Debatt ●Linda Haaland
Det er enorm forskjell på terrorisme og ikke-voldelig sivil ulydighet
Sammenligningen mellom ikke-voldelige demonstranter og terrorister er både absurd og farlig, skriver Linda Haaland.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den siste tiden har vi sett bilder fra hele Europa av desperate klimaaktivister som kaster suppe på kjente kunstverk og limer seg fast til rammer og glassmontre. Nå har fenomenet også kommet til Norge.
Debatten rundt disse aksjonene varierer fra full støtte til full forakt. Dette innlegget er et av dem som viser full støtte, men tar også et oppgjør med dem som kaller sivil ulydighet for terrorisme.
I en menneskealder har demokratiske virkemidler blitt brukt for å få bukt med klimakrisen. Til tross for disse forsøkene sier FNs generalsekretær nå at verden er på en «motorvei til klimahelvete med foten på gasspedalen». Mangelen på bedring, og de fatale konsekvensene dette vil ha for menneskeheten, er grunnen til at mange nå tyr til ikke-voldelig sivil ulydighet som en siste utvei for å rette fokus på det som må gjøres.
Sivil ulydighet er demokratiets sterkeste virkemiddel. Det er en kritisk del av demokratiet, som har blitt brukt i mange anledninger tidligere i historien: Eksempler er borgerrettighetsbevegelsen i USA, med Rosa Parks og Martin Luther King i spissen, begynnelsen på Pride-bevegelsen, naturvernaksjoner som de mot utbygging av Altavassdraget, og den norske arbeiderbevegelsen. Sivil ulydighet er å bevisst bryte en lov i en fredelig form for politisk protest.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Det er enorm forskjell på terrorisme og ikke-voldelig sivil ulydighet. Terrorisme er å skape frykt gjennom ulovlig bruk av vold mot sivile for å få gjennomslag for politiske mål. Nazister og den islamske stat (IS) ødela kulturarv for å fremme regimer som er skyldige i folkemord og menneskerettighetsbrudd. Klimaaktivister har kastet suppe på eller limt seg til glassbelegg rundt kjente kunstverk, uten å gjøre skade på noen av kunstverkene, i et forsøk på å beskytte menneskerettigheter.
Sammenligningen mellom ikke-voldelige demonstranter og terrorister er både absurd og farlig. I Storbritannia er regjeringen på nippet til å vedta et lovforslag (The Public Order Bill) rettet mot miljødemonstranter. Om loven vedtas, kan man straffes med inntil seks måneder i fengsel for å låse seg fast i gjenstander i en demonstrasjon. Videre kan enkeltpersoner som oppfordrer andre til å demonstrere på internett bli pålagt å fysisk bære en elektronisk tag som gjør dem sporbare for politiet. Den britiske politikeren Chami Chakrabarti skriver at lovforslaget er «basert på antiterrorlover, men ment for å kunne knuse fredelige protester». Allerede har flere britiske aktivister tilbrakt måneder i fengsel i påvente av rettssak. Anklager om terrorisme legger grunnlaget for å vedta lignende lover også i Norge.
Videre sier Norges nasjonale forskningsetiske komitéer (NNREC) at forskere «skal ha mulighet, og etter omstendighetene plikt, til å varsle… [når saker er] …i strid med etiske prinsipper eller deres samfunnsansvar». La meg igjen sitere FNs generalsekretær: «Klimaaktivister blir noen ganger fremstilt som farlige radikaler. Men de virkelig farlige radikalene er landene som øker produksjonen av fossile brensler.»
Det er forståelig at min arbeidsplass NTNU ikke offentlig applauderer sivil ulydighet. Men jeg ville gjerne sett at universiteter begynner å forsvare ytringsfriheten og anerkjenne den viktige historien sivil ulydighet har som et demokratisk virkemiddel. Tross alt er NTNUs motto «kunnskap for en bedre verden». Hva hjelper vel denne kunnskapen hvis den ikke brukes?
