Skikkethet

Utestengt student fikk ikke medhold. Lagmannsretten frykter han skal stjele fra pasienter

Det er ikke utenkelig at mannen, som har slitt med spillavhengighet, får tilbakefall, mener Lagmannsretten. Han får ikke fortsette på studiet i fysioterapi.

Mannen i 50-årene ville tilbake til studiene i fysioterapi, men lagmannsretten sa nei.
Publisert Oppdatert

Det var i desember 2020 at mannen ble utestengt fra bachelorstudiet i fysioterapi ved Høgskulen på Vestlandet. Årsaken var at politiattesten hans hadde merknader. Han ble i 2018 dømt for underslag fra en ideell organisasjon han var daglig leder for på over 700.000 kroner. Straffen var seks måneders fengsel og 100 timers samfunnsstraff. Og i 2013 ble han dømt for underslag på 6,8 millioner kroner. Mannen har slitt med spillavhengighet.

Høgskolen mente det var en risiko fra studenten skulle stjele fra pasienter i sine egne hjem.

Har fått behandling for spillavhengigheten

Mannen gikk til sak for å få opphevet utestengelsesvedtaket fra Felles klagenemnd. Men han tapte i tingretten. Mannen anket, men nå har han også tapt i Gulating lagmannsrett.

I anken la han blant annet vekt på at det, hvis han gjenopptar studiene høsten 2023, vil ha gått seks år siden lovbruddet. Han har fått behandling for spillavhengigheten. Siden 2018 har han holdt seg unna spill, med unntak av spill fra Norsk Tipping. Han framholdt også at krav om politiattest tidligere kun gjaldt utdanninger der barn var en sårbar gruppe, og hevdet at kjernen i lovbestemmelsen han ble utestengt etter handler om overgrep mot barn.

I retten la Kunnskapsdepartementet blant annet vekt på at pasienter ikke kan velge hvem som kommer hjem til dem. «Derfor må andre være «portvoktere» for dem.» Fysioterapistudiet har en omfattende praksisdel, hvor man er hjemme alene hos svært sårbare brukere. Og de mente mannens straffehistorikk må vektlegges, særlig underslaget han ble dømt for i 2019.

Kan få mulighet til å stjele penger

I dommen skriver lagmannsretten at det er «langt fra utenkelig» at en student på hjemmebesøk kan få mulighet til å stjele penger fra en pasient.

«Med NNs historikk på vedtakstidspunktet forelå det derfor en risiko for at han kunne utnytte situasjoner under hjemmebesøk til egen vinning», heter det i dommen som ble avsagt 25 september.

De viser til at han ved forrige underslag gjentatte ganger overførte penger til egen konto. Ifølge egen forklaring kan det ha vært mer enn 70 overføringer.

«Forbrytelsens karakter gir et inntrykk av han har hatt lav terskel for å utnytte en mulighet til egen kortsiktig vinning. Risikoen ved å la NN være alene med alderssvekkede pasienter i deres hjem taler med styrke for at det på vedtakstidspunktet var uforsvarlig å la ham delta i praksis.»

At han kan ha lykkes i å kurere sin spillegalskap, kan heller ikke tillegges særlig vekt, mener lagmannsretten.

«Faren for tilbakefall kan vanskelig elimineres helt», skriver de, og viser til at han våren 2019 hadde et begrenset tilbakefall. Han har også begått alvorlig lovbrudd før han var spillavhengig.

«Med NNs historikk og utviste tendens til å tilegne seg andres penger, også hvor det går utover svake grupper, finner lagmannsretten at det ville ha vært uforsvarlig å tillate ham å delta i praksis med pasienter slik som er beskrevet ovenfor.»

— Har gode egenskaper

Og videre:

«Lagmannsretten finner ingen grunn til å tvile på at NN har gode egenskaper og at han på tidspunktet for lagmannsrettens vurdering er inne i en bedre periode enn tidligere. De opplysninger som har kommet frem er likevel ikke egnet til å rokke ved den bevisvurderingen som er gjort ovenfor vedrørende situasjonen på vedtakstidspunktet.»

At det vil ha gått seks år siden forbrytelsen og en eventuell ny start på studiet, anser Lagmannsretten ikke som relevant. For det er faktum på vedtakstidspunktet, altså desember 2020, de legger til grunn.

Lagmannsretten kom fram til samme resultat som klagenemnda og tingretten. Klagenemndas vedtak er gyldig og anken ble forkastet.

Har 20 millioner i gjeld

Mannen slipper imidlertid å betale saksomkostninger. Lagmannsretten begrunner dette blant annet med det er et ujevnt styrkeforhold mellom partene. Saksøker har over 20 millioner kroner i gjeld. Han har fått åpnet gjeldsordning. På grunn av sin bakgrunn som tidligere straffet og sin alder har han små sjanser for få arbeid til det han allerede er utdannet for, heter det i dommen. I dag er han i 50 prosent stilling og mottar ulike stønader.

«Hans motpart, staten, besitter derimot store ressurser», bemerker lagmannsretten.

Powered by Labrador CMS