«Det ska æ fiks», sier Borten Moe om godkjenning for ukrainere og russere

«Det ska æ fiks», svarte statsråden på spørsmål fra stortingsreprentant Sofie Høgestøl (V) i den muntlige spørretimen i Stortinget onsdag.

Hun var opptatt av hva regjeringen ville gjøre med studenter eller akademikere som kommer her til lands etter å ha flyktet fra krigen i Ukraina.

Lengre tradisjoner

— Hva vil regjeringen konkret gjøre med tanke på de ordinære fristene for søknader om utdanning til våren og godkjenning av utdanning i forbindelse med dette, spurte Høgestøl.

— Heldigvis har vi mange erfaringer fra tidligere i slike situasjoner. Når det gjelder Ukraina har de lengre akademiske tradisjoner enn oss og generelt et høyt utdannings- og faglig nivå. Men noe akkrediteringsarbeid må gjøres. Her har vi startet samtaler med Nokut for få dette til å gli så lett som mulig svarte Ola Borten Moe.

les også:

Russisk stipendiat for­dømmer president Putins krig i Ukraina

Æ ska fiks

Ministeren viste til at han allerede hadde varslet om lempinger.

— Jeg ville aldri har varslet dette i hvilken som helst annen situasjon, men vi er villige til å skli på oppsatte frister for eksempel til samordnet opptak. Dersom det er noen som kommer til våren som ønsker å starte på studier eller fortsette å studere, men ikke er innen de ordinære fristene vil det være meningsløst å la dem vente et år. Det må vi fikse på et eller annet vis, sa Borten Moe.

«Det ska æ fiks», sa han videre.

Høgestøl spurte også om regjeringen gjør noe i forhold til ekstra finansiering i revidert nasjonalbudsjett for sikre et godt tilbud til studenter eller akademikere som har flyktet fra krigen.

Her svarte Borten Moe at de ville undersøke behovet.

— Dette må vi ta litt etter hvert, men det er klart vi må sikre et godt tilbud. I samme slengen vil jeg legge til at akademikere som kommer hit som følge av krigen også representerer tilgang på mye god kompetanse, og det ville være hyggelig om de kunne starte med jobbing hos noen av våre institusjoner.

les også:

De kom til Ukraina som attenåringer for å studere medisin. Nå ligger papirene deres i en bombet by

At risk

Sofie Høgestøls spørsmål kom i etterkant av stortingsrepresentaten Freddy Øvstegård (SV) som stilte spørsmål til Borten Moe om hva han ville gjøre med opposisjonelle studenter og forskere i Russland, og om Norge kan bidra til å få de ut av Russland. Han viste til Students and Scholars at risk-prosjektene som skal hjelpe studenter og ansatte i akademia om de er i fare.

— Vil statsråden gi støtte til en ekstraordinær utvidelse til programmene Students- og Scholars at risk for å kunne gi bedre og raskere beskyttelse til disse gruppene som protesterer mot krigen og tilbud om å fullføre utdanning eller forskningsprosjekter i Norge, spurt Øvstegård.

Borten Moen viste til at alt stat-til-stat og institusjonelt forskningssamarbeid med Russland er stoppet. Men at forsker til forsker-samarbeid ønsker de skal fortsette.

— Det er jo også slik at vi må se for oss at vi på et eller annet tidspunkt ønsker å gjenoppta forskningssamarbeid med Russland på vennskapelig og godt vis, sa Borten Moe.

les også:

Han er en av 72 studenter som har kommet til Norge gjennom Students at Risk

Samme som andre

Han viste også til at regjeringen legger opp til å videreføre student-til student-samarbeidet så langt det er praktisk mulig. Men sa at det finnes en del praktiske utfordringer som følge av sanksjonene.

— Skulle det dukke opp russere i Norge som har reell behov for beskyttelse vil de få behandling på samme måte som andre, sier Borten Moe.

Øvstegård spurte også om statsråden ville styrke ordningene Students- og Scholars at risk økonomisk.

— Vi vil på ingen måte avvise det spørsmålet. Samtidig er det slik at forutsetningene for å ta disse programmene i bruk er at folk er her. Som vi vet er jo reiseaktiviteten kraftig redusert, sa Borten Moe.

Han fortsatte:

— Jeg tror også den aktiviteten vi ønsker blir betydelig påvirket av sanksjonene. Men i den grad de er her i landet, trenger beskyttelse og ønsker å fullføre studieløp eller forskningsprosjekter er de selvfølgelig hjertelig velkommen til det, sa statsråden.

les også:

Akademikere med opprop: Vil opprette et nytt østeuropeisk universitet

Ikke for dårlig finansiert

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) stilte spørsmål om hva regjeringen gjøre for å sikre at ukrainere som nå kommer til Norge raskt og ubyråkratisk kan få anerkjent utdannelse fra hjemlandet. Og på en fleksibel måte tilby modulbasert opplæring for dem som trenger det for å kunne få godkjent utdannelse eller mulighet til å utøve sitt yrke.

Borten Moe viste i stor grad til svaret han hadde gitt til Sofie Høgestøl. Hagerup spurte også om Nokut hadde kapasitet og økonomi til å behandle en økt strøm av søknader om akkreditering og godkjenning av utdanning.

— Min analyser er ikke at det er for dårlig finansiering av Nokut. Og jeg vil understreke at det på grunn av likheter mellom Ukraina og Norge når det gjelder utdanningssystemet vil slik godkjenning kunne gå lettere, sa Ola Borten Moe.