Debatt Ivar Fossberg Aulie

Illiberale holdninger er ikke svaret på klimautfordringene

Skal vi løse klimautfordringene må dette gjøres gjennom demokratiet vårt og uten frihetsfiendtlige virkemidler. Det ansvaret bærer vi sammen, skriver Ivar Aulie.

Lena Mair (til venstre) og Kristiina Visakorpi i Stopp Oljeletinga aksjonerte mot maleriet «Skrik» av Edvard Munch forrige uke. - Dette burde gi enhver frysning nedover ryggen, skriver Ivar Fossberg Aulie, i Høyres studenter.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fredagens forsøk på å skade Skrik på Nasjonalmuseet burde gi enhver frysning nedover ryggen. Dessverre er et så frihetsfiendtlig virkemiddel som ødeleggelse av kunst også kommet til Norge. Det viser en manglende evne til refleksjon hos noen få personer i akademia.

Vi som er politisk engasjerte og aktive i samfunnsdebatten har et ansvar for å gjenkjenne ekstremisme og illiberale holdninger når vi ser det. Det er helt sentralt i å stanse utviklingen av denne typen farlig tankegods. Den aller viktigste delen av dette er å erkjenne at egne holdninger kan misbrukes av andre. Dette er et arbeid som gjelder alle uavhengig av politisk oppfatning, også vi som debatterer klimautfordringene.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Det er frustrerende for oss alle at vi er så langt unna klimamålene som vi er. Det eneste som er sikkert er at om vi skal nå klimamålene er vi avhengige av å gjøre det med hele befolkningen på lag, det vil si med en bred demokratisk støtte. Da er det synd å se aktivister fra NTNU hente metoder fra noen av de mest ekstreme politiske grupperingene i menneskets historie.

I opptakten til andre verdenskrig startet nazistene brenningen av flere tusen kunstverk oppfulgt av en forfølgelse av kunstnere. I nyere tid har også IS stått bak katastrofale ødeleggelser av historiske gjenstander. Begge grupperingene har ødelagt en del av verdensarven. Den er borte for godt.

Aktivistene som sto bak forrige fredags forsøk på å skade Skrik på Nasjonalgalleriet er verken nazister eller radikale islamister. De deler likevel en farlig idé med dem. De anser verdien av sine egne meninger som såpass høy at de er hevet over demokratiske spilleregler. Uavhengig av hvilken sak du kjemper for viser dette klare autoritære trekk. Aller mest viser det en totalt manglende respekt for demokratiet.

Kunsten er en del av mennesket felles kulturarv. Kunsten er med på å definere oss og å utfordre oss. Den gir oss perspektiver. Verdien på et kunstverk er ofte langt mer enn en økonomisk verdi. Blir et kunstverk borte, er det borte for alltid. Det er skremmende at disse aktivistene ikke har en høyere respekt for verdensarven og mener at de har en rett til å velge bort et kunstverk for verdensbefolkningen.

Universitetene har en avgjørende rolle i å finne løsninger på klimautfordringene. I tillegg opptrer de som forbilder for den øvrige debatten i samfunnet. Universitetene skal være de liberale verdienes høyborg. Med dette i bakhodet er det trist å lese om aktivistenes tilknytning til NTNU. Dette viser at kampen for våre liberale verdier må kjempes overalt.

Jeg håper dette blir siste gang vi ser et slikt tilfelle i Norge, men jeg er redd for det motsatte. Ekstremisme er dessverre noe det ser ut til at vi må leve med i flere former.

Målet helliggjør ikke alltid middelet, derfor burde det være lett å ta avstand fra denne type aksjoner. En god start er om både relevante organisasjoner og politiske miljøer uten forbehold fordømmer denne typen handlinger. Det samme gjelder utdanningsinstitusjoner.

Skal vi løse klimautfordringene må dette gjøres gjennom demokratiet vårt og uten frihetsfiendtlige virkemidler. Det ansvaret bærer vi sammen.

Powered by Labrador CMS