Læreryrket må gjøres mer attraktivt

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene har søkningen til lærerutdanningene blitt redusert. Andel søkere som har valgt lærerutdanning som førstevalg i Samordnet opptak har i perioden 2013-2019 vært 9-10%. I 2020, 2021 og 2022 var det henholdsvis 8,6%, 8,1% og 8,2% som hadde lærerutdanning som førstevalg. I Norge er lærerutdanningstilbudet svært fleksibelt. Utdanningene tilbys på mange studiesteder og studiene er fleksibelt organisert som heltid, deltid og samlingsbasert. Det kan altså ikke være manglende geografisk spredning eller lite fleksible utdanninger som er årsaken til at studieplassene ikke fylles.

Skal vi forstå og klare å gjøre noe med den reduserte søknaden til lærerutdanning er det hensiktsmessig å skille mellom de lange lærerutdanningene (masterutdanning på 5 eller 6 år) og de korte lærerutdanningene (bachelorgrad). Lærerutdanningene for barnetrinnet, ungdomstrinnet og allmennfag i videregående skole er i dag lange lærerutdanninger, mens lærerutdanning for barnehage og yrkesfag i videregående skole er korte lærerutdanninger. Skal en sammenligne lærerutdanning med andre utdanninger er det naturlig å sammenligne de lange lærerutdanningene med profesjonsutdanninger på masternivå og sammenligne de korte lærerutdanningene med profesjonsutdanninger på bachelornivå.

lærerutdanning

Slik jobber de for å få flere til å velge lærerutdanning

Et særtrekk ved lærerutdanningene er at de i betydelig grad er regulert av departementet. Det dreier seg om detaljerte rammeplaner, krav om nasjonale retningslinjer, dels opptakskrav ut over generell studiekompetanse, nasjonal deleksamen i matematikk i enkelte utdanninger og krav om skikkethetsvurdering av alle studenter. Paradoksalt nok har det samme departementet ikke stilt som krav at en skal ha godkjent lærerutdanning for å bli tilsatt i fast undervisningsstilling i skoleverket siden det i opplæringsloven er gitt adgang for tilsetting uten godkjent lærerutdanning. Dette påvirker trolig etterspørselen etter lærere med godkjent lærerutdanning og søkningen til lærerutdanning negativt.

Departementet har startet arbeidet med å redusere rammeplanstyringen av lærerutdanningene, men har signalisert at arbeidet ikke vil være ferdig før 2025. De detaljerte forskriftsbestemte rammeplanene vi i dag har virker konserverende og er til hinder for nytenking og utvikling av utdanningenes innhold og organisering. De hindrer også innpass av annen utdanning. Lærerutdanningene skal utdanne lærere som kan løse oppgavene i dagens og morgendagens barnehager og skoler. Det er derfor viktig at institusjonene gis strategisk handlingsrom for utvikling av gode utdanninger basert på forskning og innovasjon. Dette er også helt nødvendig ettersom lærerutdanningsmiljøene er blitt større, har styrket forskningskompetansen og den profesjonsrelevante forskningen. Rammeplaner med felles mål for den enkelte utdanning, men mindre detaljregulering av innhold og struktur vil kunne gi større variasjon i utdanningsprogrammene og ulike faglige profiler. Gjennom tett samarbeid med praksisfeltet vil institusjonene kunne tilpasse seg endringer og nye behov. Dette kan bidra til økt studentrekruttering.

læreropptak

Nye opptakskrav for lærerstudenter, men bare 5,2 prosent flere blir kvalifserte

De siste årene har det vært betydelig nasjonal debatt om opptakskravene til de lange lærerutdanningene. Bakgrunnen var at departementet fastsatte opptakskrav som medførte at en tillegg til generell studiekompetanse måtte ha minst 35 skolepoeng (summen av karakterpoeng, realfagspoeng, språkpoeng) og minst karakteren 3 i norsk og karakteren 4 i matematikk. Hensikten var at det skulle heve utdanningenes status. Gjennomsnittlig karakterpoeng (gjennomsnittet av karakterene fra videregående skole som inngår i opptaksgrunnlaget x 10) for de studentene som ble tatt opp i de lange lærerutdanningsprogrammene i 2021 var for grunnskolelærer 1-7, grunnskolelærer 5-10, lektor 8-13 henholdsvis 44,15, 44,66 og 46,84. Tilsvarende tall for andre lange profesjonsutdanninger som teologi, farmasi, psykologi og rettsvitenskap var henholdsvis 42,27, 44,81, 46,67 og 47,68. Det er altså ikke slik at studenter opptatt til de lange lærerutdanningene nødvendigvis har lavere gjennomsnittlig karakterpoeng enn studenter opptatt til andre lange profesjonsutdanninger. Er det rimelig at det skal være høyere minstekrav for opptak til de lange lærerutdanningene enn for eksempel til psykologi og rettsvitenskap? Trolig er det ikke slik at en utdannings status er knyttet til minstekravene for opptak, men heller til yrkets og utdanningens attraktivitet. Mange ledige studieplasser over tid svekker trolig attraktiviteten til en utdanning.

Kunnskapssenter for utdanning har i en kunnskapsoppsummering fremhevet at motivasjonen for lærerstudenter til å velge lærerutdanning er en positiv oppfatning av egne undervisningsevner, syn på verdien av undervisning, altruistiske grunner og ønske om å arbeide med barn/ungdom. Gode lønnsutsikter har betydning for studenter som ikke primært tenker seg til læreryrket, og har større betydning for menn. Det er ikke lønnen som i seg selv har betydning, men at lønnen står i forhold til lønn i yrker med like lang utdanning. I 2021 var 18,9% av studentene som ble tatt opp i barnehagelærerutdanningen, menn. Tilsvarende tall for GLU 1-7, GLU 5-10 og lektor 8-13 var henholdsvis 19,4%, 39,7% og 41,9%. Kunnskapsoppsummeringen viser at ytre forhold ved læreryrket (lønn og karrieremuligheter) kan ha større betydning for å tiltrekke seg grupper som ikke har valgt lærerutdanning i utgangspunktet og for å tiltrekke seg flere menn. I skolen har den tradisjonelle karrieremuligheten for ansatte med korte lærerutdanninger vært at en tar videreutdanning som gir innplassering i nye stillingskoder. Ved innføring av de lange lærerutdanningene er denne karriereveien redusert. Det er viktig å legge til rette for at ansatte i barnehager og skoler i større grad utdanner seg i dybden og ikke bare i bredden. Ordningene med offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d. er lite kjent i kommunenes oppvekstenheter, og det trengs et løft for å gjøre denne ordningen mer attraktiv for kommunene. Dette vil være en mulig karrierevei for lærere med lang lærerutdanning. Dette vil styrke forskningskompetansen i praksisfeltet og bidra til at barnehager og skoler selv produserer kunnskap, og i mindre grad formidler kunnskap utviklet av andre. Dette vil styrke lærerprofesjonen, barnehager og skoler. Det er derfor store forventninger til anbefalingene fra Utvalg om etter- og videreutdanning for lærere og andre ansatte i barnehage og skole som skal levere sin innstilling innen 1. oktober. Det vil altså kunne påvirke søkningen til all lærerutdanning positivt om en får tydeliggjort karrieremulighetene for lærere i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Opptak til lærerutdanning mens lærere streiker – lærerne taper likevel ‘markedsandel’ i søkermassen

Skal vi styrke rekrutteringen til lærerutdanningene er det først og fremst attraktiviteten til læreryrket som må styrkes. Det handler i stor grad om at barnehager og skoler må oppfattes som gode arbeidsplasser med ressurser og muligheter. Kunnskapsoppsummeringen fra Kunnskapssenter for utdanning fremhever at mange studenter bestemmer seg tidlig for yrkesvalg, og det er derfor også avgjørende at elever opplever skolen som meningsfull og verdifull, og at arbeidet som lærer virker attraktivt.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!