Debatt ● Maria Konow-Lund og Arild Berg

Det rekrutteres ikke mangfoldig nok til høyere utdanning

Deler av de unge i Oslo klarer ikke å se for seg en fremtid innen høyere utdanning. Men vet de egentlig hva som foregår bak våre røde murvegger? Slik eksperimenterte vi med varierte former for rekruttering.

I hvilken grad er høyere utdanning gode på å vise frem aktiviteter som faktisk finner sted i høyere utdanning fremfor å snakke om det? spør kronikkforfatterne. Disse studentene har nettopp tatt fatt på sin studietid, høsten 2023.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene har det pågått en debatt om viktigheten av å rekruttere flerkulturelle unge til høyere utdanning, men også viktigheten av å rekruttere førstegenerasjons søkere. Med dette menes søkere som har foreldre uten høyere utdanning. OsloMet er et universitet for den ‘delte byen’, hovedstaden Oslo, og står bokstavelig talt med en fot på hver side av Akerselven.

OsloMet Storbyuniversitet har som en av sine mange strategier å være inkluderende og i større grad sørge for lik tilgang til høyere utdanning, som dekan Oddgeir Osland skrev i en tidligere ytring her i Khrono i fjor vår. 

Samtidig som noen utdanninger har et økt tilfang av studenter som har foreldre uten høyere utdanning, er ikke dette tilfelle for mange unge flerkulturelle. Da vi, en gruppe forskere og ansatte ved OsloMet, mottok støtte til nettverksbygging i fjor sommer bestemte vi oss for å benytte midler til å eksperimentere med alternative måter å rekruttere unge flerkulturelle på. 

Gjennom praktiske workshops og eksperimenter ønsket vi å teste ulike måter å inspirere flerkulturell ungdom til å søke gjennom å bli kjent med ulike yrkesveier. For i hvilken grad er høyere utdanning gode på å vise frem aktiviteter som faktisk finner sted i høyere utdanning fremfor å snakke om det? 

Kan avgjørelsen å droppe høyere utdanning også henge sammen med manglende kunnskap om hva som foregår på institusjoner med høyere utdanning?

Konow-Lund og Berg

Uten forberedelse og kommunikasjon øker risikoen for at sårbare unge som søker på høyere utdanning dropper ut etter en stund. Vi ønsket å arrangere møter og workshops med rollemodeller og tidligere studenter for å prøve ut nye måter å motivere søkere på.

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Silje Fekjær, har tidligere pekt på hvordan mange studenter velger å slutte på høyere utdanning og spør om førstegenerasjonsstudenter er ‘Fremmede i paradis?’. Men kan avgjørelsen å droppe høyere utdanning også henge sammen med manglende kunnskap om hva som foregår på institusjoner med høyere utdanning? 

Selv om noen fag trumfer andre i popularitet, hva har egentlig høyere utdanning gjort for å kommunisere hva slags variasjon av aktiviteter og utvikling den enkelte søker kan forvente seg? Professor i psykologi, Jonas R. Kunst har pekt på viktigheten tiltak for å inkludere å støtte førstegenerasjonsstudenter

Dette er det selvsagt vanskelig å være uenig i. Det er heller ikke vanskelig å si seg uenig i hvor viktig det er å rekruttere allsidig og at mangfold er representert også innen akademia.

I fjor høst gikk vi derfor i gang med å planlegge to ulike dager der vi ønsket å teste ut noen hypoteser som gjelder rekruttering. Vi stilte spørsmål om vi istedenfor å stille med brosjyrer og en prat kunne argumentere annerledes med workshops organisert av studenter og rollemodeller. 

Noen av workshopene skulle formes etter mal av opptaksprøver for høyere utdanning (master i entreprenørskap, og produktdesign på OsloMet) men uten at elever på Bjørnholt Videregående Skole var klar over at de jobbet med opptaksprøver til høyere utdanning. Lærere på videregående skole rådet oss til å jobbe frem inkluderende aktiviteter eller lage aktivitetsgrupper.

Selv om det gjøres mye bra arbeid for å rekruttere bredt er det verdt å merke seg at det er sjelden at faglige ansatte deltar i dette arbeidet.

Konow-Lund og Berg

Med dette som motivasjon ønsket vi å teste ut noen alternative måter å rekruttere mangfoldighet og summerer her opp noen erfaringer:

  • Å rekruttere mangfoldig krever mangfoldige og troverdige rollemodeller. Rollemodeller må kunne by på seg selv og ærlig formidle hvordan de har opplevd å overvinne hindre på veien mot suksess
  • Mindre snakk og mer ‘action’ — aktiviteter. Mange unge sliter med å konsentrere seg når noen står ved et kateter og snakker. Et alternativ er velfungerende aktiviteter der det ikke er mulig å gjøre annet enn å involvere seg.
  • La nåværende og tidligere studenter gi innsikt i hva som skjer på høyere utdanning ved å ‘stille ut og frem’ aktiviteter som mulige søkere trolig ikke kjenner til
  • Rekrutter med lidenskap og engasjement. Vi samarbeidet med flerkulturelle idealer, kjendiser og rollemodeller som engasjert delte erfaringer om egne utfordringer med skole og utdanning
  • Lag en rekrutteringsdag som en stor og prangende bursdag — med servering av kringle og pizza. En dag å huske.

Som faglige ansatte har vi eksperimentert vi med å lage en workshop der vi involverte våre egne studenter og deres erfaringer, samt laget en scene for rollemodeller som delte historier om utfordringer og suksess. Vi så at det var lite som skulle til å vekke motivasjonens gnist hos elever fra videregående. 

Selv om det gjøres mye bra arbeid for å rekruttere bredt er det verdt å merke seg at det er sjelden at faglige ansatte deltar i dette arbeidet. Det finnes få eksperimenter med å involvere faglige ansatte i dette arbeidet, og enda færre piloter der vi tester og prøver ut hva som fungerer eller ikke. I så måte skaper workshops i kombinasjon med rollemodeller en vinn-vinn-effekt når det foregår i regi av våre egne studenter og faglig ansatte. 

Vi oppfordrer andre faglige ansatte til å kaste seg utpå noe lignende og dele erfaringer og ny innsikt.

Powered by Labrador CMS