Debatt ● Elin Saga og H. Ösp Egilsdottir

Det er din karakter som er det viktigste karakterkravet

De beste sykepleierne er ikke best fordi de fikk 3 i matte eller norsk. De er best fordi de bryr seg om faget, om pasienten og helsevesenet.

Det som har formet oss mest er de gode forbildene, både i akademia og praksis, og lysten til å utgjøre en forskjell hos mennesker, skriver kronikkforfatterne. — Det hadde langt større innvirkning enn å ha gode karakterer i norsk og matte.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Til deg som starter sykepleierutdanningen i disse dager. Vi husker spenningen, stoltheten og sårbarheten ved å starte på høyere utdanning. Dette er en av disse store overgangene i livet. Vi vil at du skal vite at vi trenger nettopp DEG – og vi trenger at du vil bli en god sykepleier – uavhengig av hvilken karakter du fikk i matte eller norsk.

Å bli en dyktig sykepleier er svært sammensatt. Hele spekteret av personlige egenskaper settes i spill. Evnen til å lære og bruke teori. Din kapasitet til å utføre praktiske oppgaver, og på toppen av dette: styrke til å etablere og håndtere mellommenneskelig relasjoner. Å være en dyktig sykepleier betyr å dedikere seg til livslang læring innenfor nettopp disse temaene, og det viktigste karakterkravet er din karakter som menneske.

Debatten om krav om 3 imatte og norsk har tatt mye plass. Det toppet seg da enkelte universiteter og høgskoler besluttet å ta inn studenter som ikke hadde oppnådd disse karakterene. Hensikten var å fylle studieplasser for å imøtekomme kritisk mangel på sykepleiere. Denne avgjørelsen har en bismak. Det snakkes om A-og B-lag av studenter i utdanningen. De som klarte kravet, altså A-laget og de som ikke klarte det, altså B-laget. 

Virkeligheten er langt ifra så enkel. Sykepleiekompetanse er sammensatt av ulike dimensjoner og områder, og foregår i et komplekst samfunn hvor menneskemøtene speiler et større perspektiv enn det karakterer i norsk og matte kan definere.

De beste sykepleierne er ikke best fordi de fikk 3 i matte eller norsk. De er best fordi de bryr seg om faget, om pasienten og helsevesenet.

Saga og Egilsdottir

Klinikere, akademikere og politikere diskuterer heftig om fjerning av karakterkravet direkte kan knyttes til kvalitet på tilbudet pasientene får. Betyr det da at sykepleiere utdannet FØR 2019 (da karakterkravet ble innført) utøver sykepleie av dårlig kvalitet? Hvilken kunnskap ligger til grunn når kvalitet i sykepleie knyttes opp mot karakterkrav fra videregående skole? Har det vært undersøkt hvordan innføringen av karakterkrav har påvirket kvalitet og pasientsikkerhet fra 2021, når de første sykepleierstudentene ble uteksaminert, og til i dag? Har antall legemiddelfeil gått ned? Har kvalitetsparametere som for eksempel trykksår, fall i helseinstitusjoner eller postoperative sårinfeksjoner blitt positiv påvirket av karakterkravet?

Vi startet begge vår faglige reise lenge før selve studiet, og det var faktisk livets skole som preget oss mest. Vi startet «på gølvet», som assistenter og helsefagarbeider. Til tross for vaktbelastning, tunge løft og kompliserte pasienter ønsket vi å lære mer, forstå mer og yte mer. Det som har formet oss mest er de gode forbildene, både i akademia og praksis, og lysten til å utgjøre en forskjell hos mennesker i sårbare situasjoner, i ulike livsfaser. Det hadde langt større innvirkning enn å ha gode karakterer i norsk og matte. 

Det er mange måter å være – og bli god sykepleier på. Det er faktisk i størst grad helt opp til deg selv – og din indre motivasjon, altså det som driver nettopp deg til å studere sykepleie. Kvaliteten på helsetjenesten vil avhenge av hvor gode vi blir til å utnytte teknologi, sørge for at riktig person gjør riktig oppgave til riktig tid, og ikke minst få på plass det tverrfaglige samarbeidet i helsetjenesten.

De beste sykepleierne er ikke best fordi de fikk 3 i matte eller norsk. De er best fordi de bryr seg om faget, om pasienten og helsevesenet. Fordi de har evne til å observere pasienten, planlegge arbeidsdagen og ikke minst samarbeide med kollegaer. Er det en ting vi vet så er det at vi trenger sykepleiere, og at det er krevende å bli og å være en sykepleier. Men vi tror det er langt mer enn karakterer fra videregående skole som avgjør. La oss nå fokusere på å ta godt imot de nye sykepleiestudentene. La oss sørge for at akademia og praksisstedene jobber sammen mot å utvikle god sykepleiekompetanse etter endt utdanning.

Det må aldri bli vilkårlig hvem som skal bli sykepleier, og det må aldri være tvil om at det kreves videregående opplæring som grunnlag for å lære. Men vi har altfor dårlig tid til å imøtekomme en kritisk sykepleiemangel, og kan ikke bruke krefter på å dele opp sykepleiestudenter i A- og B-lag.

Vi trenger alle som ønsker å bli sykepleiere og vi trenger at de selv ønsker å bli gode sykepleiere.

Innlegget ble først publisert i Østlands-Posten.

Powered by Labrador CMS