Debatt ● 17 forfattere
Det kan ikke søkes forskingsmidler til kjernekraft: – Et sjansespill med Norges energifremtid?
Forutinntatthet har ingen plass i målet om god forskning. Politikere må ønske alle løsninger velkomne, skriver de 17 forfatterne bak dette innlegget.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Forskningsrådets utlysning av forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er et instrument for langsiktig forskning rettet mot fornybar energi, energieffektivisering, CO2-håndtering og samfunnsvitenskap.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
I god tid før den siste pågående utlysningen har EU klassifisert kjernekraft som miljøvennlig. EUs vitenskapspanel sier at moderne kjernekraft er den tryggeste energikilden av alle og minst like bærekraftig som alternativer. Videre finner FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) at kjernekraft har den aller laveste negative påvirkningen på ressursbruk (mineraler og metaller), økosystemer (natur, klima og miljø) og menneskers helse (inklusiv kreft). Over 40 land bygger nå kjernekraftanlegg mens nesten 90 ulike reaktordesign er under utvikling internasjonalt hvorav flere vil være operasjonelle før 2030.
Flere norske partier har tatt til orde for kompetanseutvikling på fremtidige kjernekraftteknologier og Hadjia Tadjik har i beste sendetid uttalt på Debatten (2023-01-18) at også Ap ønsker mer forskning og kunnskap om kjernekraft.
Likevel inneholder FME-utlysningen en tydelig avgrensning, trolig signert Aps olje og energiminister, Terje Aasland: «Det vil ikke kunne søkes om FME innenfor kjernekraft». Dette til tross for at Energi21-strategien som er grunnlaget for FME-er, peker på behov for forskning og utvikling (FoU). Aasland innrømte selv forleden at kjernekraft kan bli aktuelt i Norge fremtiden, da Støre «grillet» han om kjernekraft.
Så langt har ulike regjeringer vært ansvarlige for utbetaling av cirka 3 milliarder skattebetalerkroner til et 20-talls FME-sentre som dekker omtrent alt man kan tenke seg av miljøvennlig energi – unntatt kjernekraft. Og den 14. februar stemte styringspartiene i Stortinget nei til FrPs forslag om å legge til rette for å satse på forskning på kjernekraft. Mener energiministeren at å unnta kjernekraft er fornuftig med det utviklingsløpet som nå foregår innen moderne kjernekraft internasjonalt?
Vi etterlyser en forklaring, gjerne en med sammenheng mellom strategi og handling.
Innlegget er skrevet av:
Jan Emblemsvåg, Arne Krokan, Vilmar Æsøy, Ivar Farup, Karl Henning Halse, Øivind Kjerstad, og Jonas Kristiansen Nøland (NTNU), Jan Petter Hansen, Geir Anton Johansen, Bjarne Stugu, Joakim Nystrand, Morten Førre og Konrad Tywoniuk (UiB), Ilker Meric og Hunter Nathaniel Ratliff (HVL) og Lokukaluge Prasad Perera (UiT Norge arktiske universitet).
