Debatt ● Tor-Johan Ekeland

Departementet kan ikkje oppheve mistillit

Formelle feil trumfar alle andre feil. Utviklinga med at jussen trenger seg inn overalt har ikkje gjort livet enklare for folk, særleg ikkje når det er konfliktar, skriv Tor-Johan Ekeland om konflikten i Volda.

— Sidan Emblem har trua med rettssak har nok den juridiske logikken gjort det viktigare for eigar «å ha ryggen fri», enn å forvalte eit aktivt eigarskap med omsorg for ein heil institusjon i krise, skriv forfattaren.
Tor-Johan Ekeland
Professor emeritus Tor-Johan Ekeland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Den oppsagde direktøren ved Høgskulen i Volda (HVO) er ikkje oppsagd likevel. I ein e-post til alle tilsette måndag 18. november, med ein triumferande undertekst, legg ho ved heile brevet frå Kunnskapsdepartementet som «ugyldiggjør» oppseiinga frå styret ved HVO — eit brev ho rosar som «ei god innføring i grunnleggande krav til forsvarleg sakshandsaming».

Ann-Karin Emblem skal ha takk for å ha gjort kjent departementet sitt skriv. Det er på 15 sider og inneheld juss opp og ned i mente. For ein ikkje-jurist som lenge har trudd at jussen kom til verda for å tene fornufta, melder tvilen seg. Om ikkje anna er skriftstykket eit godt stykke empiri på det som den tyske sosiologen Niklas Luhmann hevdar, at jussen ikkje kommuniserer med omverda — den kommuniserer berre med seg sjølv. 

Departementet har kome til at Emblem har fått for lite tid og høve til å forsvare seg, og at skuldingane mot henne ikkje er konkrete nok. Dette er sakshandsamings­feil. Dermed er oppseiinga oppheva og alt anna er uinteressant. Emblem er sjølv jurist, ho har klaga til sine eigne, og dei tok vel imot ho.

Ei oppseiing kan gjerast ugyldig, men departementet kan ikkje oppheve mistillit. 

Det står framleis til vitande at styret etter fleire møte samrøystes har gjort klart at dei ikkje har tillit til direktøren, at alle fagforeiningane ikkje vil samarbeide med ho, og at eit stort fleirtal av dei tilsette sluttar seg til styret si handsaming. 

Desse livsens realitetar synest å vere uvedkomande for departementet. Formelle feil trumfar alle andre feil. Utviklinga med at jussen trenger seg inn overalt har ikkje gjort livet enklare for folk, særleg ikkje når det er konfliktar. Redsla for formelle feil og ikkje å ha ryggen fri, fører mange stadar til ei rekkje menneskelege feil med eskalering som konsekvens.

Her er mange paradoks. UH-sektoren har sidan ny lov av 2003 vore utsett for eit jamt press om å simulere styringsordningar frå bedrifter i privat sektor. Men dersom ein direktør eller dagleg leiar i ei privat bedrift fekk mistillit frå eit samla styre mot seg, måtte vedkomande straks finne seg anna å gjere — og det fort sidan ein slik situasjon ville vere skadeleg å leve med. 

Redsla for formelle feil og ikkje å ha ryggen fri, fører mange stadar til ei rekkje menneskelege feil med eskalering som konsekvens.

Tor-Johan Ekeland

I tilfellet HVO, der departementet i denne bedriftsleggjorte sjargongen er «eigar», har eigar i staden nytta vel eit halvt år på å finne ut at her er det saksbehandlingsfeil. Sidan Emblem har trua med rettssak har nok den juridiske logikken i ein slik tenkt kontekst, gjort det viktigare for eigar «å ha ryggen fri», enn å forvalte eit aktivt eigarskap med omsorg for ein heil institusjon i krise. 

Om ein ikkje kjende jussen, ville ein basert på fornufta åleine ha tenkt seg at nettopp i ein slik situasjon der den som skal forvalte formalitetane, nemleg direktøren, er motpart, ville eigar bidratt med å rettleie institusjonen gjennom formalitetane. I staden står dei 15 sidene fram som eit defensorat for direktøren.

Kva fylgjer dette bør få, seier eigar ingenting om, anna enn at det undervegs (i fylgje oppslag i Khrono) har vore rasla med å gripe inn i styringsordninga ved HVO. Det vil bli oppfatta som eit angrep på det akademiske demokratiet. Like eins om dei kastar heile styret, sidan halvparten er valde representantar. Korleis styret sjølv vil handtere situasjonen står att å sjå. 

Tilliten til direktøren har neppe blitt større den siste tida. I hennar e-post til alle tilsette held ho fram «Fakta — Refleksjon — Kritisk tenking» som viktig, og seier: «For meg er synsingar og beslutningar basert på følelsar lite eigna til å ivareta det samfunnsoppdraget og ansvaret som ligg i dette.» 

Det er lite kritisk sjølvrefleksjon i dette. Det er nok mest meint som ein peikefinger mot styret ved HVO og dei vel 170 som har signert opprop til støtte for styret.

meninger høgskulen i volda debatt ann kristin emblem tor-johan ekeland konflikt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS