Akademikere med opprop: Vil opprette et nytt østeuropeisk universitet

Brussel (Khrono): «Mens antallet uskyldig arresterte og torturerte vokser med uhyggelig fart, ber vi innstendig våre politiske ledere om å gå ut over solidaritetserklæringene.»

Sitatet er hentet fra et åpent brev signert av 56 akademikere i 16 land, som i dag står på trykk i Morgenbladet. Ifølge avisa er det også publisert på russisk, nederlandsk, tysk, ukrainsk og polsk.

Blant underskriverne finner vi blant annet de amerikanske filosofene Judith Butler og Nancy Fraser, den bulgarske statsviteren Ivan Krastev, den nobelprisvinnende polske forfatteren Olga Tokarczuk, den amerikanske historikeren Timothy Snyder og den slovenske filosofen Slavoj Žižek.

«Den sjokkerende mørke menyen»

«Journalisten Raman Pratasievitsj er kidnappet og arrestert», åpner de med henvisning til da det hviterussiske regimets jakt på opposisjonelle tok en ny vending, og et Ryanair-fly på Vilnius ble tvunget til å lande i Minsk i mai.

Så fortsetter de med å beskrive hvordan opposisjonelle, studenter, akademikere og politiske aktivister utsettes for arrestasjoner, fabrikkerte anklager, skuerettssaker, tortur og drap.

«Dette er den sjokkerende mørke menyen av brutal statlig vold som russiske og belarusiske myndigheter byr sine innbyggere», skriver de og legger til at «politiske ledere verden over har fordømt denne volden. Eksperter overvåker menneskerettighetsbrudd, nasjonale lover og internasjonale avtaler».

Det er ikke nok med «stengte flyrom, forsøk på boikott og medfølende støtteuttalelser», mener de.

Vil ha konkrete tiltak

— Dette oppropet er er et forsøk på å forskyve fokuset fra sanksjoner og solidaritetserklæringer på myndighetsnivå til konkrete tiltak rettet mot sivilbefolkningen. Innenfor UH-sektoren kunne ett slikt tiltak være et nytt universitet, spesielt innrettet for å gi et tilbud til studenter og akademikere som blir forfulgt i sine hjemland. Vi tenker i denne forbindelsen spesielt på Belarus og Russland.

Det skriver Ingunn Lunde i en epost til Khrono. Professoren i russisk ved Universitetet i Bergen er eneste norske akademiker blant de 56 som har signert brevet.

Slik peker hun på et sentralt poeng i brevet, der de ber EU og medlemsstatene om å «revurdere sin politikk rettet mot naboene i øst».

De vil ha «en helhetlig tilnærming som utfyller tradisjonell politikk, og som kan engasjere borgere snarere enn regjeringer, som kan skape nye muligheter snarere enn å begrense eksisterende relasjoner».

Som ledd i dette vil de opprette «et nytt østeuropeisk universitet, lagt til et av EUs medlemsland».

— Ville kunne være et større skritt

I brevet oppfordrer de offentlige og private aktører til å «være med på å finansiere og huse en slik utdanningsinstitusjon».

De skriver videre at en slik institusjon skal «skape nye muligheter for dem som er blitt oppsagt, utsatt for press og tvunget til å forlate sine hjemland».

Ifølge Lunde er målgruppen primært akademikere og studenter som blir utsatt for press der de er.

— Men hvorfor et nytt universitetet? Hvorfor ikke utvide eksisterende ordninger som Scholars at Risk og Students at Risk?

les også

— De sa «vi døper deg i Sankt Aleksandr Lukasjenko og opprørspolitiets navn»

— Det ene utelukker ikke det andre, her er det nok først og fremst snakk om størrelsesskala. Et godt konkret tiltak kunne være å styrke eksisterende ordninger som Scholars at Risk og Students at Risk, skriver Lunde og forteller at hun senere fredag skal i et møte med Wissenschaftskolleg i Berlin, der det diskuteres å innføre et «Fellows at Risk»-program.

Et universitet ville kunne være et større skritt på veien, gjøre en større forskjell.

Ingunn Lunde

— Spørsmålet er bare om det er nok. Det viser seg også ofte at slike programmer møter byråkratiske hindringer, ikke minst når det gjelder borgere fra de landene vi snakker om her. Et universitet ville kunne være et større skritt på veien, gjøre en større forskjell, skriver UiB-professoren.

Vil ha «en vakker, naturvennlig campus»

De viser til erfaringer fra ulike universiteter. Så hva i all verden ser de for seg at det slikt universitet skal være?

— Vi ser for oss et universitetet som kan være et hjem for forskere, journalister, filosofer og studenter fra Russland og Belarus. Mer konkret ønsker vi at tenkere — i bred forstand av ordet — som ikke kan studere eller jobbe fritt i Russland og Belarus får tilbud om et sted der dette ikke er mulig, skriver Ellen Rutten, professor i slavistikk og kulturstudier ved Universitetet i Amsterdam, til Khrono.

Initiativet kommer fra Rutten, sammen med Alexander Etkin, historieprofessor ved European University Institute i Firenze.

Jeg ser det for meg som en ambisiøs eliteinstitusjon for høyere utdanning.

Alexander Etkin

— Dette nye universitetet vil være fokusert rundt samfunnsvitenskap, humaniora, miljø og kommunikasjon, fag som er underutviklet men sårt tiltrengt over hele Øst-Europa. Jeg ser det for meg som en ambisiøs eliteinstitusjon for høyere utdanning som vil starte med doktorgrads- og masterprogrammer, og senere også på grunnivå, skriver Etkin til Khrono.

Han skriver videre at det vil ha felles programmer med universiteter fra Civica (allianse av åtte universiteter innen samfunnsvitenskap), Erasmus+ og andre universitetsnettverk.

(LES VIDERE ETTER ANNONSEN)

Bli varslet om siste nytt på mobilen!

LAST NED KHRONO-APPEN HER:

Mens Rutten viser til European Humanities University i Vilnius, skriver Etkin at han snarere ser det som en kloning av European University Institute, men at forskjellen ikke spiller stor rolle så tidlig. Så hvor vil han det skal ligge?

— Det bør være en vakker, naturvennlig campus blant innsjøer, skoger og turområder i Øst-Polen, eller et av de baltiske landene, skriver han.

Er i kontakt med politikere

I det åpne brevet skriver de at alle som har signert skal bidra med «erfaring, intellektuelle ressurser og lederskap til å opprette et slikt universitet». Så hva betyr det?

Ifølge Lunde er noe i gang allerede.

— Kjernegruppen for dette initiativet er nå i kontakt med politikere i Nederland, i Tyskland og andre steder, brevet blir sendt til EU-institusjoner og man forsøker å arbeide for en åpnere visumpolitikk og konkrete tiltak innenfor høyere utdanning og tilgrensende områder. Flere er også i kontakt med egne institusjoner om mulige finansielle initiativer, skriver hun og legger til at de har lært mye om samarbeid fra pandemiåret.