Nobelprisvinnerne merker nå at dyktige forskere ser etter jobb utenfor Norge

— Våre beste folk som har stått på døgnet rundt, begynner nå å trekke seg, sa May-Britt og Edvard Moser da de torsdag ettermiddag møtte Høyres Erna Solberg.

— Vi vil snakke om forskningsfinansiering, sa Edvard Moser innledningsvis. Rett overfor ham satt Høyres partileder Erna Solberg, som hadde bedt om å få besøke de to nobelprisvinnerne ved Kavliinstituttet i Trondheim.

Og den tidligere statsministeren fra Høyre kom ikke med noe selvkritikk for den økonomiske situsasjonen i Forskningsrådet.

— Ingen vet hva regjeringen holder på med, kontret Solberg.

May-Britt Moser takket Norges tidligere statsminister for at hun vil høre på budskapet deres: De er svært bekymret over hvor usikker forskningsfinansieringen nå er.

— Det har skremt oss. Vi har brukt 30 år på å bygge opp miljøet her. Vi har rekruttert folk fra utlandet og vært gode på branding. Vi er stolte over det vi har bygd opp, som er et nasjonalt flaggskip. Og hva skjer nå? Våre beste folk som har stått på døgnet rundt, begynner plutselig å trekke seg, sa hun.

Får ekstra midler fra Kavliinstituttet

I et intervju med Khrono i mai i år pekte nobelprisvinnerne på særlig tre forhold som bekymret dem: Forskningskutt, ingen utlysning av frie prosjektmidler til banebrytende forskning (Fripro) neste år og utsatt oppstart av nye sentre for fremragende forskning (SFF).

Nå begynner usikkerheten å slite på internasjonale forskere i toppsjiktet, som er rekruttert til Kavli-instituttet.

— Vi hadde nettopp et avskjedsselskap med en svært dyktig medisiner, som tidligere har gjort det stort i Storbritannia. Nå har han funnet seg en ny jobb utenfor Norge, fortalte May-Britt Moser.

forskningsrådet

Moe og Asheim rykende uenige om «konkursbo»

I samtalen med Erna Solberg var det ingen tvil om hvor dramatisk de oppfatter situasjonen. Edvard Moser så svært alvorstynget ut, mens May-Britt Moser gestikulerte for å understreke poengene.

— Forutsigbarhet er så viktig for forskningen. Vi må planlegge i et 25-årsperspektiv. Å kutte slik er dramatisk for dem som trenger forutsigbarhet. Nå er situasjonen så dramatisk at Kavliinstituttet stiller opp med midler i en overgangsperiode.

--- Vil ramme grunnforskning

De tidligere nobelprisvinnerne har søkt om å bli tildelt et Senter for fremragende forskning nok en gang selv om det ligger an til en utsettelse og kanskje en nedskalering. De har tidligere anslått at en slik utsettelse vil bety at 15-25 stillinger står på spill av dagens rundt 150 ansatte.

— Grunnen til at vi hisser oss slik opp er at Sverige og Danmark har så mange andre finanseringskilder. Når Forskningsrådet skrur igjen krana for forskningsmidler, som er den helt sentrale forskningskilden, da vil det ramme grunnforskningen, sa Edvard Moser.

— Det er veldig viktig med en avklaring raskt, sa Erna Solberg til Khrono da møtet med nobelprisvinnerne var over. Nok en gang takket de overstrømmende for at hun kom og hørte på dem.

— Det budskapet de kommer med er kjempeviktig. Det er også svært viktig med grunnforskning. Vi vet ikke hvilken teknologi som vil vinne fram og når grunnforskning blir til anvendt forskning. Vi kan ikke finansiere alt, men når vi har slike ledende miljøer så må vi støtte opp om dem.

— Nå skylder regjering og Høyre på hverandre for det som har skjedd med Forskningrådet. Har ikke Høyre også et ansvar for at det ble krise ved å kutte i bevilgninger, som igjen av Forskningsrådet ble oppfattet som lån?

— I de årene vi satt i regjering har vi økt bevilgningene til forskning hvert år, med 1 prosent av BNP som gikk til forskning. Det har særlig vært en utfordring med fleksibiliteten og flytting av øremerkede midler til andre poster. Det kunne kanskje vært på dagsorden før, men situasjonen nå kommer av at regjeringen kutter i bevilgningene framfor å satse på forskning, svarte Erna Solberg.

Ber om fullmakt

Forslag for å løse krisen i Forskningsrådet fram til 2024