Debatt ● Maria Konow-Lund og Arild Berg

Det rekrutteres ikke mangfoldig nok til høyere utdanning

Deler av de unge i Oslo klarer ikke å se for seg en fremtid innen høyere utdanning. Men vet de egentlig hva som foregår bak våre røde murvegger? Slik eksperimenterte vi med varierte former for rekruttering.

I hvilken grad er høyere utdanning gode på å vise frem aktiviteter som faktisk finner sted i høyere utdanning fremfor å snakke om det? spør kronikkforfatterne. Disse studentene har nettopp tatt fatt på sin studietid, høsten 2023.
Maria Konow-Lund
Professor, Institutt for journalistikk og mediefag Maria Konow-Lund
Arild Berg
Professor Institutt for produktdesign Arild Berg
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste årene har det pågått en debatt om viktigheten av å rekruttere flerkulturelle unge til høyere utdanning, men også viktigheten av å rekruttere førstegenerasjons søkere. Med dette menes søkere som har foreldre uten høyere utdanning. OsloMet er et universitet for den ‘delte byen’, hovedstaden Oslo, og står bokstavelig talt med en fot på hver side av Akerselven.

OsloMet Storbyuniversitet har som en av sine mange strategier å være inkluderende og i større grad sørge for lik tilgang til høyere utdanning, som dekan Oddgeir Osland skrev i en tidligere ytring her i Khrono i fjor vår. 

Samtidig som noen utdanninger har et økt tilfang av studenter som har foreldre uten høyere utdanning, er ikke dette tilfelle for mange unge flerkulturelle. Da vi, en gruppe forskere og ansatte ved OsloMet, mottok støtte til nettverksbygging i fjor sommer bestemte vi oss for å benytte midler til å eksperimentere med alternative måter å rekruttere unge flerkulturelle på. 

Gjennom praktiske workshops og eksperimenter ønsket vi å teste ulike måter å inspirere flerkulturell ungdom til å søke gjennom å bli kjent med ulike yrkesveier. For i hvilken grad er høyere utdanning gode på å vise frem aktiviteter som faktisk finner sted i høyere utdanning fremfor å snakke om det? 

Kan avgjørelsen å droppe høyere utdanning også henge sammen med manglende kunnskap om hva som foregår på institusjoner med høyere utdanning?

Konow-Lund og Berg

Uten forberedelse og kommunikasjon øker risikoen for at sårbare unge som søker på høyere utdanning dropper ut etter en stund. Vi ønsket å arrangere møter og workshops med rollemodeller og tidligere studenter for å prøve ut nye måter å motivere søkere på.

Prorektor for utdanning ved OsloMet, Silje Fekjær, har tidligere pekt på hvordan mange studenter velger å slutte på høyere utdanning og spør om førstegenerasjonsstudenter er ‘Fremmede i paradis?’. Men kan avgjørelsen å droppe høyere utdanning også henge sammen med manglende kunnskap om hva som foregår på institusjoner med høyere utdanning? 

Selv om noen fag trumfer andre i popularitet, hva har egentlig høyere utdanning gjort for å kommunisere hva slags variasjon av aktiviteter og utvikling den enkelte søker kan forvente seg? Professor i psykologi, Jonas R. Kunst har pekt på viktigheten tiltak for å inkludere å støtte førstegenerasjonsstudenter. 

Dette er det selvsagt vanskelig å være uenig i. Det er heller ikke vanskelig å si seg uenig i hvor viktig det er å rekruttere allsidig og at mangfold er representert også innen akademia.

I fjor høst gikk vi derfor i gang med å planlegge to ulike dager der vi ønsket å teste ut noen hypoteser som gjelder rekruttering. Vi stilte spørsmål om vi istedenfor å stille med brosjyrer og en prat kunne argumentere annerledes med workshops organisert av studenter og rollemodeller. 

Noen av workshopene skulle formes etter mal av opptaksprøver for høyere utdanning (master i entreprenørskap, og produktdesign på OsloMet) men uten at elever på Bjørnholt Videregående Skole var klar over at de jobbet med opptaksprøver til høyere utdanning. Lærere på videregående skole rådet oss til å jobbe frem inkluderende aktiviteter eller lage aktivitetsgrupper.

Selv om det gjøres mye bra arbeid for å rekruttere bredt er det verdt å merke seg at det er sjelden at faglige ansatte deltar i dette arbeidet.

Konow-Lund og Berg

Med dette som motivasjon ønsket vi å teste ut noen alternative måter å rekruttere mangfoldighet og summerer her opp noen erfaringer:

  • Å rekruttere mangfoldig krever mangfoldige og troverdige rollemodeller. Rollemodeller må kunne by på seg selv og ærlig formidle hvordan de har opplevd å overvinne hindre på veien mot suksess
  • Mindre snakk og mer ‘action’ — aktiviteter. Mange unge sliter med å konsentrere seg når noen står ved et kateter og snakker. Et alternativ er velfungerende aktiviteter der det ikke er mulig å gjøre annet enn å involvere seg.
  • La nåværende og tidligere studenter gi innsikt i hva som skjer på høyere utdanning ved å ‘stille ut og frem’ aktiviteter som mulige søkere trolig ikke kjenner til
  • Rekrutter med lidenskap og engasjement. Vi samarbeidet med flerkulturelle idealer, kjendiser og rollemodeller som engasjert delte erfaringer om egne utfordringer med skole og utdanning
  • Lag en rekrutteringsdag som en stor og prangende bursdag — med servering av kringle og pizza. En dag å huske.

Som faglige ansatte har vi eksperimentert vi med å lage en workshop der vi involverte våre egne studenter og deres erfaringer, samt laget en scene for rollemodeller som delte historier om utfordringer og suksess. Vi så at det var lite som skulle til å vekke motivasjonens gnist hos elever fra videregående. 

Selv om det gjøres mye bra arbeid for å rekruttere bredt er det verdt å merke seg at det er sjelden at faglige ansatte deltar i dette arbeidet. Det finnes få eksperimenter med å involvere faglige ansatte i dette arbeidet, og enda færre piloter der vi tester og prøver ut hva som fungerer eller ikke. I så måte skaper workshops i kombinasjon med rollemodeller en vinn-vinn-effekt når det foregår i regi av våre egne studenter og faglig ansatte. 

Vi oppfordrer andre faglige ansatte til å kaste seg utpå noe lignende og dele erfaringer og ny innsikt.

maria konow-lund sosiale ulikheter meninger oslomet mangfold debatt arild berg rekruttering mangfold i akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS