I dag skal styret ved UiT Norges arktiske universitet diskutere ledelsen på sitt laveste nivå, institutter og sentre. Dette bildet er fra den gangen man diskuterte antall fakulteter ved universitetet. Foto: Lars Åke Andersen
I dag skal styret ved UiT Norges arktiske universitet diskutere ledelsen på sitt laveste nivå, institutter og sentre. Dette bildet er fra den gangen man diskuterte antall fakulteter ved universitetet. Foto: Lars Åke Andersen

Tromsø: Skal diskutere forslag om å legge ned valgte instituttstyrer

Demokrati. UiT har utredet sin ledelse på institutt og senternivå. En arbeidsgruppe anbefaler at man avvikler ordningen med valgte instituttstyrer. Fagforeningene protesterer, og i dag har universitetsstyret sin første debatt i saken. Følg styremøtet her.

Publisert   Sist oppdatert

(Følg styremøtet fra kl. 10.00, nederst i saken)

En arbeidsgruppe har på oppdrag fra universitetsdirektøren ved UiT Norges arktiske universitet utredet ledelsen ved sentre og institutter på universitetet, og forslagene fra gruppen har vært på intern høring. Universitetsstyret har sin første debatt i saken 7. februar og skal etter planen gjøre endelig vedtak i mars.

Fakta

Styreutredning ved UiT

Universitetsdirektøren oppnevnte en arbeidsgruppe i august 2018, som fikk i oppdrag å vurdere og gi tilrådinger til hvordan institutter og sentre kan ivareta hensyn til styring, ledelse og medvirkning på mer gjennomgående måter ved UiT.

De leverte sin rapport 6. november 2018.

Den har vært på intern høring ved UiT, med svarfrist 31. desember 2018.

Universitetsstyret har sin første debatt i saken 7. februar, og skal etter planen gjøre vedtak på sitt møte i mars.

Kilde: Universitetsdirektøren, UiT Norges arktiske universitet

Rapporten fastslår at det i dag er stor variasjon med hensyn til hvordan styring og ledelse organiseres og gjennomføres ved UiTs institutter og sentre.

Arbeidsgruppen foreslår at institutter og sentre ikke lenger skal ha egne styrer, og at en utvidet ledergruppe bør utgjøre kjernen i ledelsen på dette nivået på hele universitetet.

— Det har vært en tendens de siste årene til å fjerne medbestemmelse på ulike nivåer, og det er vi bekymret over, sier tillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT, Hugues Verdure, til Khrono.

UiT og Agder er mest åpent

I en annen rapport har Forskerforbundet sentralt spurt sine medlemmer om hvordan de opplever beslutningsprosessene på sitt universitet eller sin høgskole.

Det universitetet som får aller best skussmål er UiT Norges arktiske universitet. Et flertall av Forskerforbundets medlemmer vurderer beslutningsprosessene på UiT som svært åpne. Det samme skussmålet får Universitetet i Agder.

Gjennomgående er det slik blant forbundets medlemmer at de universiteter og høgskoler med ansatt ledelse vurderes som mer lukkede enn de med valgt ledelse.

Instituttene og ledelse landet rundt

I omtalen av ledelse på universiteter og høgskoler opererer man med tre nivåer. Nivå 1 er toppledelse, rektor og rektoratet, og universitets- eller høgskolestyrer. Nivå 2 er ledelsen av fakultetene, dekaner og deres fakultetsråd eller styrer.

Vi er bekymret for at medbestemmelse fjernes.
Hugues Verdure
Tillitsvalgt, Forskerforbundet

Nivå 3 er instituttene og eventuelle sentre, slik de har ved UiT.

Tolv av landets universiteter og høgskoler har et nivå 3, går det fram av kartleggingen Forskerforbundet har gjort og som er presentert i en helt ny rapport. Det er ansatt leder som er den dominerende løsning på alle institusjonene.

Se også: Forskerforbundet: Oversikt over styringsform ved statlige universiteter og høgskoler

Ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø er det riktignok slik at det også finnes institutter med valgordninger for lederne, men også her er ansatte instituttledere vanligst, skriver Forskerforbundet. Ved de resterende ni institusjonene er det ansatte instituttledere.

Ingen av institusjonene har en gjennomgående struktur med valgte styrer på instituttnivå, selv om noen institusjoner har fakulteter med åpning for styrer også på instituttene. De fleste har en eller annen ordning med valgt eller utpekt instituttråd.

Vurderer å fjerne instituttstyrene ved UiT

Det siste halvåret har UiT Norges arktiske universitet utredet spørsmålet om de skal samordne måten instituttene på universitet ledes på. I dag har de 38 ulike styrer og institutter med varierende ledelse.

Les også: Står universitetsdemokratiet for fall?

Ledelse på instituttnivå (nivå 3) på universiteter og høgskoler

Institusjon Kollegiale organ Kommentarer fra tillitsvalgte
HINNIngen kollegiale organID - møtene er medbestemmelsesorgan på fakultet. Instituttene har lærermøter
HVLIngen kollegiale organ
HVOUtpekt råd
NTNUVariererKan ha enten styre, råd eller utvidet ledergruppe. Fakultetsstyret vedtar etter forslag fra instituttleder.
OsloMetValgt råd
UiAVarierer
UiBValgt råd
UiOVariererDet største instituttet på UiO, klinmed, har en spesiell organisering
UiSValgt råd
UiTVariererVi har 16 institutter med styre og 17 uten styrer
USNIngen kollegiale organDet vil forhåpentligvis bli etablert forsøk med kollegiale organ både på fakultets- og instituttnivå.

Kilde: Forskerforbundet

Dagens modell for styring og ledelse på institutt- og senternvå (nivå 3) har to hovedelementer: Institutter og sentre ledes av en åremålsansatt instituttleder med ansvar for hele virksomheten, og har eventuelt et institutt/-senterstyre, blir det forklart i sakspapirene til styremøtet på UiT torsdag 7. februar.

Det er det enkelte fakultet som avgjør om en underliggende enhet skal ha et styre. I dag er fire fakulteter uten styrer på nivå 3, to har tilnærmet 50/50-deling, og Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) er eneste fakultet som har styrer ved alle underliggende enheter, skriver universitetsdirektøren.

Forskerforbundet er kritisk

Forskerforbundet ved UiT er kritisk til fjerning av styrer og ønsker videreføring av styrer, skriver de i sin høringsuttalelse.

Hugues Verdure er tillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiT og er en av dem som har undertegnet høringsuttalelsen.

— Det har vært en tendens de siste årene til å fjerne medbestemmelse på ulike nivåer, og det er vi bekymret over, sier Verdure til Khrono, og fortsetter:

— Universitetsstyret diskuterte jo om man skulle gå over til ansatt rektor med ekstern styreleder. Vi har gått fra valgt dekan til ansatt dekan , og vi har gått fra valgt instituttleder til ansatt instituttleder. Alle disse prosessene er med på å fjerne en reell medbestemmelse for ansatte og studenter i beslutninger som handler om strategi, økonomi og det viktigste: Undervisning og forskning. Vi ser at de argumentene som nå brukes om ledelsen på institutt- og senternivå, senere kan brukes på fakultetsnivå og til slutt også om toppledelsen, og det bekymrer oss mye.

— UiT vil bli mer lukket

— Vil endringen som her blir foreslått i ledelsen på instituttnivå medføre større lukkethet tror dere?

— Ubetinget ja, svarer Verdure.

— Vi ser at NTL gjerne vil beholde dagens fleksibilitet, altså at sentre/institutter velger det de mener er best for seg. Hva tenker du/dere om en slik løsning?

— Ideelt sett ønsker vi styrer på alle nivåer, men dagens fleksible løsning fungerer, svarer Verdure.

— Har dere noen andre råd dere gjerne vil gi styret når de i dag skal starte debatten?

— Vi håper at styret ser at argumentasjon og logikk brukt i rapporten er i favør av avvikling av styrer og at man i rapporten snakker ned styrer, trekker Verdure fram og han har en rekke eksempler.

— Medbestemmelse er nedfelt i hovedavtalen, og vi har altså all mulig grunn til å være bekymret over utviklingen. Samtidig ønsker vi en bedre skolering av styremedlemmer på alle nivåer, slik at de vet handlingsrommet, sine rettigheter og muligheter, sier Verdure.

NTL ønsker fleksibilitet

Norsk tjenestemannslag (NTL) har i sin høringsuttalelse fokus på fleksibilitet når det gjelder styringsordninger ved institutter og sentre, og peker samtidig på ulikheter mellom enhetene både når det gjelder størrelse, faglig innretning, antall studenter og ansatte, geografisk spredning og ordninger for styring og ledelse.

NTL påpeker også viktigheten av ordninger som ivaretar informasjons- og drøftingsmøter ved enhetene.

Dersom instituttstyrer mangler, mener NTL at det må etableres gode møtepunkter mellom tjenestemannsorganisasjonene og ledelse. NTL peker videre på at medbestemmelse gir økt tillit og gir vedtak og beslutninger legitimitet. Likevel bør det ikke være en motsetning mellom formell medbestemmelse og tiltak for økt medvirkning, trekkes det fram i sakspapirene til møtet.

Universitetsdirektørens vurderinger

I styrepapirene skriver universitetsdirektør Jørgen Fossland at han ser det som viktig at UiT har tydelige rammer for utøvelse av styring, ledelse og medvirkning ved alle enheter, og at ordningene bør være mer gjennomgående enn i dag.

— Universitetsdirektøren mener at arbeidsgruppen har lagt et godt grunnlag for det videre arbeidet med å etablere slike ordninger. Rapporten inneholder velbegrunnede forslag og gir et godt utgangspunkt for å diskutere framtidige ordninger for UiT, skriver Fossland.

Han legger til:

— Mange av høringssvarene gir støtte til rapportens tilrådinger, men det gjenstår å avklare hvordan ordninger for blant annet utvidet ledergruppe og råd skal utformes. Det må også tas stilling til om samme ordning skal gjelde for alle enheter, eller om det skal åpnes for tilpasninger basert på enhetenes størrelse, kompleksitet, finansiering eller andre kjennetegn.

Styremøtet, del 1 fra 10.00-12.00:

Styremøtet på UiT del 2, fra 12.00-15.30