til landsdelen, og sørger for å utdanne leger som kan hjelpe samiske pasienter på eget språk.
Mulighet for innføring av studiespesifikke opptaksprøver:
Dette kan være kunnskapstester eller andre tester for å finne godt egnede kandidater. Testene må være forutsigbare og informeres godt om før en eventuell implementering. Det er ikke én spesifikk prøve vi peker på, men vi er generelt sett positive til at det kan åpnes for kunnskapstester eller andre måter å velge ut egnede kandidater til å bli lege. Vi vil vurdere hva vi mener om spesifikke forslag til slike prøver når det blir aktuelt.
Det er viktig å presisere at disse tiltakene ikke vil gjøre det enklere å komme inn på medisinstudiene i Norge, det eneste som kan bidra til det, er å øke antall studieplasser. Men, dette er tiltak som vil gjøre søknadsprosessen til medisinstudiet smidigere, og kan føre til at vi får en framtidig legestand som speiler i samfunnet i større grad.
Dessverre viser regjeringen liten vilje til å lytte til faglige råd innenfor høyere utdanning.
Som et eksempel har regjeringen valgt å legge alle nye studieplasser i medisin til Tromsø. Det gjør at de har sprengt kapasiteten ved UiT, samtidig som de ikke tildeler noen studieplasser til de tre universitetene som innstendig ber om studieplasser. Grimstadutvalget utredet UiT til å kunne håndtere maksimalt 25 studieplasser fra daværende nivå. De har fått 65. Universitetet i Bergen (UiB) hadde kapasitet til å utdanne 120 leger ekstra. De har fått 20 studieplasser.
Det viser seg nå, ikke overraskende, at UiT ikke har auditoriekapasitet nok til de kommende medisinstudentene. Samtidig må UiB sette sine planer om å utdanne leger i Haugesund og Førde fra 4. til 6. studieår på vent, ettersom regjeringen ikke tildeler dem studieplasser til det. Det svekker rekrutteringen av leger til Haugalandet/Sunnhordland og Sogn og Fjordane.
Alt dette har skjedd samtidig som regjeringen kutter i turnusstillinger (LIS1) for nyutdannede leger, stillinger det allerede er mangel på. Dermed hjelper det lite å øke antall plasser på medisinstudiet på legemangelen, når mange ferdigutdannede medisinstudenter ikke får turnusstilling.
Denne regjeringen har store muligheter til å forbedre medisinutdanningen.
Et godt sted å starte er å følge anbefalingene til opptaksutvalget, øke antall studieplasser på medisin ved UiB, UiO og NTNU og selvfølgelig å øke antall LIS1-stillinger.
