Delte kode under eksamen — utestengt i to semestre

I desember 2021 ble en hjemmeeksamen i informasjonsteknologi avholdt for studenter ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU). Faget er et obligatorisk emne i mange studieprogrammer ved universitetet, og eksamen utgjorde 100 prosent av karakteren i faget.

Alle hjelpemidler var tillatt, og karakterene for innlevert eksamen var bestått/ikke- bestått.

For fem studenter har eksamenen blitt skjebnesvanger. I sensuren ble det oppdaget påfallende likheter mellom studentenes besvarelser i to deloppgaver.

En av studentene blånekter for at han har jukset. Han har tatt saken til rettssystemet etter at han fikk annullert eksamen og ble utestengt i to semestre av den sentrale klagenemnda ved NTNU.

Den ferske dommen fra Trøndelag tingrett slår fast at studenten har tapt.

rettssak

Tatt for fusk i tre instanser — likevel strøk de

Delte lenke

Spørsmålet som ble stilt i rettssaken, er om studenten har brutt de objektive vilkårene for juks.

Studenten erkjenner å ha delt en nettadresse med en annen student underveis i eksamenen. Han forklarte i retten at han snakket med en annen student som tok samme eksamen på telefon, men ikke om oppgaven. De skal senere ha skrevet til hverandre om hvilken kode saksøkeren hadde tatt utgangspunkt i for å løse en av oppgavene.

Studenten mener at det ikke er bevist at han har fått en fordel ved å dele denne lenken, at han kun opplyste medstudenten om et lovlig hjelpemiddel og at handlingen ikke har medført at hans eksamen kan ha blitt vurdert bedre enn ellers. Derfor kan det ikke regnes som juks, mener han.

Det er ikke retten enig i. Den viser til at instruksen på forsiden av eksamensoppgaven hvor det sto at kommunikasjon med andre personer om oppgaven eller utkast til svar ikke er tillatt og anses som juks.

Skikkethet

Utestengt student fikk ikke medhold. Lagmannsretten frykter han skal stjele fra pasienter

Nekter å ha kopiert

Retten mener også at det er sannsynlig at koden som ble delt har blitt brukt av minst én annen student i tillegg.

Regjeringsadvokaten, som førte saken på vegne av NTNU og Kunnskapsdepartementet, viste til at den ene deloppgaven hadde 17 varianter. Alle de ulike variantene hadde små forskjeller laget for å kunne avdekke fusk hvis noen av studentene kopierte koden fra andre.

«Saksøker har løst oppgaven korrekt. Han har brukt en særegen kode med while-løkke og list comprehension. Fire andre kandidater har nesten identisk særegen kode med saksøker, men disse har brukt saksøkers variant av oppgaven, ikke sine egne», står det i dommen.

Én av de fem studentene som ble tatt, innrømmer å ha kopiert en annen students kode. De tre andre nekter for å ha kopiert koden. Alle fire ble, i likhet med studenten som gikk til søksmål, utestengt i to semestre for fusk.

Rettssaker

Universiteter og høgskoler ble stevnet for retten 46 ganger – tapte bare én gang

Forbudt å kommunisere

En av faglærerne ved NTNU forklarte i retten at det var svært usannsynlig at de fire andre studentene i denne saken kunne ha laget en «tilnærmet identisk» kode som saksøkerens egen kode, «uten at dette hadde sin årsak i at saksøker delte sin kode/besvarelse med minst én av de andre kandidatene under eksamen», står det i dommen.

Selv om studenten mener at han ikke har fått et positivt utbytte av å dele koden, betyr det ikke at vilkårene for juks ikke er oppfylt, skriver dommeren i saken.

Studenten mente at han ikke fikk noe tilbake i kommunikasjonen, og at det derfor ikke kan defineres som et samarbeid.

Dommeren er enig i at ordlyden i forskriften åpner for at det kreves et «positivt utbytte» for at det skal anses som juks, men dommeren påpeker at det sto eksplisitt i eksamensreglementet for denne eksamenen at all kommunikasjon om oppgaven var forbudt.

Må ut med 8.000 kroner

En annet spørsmål i rettssaken var saksomkostninger. I universitets- og høgskoleloven er det slått fast at utdanningsinstitusjonen som blir saksøkt av en student, tar saksomkostningene for begge parter i rettssaker som omhandler bortvisning eller utestengelse.

I denne rettssaken handlet en betydelig del om annulleringsvedtaket. Derfor ønsket regjeringsadvokaten at studenten skulle betale saksomkostninger for den delen av rettssaken som ikke handlet om utestengelsen. Det fikk staten medhold i, og studenten ble dømt til å betale 8.000 kroner i saksomkostninger.

fuskesaker

Advokatutgifter til fuskesaker har mer enn doblet seg på ett år