krigen i ukraina

«Det ska æ fiks», sier Borten Moe om godkjenning for ukrainere og russere

Forsknings- og høyere utdanningsministeren varsler at søknadsfrister og godkjenning av utdanning vil kunne lempes på for flyktninger fra krigen i Ukraina som vil ta utdanning eller jobbe i Norge.

Vi har startet samtaler med Nokut, sa statsråd Ola Borten Moe på spørsmål fra Sofie Høgestøl (V). Borten Moe sa også at det kan være aktuelt å utvide fristen til Samordna opptak.
Tor Arne Fanghol
Tekst: Tor Arne Fanghol
Publisert

«Det ska æ fiks», svarte statsråden på spørsmål fra stortingsreprentant Sofie Høgestøl (V) i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.

Hun var opptatt av hva regjeringen ville gjøre med studenter eller akademikere som kommer her til lands etter å ha flyktet fra krigen i Ukraina.

Lengre tradisjoner

— Hva vil regjeringen konkret gjøre med tanke på de ordinære fristene for søknader om utdanning til våren og godkjenning av utdanning i forbindelse med dette, spurte Høgestøl.

— Heldigvis har vi mange erfaringer fra tidligere i slike situasjoner. Når det gjelder Ukraina har de lengre akademiske tradisjoner enn oss og generelt et høyt utdannings- og faglig nivå. Men noe akkrediteringsarbeid må gjøres. Her har vi startet samtaler med Nokut for få dette til å gli så lett som mulig svarte Ola Borten Moe.

Æ ska fiks

Ministeren viste til at han allerede hadde varslet om lempinger.

— Jeg ville aldri har varslet dette i hvilken som helst annen situasjon, men vi er villige til å skli på oppsatte frister for eksempel til samordnet opptak. Dersom det er noen som kommer til våren som ønsker å starte på studier eller fortsette å studere, men ikke er innen de ordinære fristene vil det være meningsløst å la dem vente et år. Det må vi fikse på et eller annet vis, sa Borten Moe.

«Det ska æ fiks», sa han videre.

Høgestøl spurte også om regjeringen gjør noe i forhold til ekstra finansiering i revidert nasjonalbudsjett for sikre et godt tilbud til studenter eller akademikere som har flyktet fra krigen.

Her svarte Borten Moe at de ville undersøke behovet.

— Dette må vi ta litt etter hvert, men det er klart vi må sikre et godt tilbud. I samme slengen vil jeg legge til at akademikere som kommer hit som følge av krigen også representerer tilgang på mye god kompetanse, og det ville være hyggelig om de kunne starte med jobbing hos noen av våre institusjoner.

At risk

Sofie Høgestøls spørsmål kom i etterkant av stortingsrepresentaten Freddy Øvstegård (SV) som stilte spørsmål til Borten Moe om hva han ville gjøre med opposisjonelle studenter og forskere i Russland, og om Norge kan bidra til å få de ut av Russland. Han viste til Students and Scholars at risk-prosjektene som skal hjelpe studenter og ansatte i akademia om de er i fare.

— Vil statsråden gi støtte til en ekstraordinær utvidelse til programmene Students- og Scholars at risk for å kunne gi bedre og raskere beskyttelse til disse gruppene som protesterer mot krigen og tilbud om å fullføre utdanning eller forskningsprosjekter i Norge, spurt Øvstegård.

Borten Moen viste til at alt stat-til-stat og institusjonelt forskningssamarbeid med Russland er stoppet. Men at forsker til forsker-samarbeid ønsker de skal fortsette.

— Det er jo også slik at vi må se for oss at vi på et eller annet tidspunkt ønsker å gjenoppta forskningssamarbeid med Russland på vennskapelig og godt vis, sa Borten Moe.

Samme som andre

Han viste også til at regjeringen legger opp til å videreføre student-til student-samarbeidet så langt det er praktisk mulig. Men sa at det finnes en del praktiske utfordringer som følge av sanksjonene.

— Skulle det dukke opp russere i Norge som har reell behov for beskyttelse vil de få behandling på samme måte som andre, sier Borten Moe.

Øvstegård spurte også om statsråden ville styrke ordningene Students- og Scholars at risk økonomisk.

— Vi vil på ingen måte avvise det spørsmålet. Samtidig er det slik at forutsetningene for å ta disse programmene i bruk er at folk er her. Som vi vet er jo reiseaktiviteten kraftig redusert, sa Borten Moe.

Han fortsatte:

— Jeg tror også den aktiviteten vi ønsker blir betydelig påvirket av sanksjonene. Men i den grad de er her i landet, trenger beskyttelse og ønsker å fullføre studieløp eller forskningsprosjekter er de selvfølgelig hjertelig velkommen til det, sa statsråden.

Ikke for dårlig finansiert

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) stilte spørsmål om hva regjeringen gjøre for å sikre at ukrainere som nå kommer til Norge raskt og ubyråkratisk kan få anerkjent utdannelse fra hjemlandet. Og på en fleksibel måte tilby modulbasert opplæring for dem som trenger det for å kunne få godkjent utdannelse eller mulighet til å utøve sitt yrke.

Borten Moe viste i stor grad til svaret han hadde gitt til Sofie Høgestøl. Hagerup spurte også om Nokut hadde kapasitet og økonomi til å behandle en økt strøm av søknader om akkreditering og godkjenning av utdanning.

— Min analyser er ikke at det er for dårlig finansiering av Nokut. Og jeg vil understreke at det på grunn av likheter mellom Ukraina og Norge når det gjelder utdanningssystemet vil slik godkjenning kunne gå lettere, sa Ola Borten Moe.

freddy øvstegård stortinget spørretimen sp sofie høgestøl scholars at risk venstre nyheter høyre students at risk borten moe ukraina
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS