autonomi

Rektorar ber departementet halda fingrane frå fatet

Valde rektorar fryktar for sjølvråderetten. Dei reagerer på at Kunnskapsdepartementet truar med å endra styringsmodell ved Høgskulen i Volda.

Departementet skal vera støttande og bistå, seier Margareth Hagen. Rektoren ved Universitetet i Bergen er ein av fleire som reagerer på at Kunnskapsdepartementet raslar med sablane mot Høgskulen i Volda.
Hilde Kristin Strand
Tekst:
Publisert

— Det er uheldig at departementet grip inn med bakgrunn i ei enkeltsak, seier Margareth Hagen.

Rektoren ved Universitetet i Bergen (UiB) er vald av tilsette og studentar ved universitetet. 

Det same er rektor Odd Helge Mjellem Tonheim ved Høgskulen i Volda (HVO). Men no truar Kunnskapsdepartementet, slik Khrono har skrive, med å gripa inn og gjera noko med styreordninga ved høgskulen — som no har fått beskjed om å ordna opp i konfliktane ved høgskulen: «Hvis høyskolen ikke lykkes med dette, vil departementet vurdere om det er grunnlag for å endre styreordning eller -sammensetning», skreiv departementet nyleg i eit brev til HVO.

Meiner departementet burde hjelpa

— Departementet skal vera støttande og bistå, seier Hagen, og seier at ho synest det er uheldig at departementet kjem med truslar.

Elin Mordal, rektor ved Høgskolen i Molde, stiller spørsmål ved kvifor det tek så lang tid før departementet avgjer klagesaka til den oppsagde høgskuledirektøren i Volda.

— Departementet bør respektera universiteta sin autonomi, seier Hagen til Khrono.

Ho får støtte frå Elin Mordal, vald rektor ved Høgskolen i Molde.

— Kunnskapsdepartementet, som eigar, har ikkje gått inn med bistand til Høgskulen i Volda. Det har dei hatt rik moglegheit til. Det vert feil å starta med å seia at dei vil gjera noko med leiingsmodellen, seier Mordal.

Ho vart vald til rektor i Molde i 2023. I løpet av den neste fireårsperioden skal styret ved høgskulen drøfta om dei framleis vil ha vald leiing, seier Mordal.

— Dei institusjonane som har vald leiing, drøftar dette med ujamne mellomrom, legg ho til.

Volda-rektor Tonheim har nyleg sagt til Khrono at leiingsmodell skal drøftast i høgskulestyret før ny rektorperiode tek til i 2027. 

— Viktig prinsipp

Også rektor ved Noregs idrettshøgskule, Lars Tore Ronglan, reagerer på Kunnskapsdepartementet i denne saka.

— Om ein forskings- og utdanningsinstitusjon ønskjer å ha vald leiing, er noko institusjonen sjølv kan velja, og ein viktig del av autonomien vår. Dette er eit viktig prinsipp, seier Ronglan.

Han understrekar at han uttalar seg prinsipielt, og seier at han har registrert ut frå det han har lese i Khrono og andre stader at Kunnskapsdepartementet no utfordrar denne autonomien.

— Det hadde vore veldig oppsiktsvekkjande dersom departementet greip inn på denne måten, seier Ronglan.

Vald eller tilsett rektor er institusjonane sitt eige val, seier Lars Tore Ronglan, rektor ved Idrettshøgskulen.

Skulle brukast på fusjonar

Jussprofessor Karl Harald Søvig sa nyleg til Khrono at departementet ikkje har høve til å endra styringsmodell, sjølv om det viser til ein unntaksheimel i universitets- og høgskulelova. Der heiter det at «Departementet kan i særlige tilfeller fastsette en annen styresammensetning eller styreordning».

Søvig viste til at denne heimelen i forarbeida til lova vart brukt om praktiske døme.

— Uansett kva ein skulle meina om lovtolking, så ville det vera oppsiktsvekkjande om departementet skulle gå inn og overstyra institusjonen i eit så prinsipielt spørsmål som vald eller tilsett rektor, sa han.

Margareth Hagen har delt Khrono-saka på si Facebook-side. Der kommenterer Søvig at bakteppet for heimelen var samanslåing av institusjonar. Då Aune-utvalet vart sett ned sommaren 2018, hadde sektoren vore gjennom fleire fusjonar.

— Det er ein vesensskilnad på å endra styreform i samband med fusjonar, som ein føresette at var frivillige, og å endra styreordning for ein institusjon som sjølve ikkje har gått inn for endring, skriv han.

Reagerer på tidsbruk

Jussprofessoren var òg kritisk til at det har teke lang tid å få svar på departementet i klagesaka frå høgskuledirektøren i Volda. Som kjent sa høgskulestyret henne opp i april, ei avgjersle ho klaga på. Siste melding frå departementet er at det skal svara partane i løpet av november.

— At det dreg ut i tid, hjelper ikkje, seier Molde-rektor Mordal.

Både Khrono og Møre-Nytt har skrive om krevjande styremøte. Eitt av møta enda med at direktøren gjekk frå møtet.

Få inn ein nøytral part, føreslår Astrid Kvalbein, rektor ved Musikkhøgskulen.

— Dette har lenge vore ei kjend sak, og då hjelper det ikkje med ein ekstra månad sakshandsaming, seier Mordal.

Samstundes har Kunnskapsdepartementet ei krevjande rolle, seier ho. Det er eigar, men òg klageinstans.

— Det gjer at det ikkje er heilt klårt korleis dei kan hjelpa, seier Astrid Kvalbein.

Ho er vald rektor ved Noregs musikkhøgskule, og òg samd i at styringsmodell er noko institusjonane sjølve skal få avgjera.

— I den nye universitets- og høgskulelova er vald og tilsett rektor likestilt, peiker Kvalbein på.

— Men kva verktøy kan og bør ha departementet ha i situasjonar der det skjer seg?

— Det kan eg eigentleg ikkje svara på. Men eg tenkjer at dei kunne gjera som me andre når ein konflikt er krevjande: Få ein inn nøytral part. Så kanskje kunne departementet bistå med det.

Statsråd fekk kjeft

Demokrati og autonomi var òg argumentet då 32 rektorar skreiv eit felles innlegg etter at dåverande forskings- og høgare utdanningsminister Iselin Nybø stilte i styremøte ved Nord universitet. Den gongen handla det om kvalitet og om universitetsstatus som var i fare.

«Norske universiteter og høyskoler er institusjoner med utvidede fullmakter og institusjonell autonomi. Den institusjonelle autonomien er avgjørende for at universitetene og høyskolene skal fylle sitt samfunnsoppdrag, og den forvaltes godt av institusjonene», heitte det i innlegget. 

Kunnskapsdepartementet har no opplyst i ein e-post til Khrono at det ikkje er planar om at forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel skal til Volda i samband med denne saka. Dei to møta som har vore til no, og oppfølgingsmøtet departementet vil ha med Høgskulen i Volda i januar, har alle vore på administrativt nivå.

høgskulen i volda elin mordal autonomi astrid kvalbein margareth hagen valgt rektor kunnskapsdepartementet nyheter lars tore ronglan
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS