Debatt ● Nicoline Frølich
Hvordan skal vi undervise etter pandemien?
I etterkant av pandemien er det viktig å diskutere om studenter og ansattes digitale kompetanse er god nok, skriver senterleder Nicoline Frølich.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
To problemstillinger er særlig viktig for universitetsutdanningene i etterkant av pandemien. Har studenter og ansatte god nok digital kompetanse, og vet vi nok om hvordan vi kan bruke digital teknologi til å understøtte læring?
Koronapandemien påvirket selvsagt den digitale tilstanden i universitets- og høgskolesektoren. En nasjonal undersøkelse som NIFU gjennomførte i 2020 viste at sektoren hadde lagt ned et enormt arbeid med omlegging til digital undervisning. Åtti til nitti prosent av de vitenskapelig ansatte mente at pandemien hadde bidratt til å styrke deres digitale kompetanse. Samtidig opplevde studentene redusert motivasjon og problemer med å strukturere hverdagen. Erfaringene må fortolkes i lys av den ekstraordinære situasjonen mange levde under, det handlet ikke bare om å motivere seg selv til å studere, men også om at livet og hverdagen for mange var stengt ned. Mange studenter opplevde ensomhet. Pandemien synliggjorde hvor viktig fysiske møter er for læring og fellesskap. Men vitenskapelig ansatte vektla også at etter pandemien ville mer innslag av digital undervisning være naturlig. I etterkant av pandemien er det viktig å diskutere om studenter og ansattes digitale kompetanse er god nok? Vet vi nok om hvordan vi best lærer ved hjelp av digital teknologi?
Pandemien styrket den digitale kompetansen i sektoren – men det er utfordringer knyttet pedagogisk bruk av teknologien. Dette er hovedkonklusjonen i en annen NIFU-undersøkelse fra i våres. Både studenter, ansatte og lærestedene rapporterer om utfordringer.
Selv om studentene bruker mye digital teknologi i hverdagen, medfører ikke det at de har gode forutsetninger for å bruke teknologien til å understøtte læring. Bildet er også sammensatt, på den ene siden kan studentene ønske fleksibiliteten som ligger i bruk av digital teknologi, samtidig som de rapportere om teknologitrøtthet. Universitets- og høgskolemiljøene opplever at studentenes digitale kompetanse kan være overvurdert.
Selv om studentene bruker mye digital teknologi i hverdagen, medfører ikke det at de har gode forutsetninger for å bruke teknologien til å understøtte læring.
Nicoline Frølich
Ansatte opplever at det fortsatt er utfordringer knyttet til manglende digital og digital-pedagogisk kompetanse. Selv om pandemien har bidratt til å øke denne kompetansen. Ansatte forteller at det er svært ressurs- og tidkrevende å utvikle, gjennomføre og spre erfaringer og undervisningsopplegg.
For lærestedene er det fortsatt usikkerhet knyttet til hva Schrems II-dommen i 2020 betyr. Det er usikkerhet knyttet til hvordan regelverket skal tolkes og hvilke digitale verktøy som kan og bør brukes. Lærestedene rapporterer også om økt etterspørsel etter assistanse fra de universitets- og høgskolepedagogiske miljøene som også er tids- og ressurskrevende.
Fremover er det viktig å utvikle diskusjonen om digital kompetanse i sektoren og om hvordan teknologien kan fungere pedagogisk. Hvordan tar vi med oss det beste fra pandemierfaringene og integrere dem i universitetsutdanningene?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
