Det er ikke nok med mer smøremiddel når hele motoren trenger en overhaling

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen har satt i gang Kompetansereformen «Lære hele livet» og har nå nylig i tillegg bevilget flere hundre millioner til ekstra tiltak på grunn av koronakrisen. Skal vi få til et stort løft innen kontinuerlig læring for alle, må det sikres at tiltak og virkemidler har en helhet på tvers av sektorer, og at tilbudssystemet blir mer differensiert og brukertilpasset. Systemet som pengene pøses inn i er utdatert og krever disruptive innovasjoner og endringer.

• Les også: Ap: Kompetanse­reformen er et luft­slott på spare­bluss
• Les også: Stortinget kommer til å vedta krav om ny finansieringsmodell

Mange av kjennetegnene til dagens arbeidsliv er et økt behov for å lære kontinuerlig. Halveringstiden for kompetanse blir stadig kortere. Hyppige karrierebytter, trendene med T-formet kompetanse (som kombinerer bredde av kunnskap og spisset kompetanse i et felt) og tverrfaglig kompetanse som gjelder, har vokst raskt i noen år. Koronakrisen vil antagelig forsterke trendene.

Omstillingen under korona har heldigvis fremskyndet innsatsen - regjeringen foreslår en historisk satsing med kompetanseheving for å få folk bli bedre rustet for arbeidslivet etter krisen. Det er nå åpnet for en hel rekke av støtteordninger rettet mot etter- og videreutdanning. Utdanningssektoren har kuttet omstillingstiden innen digitalisering med tiår. Koronafremprovosert nytenking ̶ regelverket har åpnet seg (riktignok midlertidig) for at det blir lov å studere mens man går på dagpenger, noe som var utenkelig for noen få måneder siden.

Det er nå bevilget flere hundre millioner til utdanningsinstitusjoner til styrking av fleksibel videreutdanning på alle nivåer, utvikling av digitale tilbud med korte undervisningsblokker og treparts bransjeprogrammer. Nå tilbyr flere høgskoler, universiteter, fagskoler, Folkeuniversitetet, AOF osv. kompetanseheving til korona-rammede i form av en rekke gratis kurs og studier.

Det finnes mye kurs og opplæring også i arbeidslivet. Store selskaper som Telenor, Microsoft, DNB, ManpowerGroup med flere har nå åpnet sine læringsressurser på nett i en dugnad for kompetansepåfyll til permitterte og arbeidsledige. Digital Norway lanserer nå en digital læringsplattform. Det finnes også kommersielle aktører som tilbyr bedriftene relevant teknologi og som begynner å få en selvstendig rolle i å drive opplæring av kundenes arbeidstakere.

Kan slike ressurser være en del av et nytt økosystem for etter- og videreutdanning? Et endret samfunn, et presserende behov og et nytt aktørbilde trenger en ny tilnærming.

Hvis vi skal få til et stort løft innen livslang læring for alle i korona- og postkorona tiden, så er penger viktige, men ikke tilstrekkelig. Det vi trenger er et mangfold av nytenkende grep fra flere hold, og så setter vi disse i et helhetlig system på tvers av nasjonale og regionale myndigheter og virkemiddelapparat. Det er viktig å utvikle et nytt moderne system, som skiller seg fra utdaterte løsninger.

Det trengs raskt tempo og fleksibilitet fra universiteter, høgskoler, fagskoler og andre utdanningsaktører. Utdanningen må endres dramatisk hvis arbeidstokken skal tilpasse seg vår nye hverdag. Utdanningsmodellene må justeres fra et tilbud rettet mot at man skal få en grad til læringstilbud «on demand» med sømløse jobb-utdanning overganger. Vi trenger også nye datadrevne utdanningstjenester.

Kanskje det også er behov for nye partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner og private selskaper? Et mer differensiert system ̶ et hybrid utdanningssystem hvor det finnes ulike partnerskap og agile samarbeidsgrupper som gir nye typer av utdanningstjenester, bransjegodkjenninger, blockchain mikrograder ol. og eksisterer sammen med de tradisjonelle utdanningstilbud. Et samspill mellom offentlig og privat sektor for å implementere nye løsninger, et nytt økosystem, en plattform for livslang læring.

Vi trenger også virksomhetsledere som har endring i fokus og ser nytten av å videreutdanne sine ansatte. Bedre rammebetingelser, som for eksempel «Kompetansefunn Digital» ̶ etter samme modell som Skattefunn, som skal utredes nå vil bidra til dette. Men det kanskje mer viktig med et nytt tankesett og en organisasjonskultur hvor læring står i fokus.

Det er ikke nok å bare smøre hengslene i et utdatert maskineri. Reformen må romme hele samfunnet og foreta flere nye grep som rister oss selv og systemet.