Debatt ● Asle Holthe
— Det stilles store krav for å bli tatt opp ved lærerstudiet, men få for å bli tilsatt
Det kreves politisk handling for å rydde opp i lovverket slik at lærerutdanning blir en forutsetning for tilsetting i fast undervisningsstilling i skolen, skriver dekan Asle Holthe.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I dag er det åtte ulike lærerutdanninger i Norge. En er rettet mot barnehagen, og sju gir undervisningskompetanse i ulike fag og trinn i grunnskolen og den videregående skolen. Lærerutdanningene for barnetrinnet, ungdomstrinnet og allmenne fag i videregående skole er i dag masterutdanninger på fem eller seks år. Lærerutdanningene følger nasjonale forskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Forskriftene styrer opptakskrav, innhold og organisering av utdanningene.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I alle lærerutdanningene er det obligatorisk praksis hvor studentene blir veiledet og vurdert av erfarne lærere i skolen. I tillegg skal lærerutdanningsinstitusjonene foreta skikkethetsvurdering av alle studenter. Det skal altså vurderes om den enkelte student utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til elever. Ingen profesjonsutdanning i høyere utdanning i Norge har vært gjennom hyppigere reformer enn lærerutdanningene.
Forskrift til opplæringsloven slår fast at hovedprinsippet for tilsetting i undervisningsstilling i grunnskolen og videregående skole er en av de godkjente lærerutdanningene. Så er det i forskriften åpnet opp for at det er mulig å tilsette personer som ikke har godkjent lærerutdanning i faste undervisningsstillinger. Til disse personene stilles det ikke andre krav enn «tilsvarende pedagogisk kompetanse». Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å tolke hva som ligger i dette kravet.
Mens det er strenge krav til hvem som kan begynne på lærerutdanning, innhold og organisering av utdanningene, praksiskrav og skikkethetsvurdering, er det nærmest fritt frem for hvem som kan tilsettes i fast undervisningsstilling i grunnskolen og den videregående skolen. Det stilles altså store krav for å bli tatt opp og fullføre lærerutdanningene, men få krav for å bli tilsatt som lærer. Dette paradokset skyldes lov og forskrift.
Det er stor politisk oppmerksomhet rundt lærerutdanning og skole. De siste lærerutdanningsreformene har bygget forskningsbaserte og praksisorienterte lærerutdanninger. Dette er viktige grep for å styrke lærerprofesjonen og kvaliteten i skolen. Det kreves politisk handling for å rydde opp i lovverket slik at lærerutdanning blir en forutsetning for tilsetting i fast undervisningsstilling i skolen.
