Debatt ● Nicoline Frølich
Hvordan skal vi undervise etter pandemien?
I etterkant av pandemien er det viktig å diskutere om studenter og ansattes digitale kompetanse er god nok, skriver senterleder Nicoline Frølich.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
To problemstillinger er særlig viktig for universitetsutdanningene i etterkant av pandemien. Har studenter og ansatte god nok digital kompetanse, og vet vi nok om hvordan vi kan bruke digital teknologi til å understøtte læring?
Koronapandemien påvirket selvsagt den digitale tilstanden i universitets- og høgskolesektoren. En nasjonal undersøkelse som NIFU gjennomførte i 2020 viste at sektoren hadde lagt ned et enormt arbeid med omlegging til digital undervisning. Åtti til nitti prosent av de vitenskapelig ansatte mente at pandemien hadde bidratt til å styrke deres digitale kompetanse. Samtidig opplevde studentene redusert motivasjon og problemer med å strukturere hverdagen. Erfaringene må fortolkes i lys av den ekstraordinære situasjonen mange levde under, det handlet ikke bare om å motivere seg selv til å studere, men også om at livet og hverdagen for mange var stengt ned. Mange studenter opplevde ensomhet. Pandemien synliggjorde hvor viktig fysiske møter er for læring og fellesskap. Men vitenskapelig ansatte vektla også at etter pandemien ville mer innslag av digital undervisning være naturlig. I etterkant av pandemien er det viktig å diskutere om studenter og ansattes digitale kompetanse er god nok? Vet vi nok om hvordan vi best lærer ved hjelp av digital teknologi?
Pandemien styrket den digitale kompetansen i sektoren – men det er utfordringer knyttet pedagogisk bruk av teknologien. Dette er hovedkonklusjonen i en annen NIFU-undersøkelse fra i våres. Både studenter, ansatte og lærestedene rapporterer om utfordringer.
Selv om studentene bruker mye digital teknologi i hverdagen, medfører ikke det at de har gode forutsetninger for å bruke teknologien til å understøtte læring. Bildet er også sammensatt, på den ene siden kan studentene ønske fleksibiliteten som ligger i bruk av digital teknologi, samtidig som de rapportere om teknologitrøtthet. Universitets- og høgskolemiljøene opplever at studentenes digitale kompetanse kan være overvurdert.
Selv om studentene bruker mye digital teknologi i hverdagen, medfører ikke det at de har gode forutsetninger for å bruke teknologien til å understøtte læring.
Nicoline Frølich
Ansatte opplever at det fortsatt er utfordringer knyttet til manglende digital og digital-pedagogisk kompetanse. Selv om pandemien har bidratt til å øke denne kompetansen. Ansatte forteller at det er svært ressurs- og tidkrevende å utvikle, gjennomføre og spre erfaringer og undervisningsopplegg.
For lærestedene er det fortsatt usikkerhet knyttet til hva Schrems II-dommen i 2020 betyr. Det er usikkerhet knyttet til hvordan regelverket skal tolkes og hvilke digitale verktøy som kan og bør brukes. Lærestedene rapporterer også om økt etterspørsel etter assistanse fra de universitets- og høgskolepedagogiske miljøene som også er tids- og ressurskrevende.
Fremover er det viktig å utvikle diskusjonen om digital kompetanse i sektoren og om hvordan teknologien kan fungere pedagogisk. Hvordan tar vi med oss det beste fra pandemierfaringene og integrere dem i universitetsutdanningene?
Nyeste artikler
Lyser ut 120 millioner til storsatsing på norsk fagspråk
Tillit og ansvar i sykepleierutdanningen
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Akademisk boikott og akademisk frihet på ulike samarbeidsnivåer
Nokon kjem til å ta studiepoeng om Jon Fosse
Mest lest
Reaksjoner etter Kjerkol-avgangen: — Ren sleiphet
Vurderte Kjerkols oppgave og kom til en annen konklusjon enn nemnda
Tekstlikhet, plagiat, fusk — samme sak?
I Kjerkol-sakens kjølvann
Rettssak mellom tidligere stipendiat og NTNU: Krav om erstatning etter tvungen avslutning av doktorgrad