Universitetet i Agder, her representert med rektor og styreleder Frank Reichertdirektør Seunn Smith-Tønnessen, fremmer flest saker for sitt styre. Foto: Henriette Dæhli
Universitetet i Agder, her representert med rektor og styreleder Frank Reichertdirektør Seunn Smith-Tønnessen, fremmer flest saker for sitt styre. Foto: Henriette Dæhli

Styrearbeid: Agder på sakstoppen, mens UiT har flest styremøter

Demokrati. Antall saker som blir behandlet i styrene på universiteter og høgskoler varierer fra 50 til 150 i året. På NTNU er de interne styremedlemmer bekymret for demokratiet.

Publisert   Sist oppdatert

Høgskolen i Østfold har 55 saker oppe i sitt styre i året, og er den institusjonen av universitetene og de statlige høgskolene som har færrest saker til vedtak eller debatt i sitt styre.

Østfold er tett fulgt av landets største universitet, NTNU, som i 2018 behandlet 62 styresaker, OsloMet 70.

I den andre enden av skalaen finner vi Universitetet i Agder med 157 saker på dagsorden for styret, og Universitetet i Bergen med 135 i 2018.

Slik varierer antall styresaker og styremøter ved de ulike universitetene og høgskolen stort, viser tall Khrono har samlet inn fra institusjonenes egne hjemmesider.

Tall viser også at landets største universitetet, NTNU, har gått fra 12 styremøter i året i 2008 til 6-7 i 2018. Det går fram av en kronikk sju interne styremedlemmer i universitetsstyret på NTNU har skrevet, der de uttrykker bekymring for demokratiutviklingen ved universitetet.

Agder: — Vi behandler de sakene vi trenger

Seunn Smith-Tønnessen er universitetsdirektør ved Universitetet i Agder (UiA).

Styrearbeid

Institusjon Saker 2018 Møter 2018 Saker 2017 Møter 2017
Universitetet i Agder15771537
Universitetet i Bergen13571477
NMBU124812210
Nord universitet12371518
Høgskolen i Volda1168938
Universitetet i Stavanger10661057
Universitetet i Oslo10381157
Høgskulen på Vestlandet102910311
Høgskolen i Innlandet10291259
UiT Norges arktiske universitet7610808
USN716828
OsloMet707717
NTNU626766
Høgskolen i Østfold5576610

Sortert etter antall styresaker, alle saker inkludert, vedtak, orientering- og debattsaker)

— UiA topper lista med antall styresaker både i 2017 og 2018. Er dere ekstra demokratiske eller har UiA-styret behov for å detaljstyre ledelsen sin?

— Universitetet i Agder behandler de sakene vi trenger i styret. Jeg har ingen formening om forskjellen mellom universitetene her, da måtte vi gått inn og gjort en analyse av sakstyper og saker ved flere institusjoner, for eksempel diskusjons- og orienteringssaker og tilsettingssaker som vil variere i omfang, mener direktør Smith-Tønnessen.

Bergen: — Store og små har liten betydning

Dag Rune Olsen, som både er rektor og styreleder ved Universitetet i Bergen, trekker fram at det ville ha vært nærliggende å tro at jo større og mer komplekse institusjonene og universitetene er, jo flere saker til styret.

— Men jeg ser jo at her er UiB blant de med mange saker, og NTNU befinner seg i den andre enden av skalaen, så det er ikke en relevant inngang til problematikken, legger Olsen til.

Han trekker i tillegg fram at når det gjelder NTNU ville man kanskje i tillegg trodd at fusjonen ville generere ekstra saker på dagsorden.

— Flere saker om kjernevirksomheten

UiB-rektor og styreleder Olsen trekker fram at forskjellene kan handle om hvordan institusjonene behandler og grupperer sakene sine, men selv er han opptatt av at styret skal få flere saker om UiBs kjernevirksomhet på dagsorden.

Vårt styre har prioritert saker på strategisk nivå, noe som betyr at rektor og administrasjonen i støtte grad enn tidligere tar saker på et mer detaljert nivå.
Gunnar Bovim
Rektor, NTNUm

— Det blir mange saker om eiendom og andre bi-saker for styret. Jeg ønsker meg at vi blir enda flinkere til å fremme saker for styret som handler om universitets kjernevirksomhet, nemlig vår utdanning og forskning, sier Olsen, og han legger til:

— Jeg tror kanskje de mindre universitetene er flinkere til å ta opp slike saker med sine styrer.

NTNU: Fra 12 til 6 styremøter på ti år

Demokrati gjør seg ikke selv, skriver sju interne styremedlemmer på landet største universitet, NTNU.

«NTNU har vokst dramatisk, og mange ulike tradisjoner skal smis sammen. Det kan gjøre det fristende å benytte seg av stadig mer toppstyring. Å vedlikeholde demokrati i praksis er hardt arbeid», skriver de interne styremedlemmene.

De sju trekker fram at det i NTNUs styre var 12 styremøter i 2008, og 6 styremøter i 2018. De mener det er relevant å minne om at man i mellomtiden har hatt en fusjon med nær en fordobling av antallet studenter, mange flere ansatte, og en mye mer kompleks organisasjon.

Stort sett lå antallet styremøter før fusjonen på 9-10 i året, før det sank til 6. Etter at styret fremmet forslag om dette, blir antallet økt, i første omgang til 7 styremøter pr. år, heter det i innlegget.

Flere og flere orienteringssaker

Den neste trenden de sju har sett på er karakteren på sakene, det vil si antall orienterings- og diskusjonssaker satt opp mot antall vedtakssaker.

Ved NTNU var forholdet mellom vedtakssaker («S-saker») og orienteringssaker («O-saker») 82/16 i 2010, 60/6 i 2012 og 36/22 i 2018, skriver de sju. Med andre ord vedtar styret stadig mindre, mens de bare orienteres om stadig mer.

Styremedlemmene ved NTNU peker for eksempel på at NTNUs internasjonale handlingsplan var ansett som såpass strategisk viktig at den ble styrebehandlet som vedtakssak i 2011. I 2019 er internasjonalisering ansett som et av NTNUs store strategiske satsningsområder, mens handlingsplanen kun ble fremmet som orienteringssak for styret.

Å vedlikeholde demokrati i praksis er hardt arbeid.
Sju interne styrerepresentanter, NTNU

Et annet eksempel de mener er relevant er at i 2018 fikk heller ikke styret anledning til å gi sine innspill til rektors lønnsplassering basert på periodens måloppnåelse, i motsetning til tidligere år.

NTNU-rektor: — Vi har et aktivt og godt styre

NTNUs ansatte rektor, Gunnar Bovim, mener NTNU har et godt og aktivt styre.

— Vi registrerer at vi har færre saker enn de andre institusjonene i 2018. Antallet saker og styremøter er redusert over tid. Årsaken til dette er at vårt styre har prioritert saker på strategisk nivå, noe som betyr at rektor og administrasjonen i støtte grad enn tidligere tar saker på et mer detaljert nivå.

Bovim trekker fram at et eksempel på dette er utviklingen av NTNU sin strategi «kunnskap for en bedre verden». Han forteller at denne ble behandlet i tre styremøter i løpet av høsten 2017, hvor det første møtet la overordnede rammer for den nye strategien og prosessen fram mot endelig vedtak, det andre møtet innebar en løypemelding med tilbakemelding fra styret og det tredje møtet vedtok strategien.

— Løpende debatt om type saker i styret

— Det er naturlig at et styre har en løpende diskusjon om hvilke type saker de ønsker å fokusere på, i tillegg til de lovpålagte sakene, og på hvilket detaljnivå de ønsker disse sakene. Vi følger de retningslinjene som vårt styre gir oss i så måte, sier Bovim.

NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
NTNU-rektor Gunnar Bovim. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Orienterer, involverer og/eller ansvarliggjør rektor styret for lite ved NTNU?

— Dette må primært vårt styre uttale seg om. Som rektor er jeg opptatt av å ha en god dialog med styret, og jeg legger stor vekt på å forberede gode saker til beslutningen, drøfting og informasjonsutveksling, svarer Bovim.

— Har styret for få saker på dagsorden, eller har dere akkurat passe? Er det de andre som har for mye?

— Som tidligere nevnt kan antallet saker variere over tid. Jeg kan ikke uttale meg om andre styrer, bare gjenta at jeg som rektor er opptatt av løfte saker av strategisk betydning inn i vårt styre, sier Bovim.

Forskerforbundet: Valgt ledelse - mer åpenhet

Samtidig sier mange av Forskerforbundets medlemmer at de opplever at beslutningsprosessene på deres universitet eller høgskole er ganske lukket. Det er de institusjonene med ansatt rektor som får lavest skår.

Forskerforbundet har talt opp hvor mange universiteter og høgskoler som har valgt og ansatt ledelse på alle nivåer. Deretter har de spurt sine medlemmer om hvor åpne eller lukkede de mener prosessene knyttet til beslutninger er på deres institusjon.

Åpne og lukkede prosesser med valgt og ansatt rektor

Institusjon Karakter Rektor
HVLSvært lukketansatt
OsloMetSvært lukketansatt
KHiOSvært lukketvalgt
NordGanske lukketansatt
NMBUGanske lukketansatt
NTNUGanske lukketansatt
USNGanske lukketansatt
østfoldGanske lukketvalgt
VoldaGanske lukketvalgt
NMHganske lukketvalgt
UiS*Ganske lukketvalgt
AHOGanske åpentansatt
InnlandetGanske åpentansatt
Samisk HøgskoleGanske åpentvalgt
UiBGanske åpentvalgt
UiOGanske åpentvalgt
MoldeSvært åpentvalgt
UiTSvært åpentvalgt
UiASvær åpentvalgt

Kilde: Forskerforbundets medlemmer i ny rapport

— De tillitsvalgte i Forskerforbundet svarer ganske entydig at prosessene på de universiteter og høgskoler med valgt ledelse er langt mer åpne enn de som har ansatt ledelse, sier nyvalgt leder i Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

Bare 25 prosent karakteriserer prosessene som ganske åpne der rektor er ansatt, mens over 50 prosent oppfatter prosessene som ganske eller svært åpne ved institusjoner med valgt rektor, viser Forskerfobundets egen undersøkelse og rapport.

Våre medlemmer gir flere og flere tilbakemeldinger på at de mener det fremmes for få saker for styret, og at sakene ikke får en grundig nok behandling
Guro Elisabeth Lind
Leder, Forskerforbundet

Se også: Forskerforbundet: Oversikt over styringsform ved statlige universiteter og høgskoler

— Likevel er ikke svarene helt entydige, og antagelig er det også snakk om kultur og hvordan man utøver lederrollen, sier Lind.

Medbestemmelse og akademisk frihet

— Forskerforbundet har mange steder en uttalt politikk på at de ønsker seg en valgt ledelse. Utifra dette er kanskje ikke svarene til medlemmene så overraskende?

— For det første har vi endret våre formuleringer i vårt arbeidsprogram rundt valgt og ansatt ledelse og dempet våre preferanse, sier Lind, og hun legger til:

— Vi har mange medlemmer, som garantert har noe ulikt syn i den saken. Jeg tror våre medlemmer genuint er opptatt og engasjert i medbestemmelse. Vi trenger gode ledere som anerkjenner dette og tar medbestemmelse på alvor. Når vi ser en tydelig trend i at medbestemmelsen i større grad er ivaretatt med valgt ledelse, er dette viktige signaler tilbake til alle universiteter og høgskoler, og da åpenbart noe de med ansatt ledelse må se mer på, enn de som har valgt ledelse, legger Lind til.

Antall saker og møter ikke avgjørende

Når det gjelder tallene Khrono har funnet fram på antall møter og antall saker på styremøtene, er hun litt usikker på hva tallene egentlig viser, og om de viser noe som kan gi økt forståelse.

— Men det jeg kan si noe om er at våre medlemmer gir flere og flere tilbakemeldinger på at de mener det fremmes for få saker for styret, og at sakene ikke får en grundig nok behandling, og at våre medlemmer føler de kommer altfor sent inn sakene, forteller Lind.

Hun trekker også fram at sakspapirene til styremøtene også ofte er forsinket, hvilket vanskeliggjør arbeidet for de ansattes representanter i styre og stell.

— Så at medbestemmelsen er under press, og at dette er urovekkende, er det ingen tvil om. Altfor ofte ser vi at man lar seg friste til å kutte hjørner, istedenfor å ta seg den tiden som trengs for å sikre en god og åpen beslutningsprosess. Alle er tjent med at beslutningene er sikret gjennom god medbestemmelse og dermed forankring på universitetet eller høgskolen, sier Lind.

Også få saker i Østfold

Høgskolen i Østfold er den institusjonen som har færrest saker i sine styremøter. Lars-Petter Jelsness-Jørgensen er fungerende rektor på høgskolen.

— For meg er ikke tallene her veldig alarmerende. Vi er en relativt liten høgskole med omlag 600 ansatte og drøyt 6000 studenter, sier fungerende rektor og trekker fram at høgskolen lever et stabilt liv, uten pågående fusjoner, utbygginger eller diskusjoner rundt campusstruktur, slik en del andre opplever.

— Mange av av våre ansettelsessaker er delegert ned til ansettelsesutvalg, der de ansatte har god representasjon, legger han til.

Jelsness-Jørgensen legger til at høgskolen i tillegg til sitt faste årshjul også har saker oppe som har strategisk betydning.

— For tiden handler dette blant annet om arbeid opp mot et eget doktorgradsprogram på høgskolen. Vi har blant annet Berit Kjeldstad som nylig fikk en ærespris fra Nokut i vårt styre, og vi har mange spennende og gode debatter om høgskolens utdanning, forskning, samspill med våre omgivelser og framtidig vekst og utfordringer, sier elsness-Jørgensen.