Takk, herr statsråd, takk herr påtroppende rektor og takk herr og fr. studentpolitiker

Det er mange å takke for en eventyrlig vekst i Khrono i år:  Takk, herr statsråd, takk herr påtroppende rektor Curt Rice, takk til fusjonsmotstandere og –tilhengere og alle som engasjerer seg for høyere utdanning og forskning. Og ikke minst: Takk til en hel herlig haug med engasjerte studentpolitikere landet rundt, som gis oss mye å skrive om.

Som redaktør i Khrono tar jeg sommerferie med et stort og fornøyd smil i år igjen. Bare sist uke – og da snakker vi feriemåneden juli – smiler jeg over 100 prosent økning og mer til, i forhold til i fjor, omtrent uansett hva jeg ser på: antall sidevisninger, brukere eller såkalte økter på nettavisen vår. Ser jeg på siste halvår kan vi legge til de samme veksttallene og vel så det når det gjelder følgere på twitter, likes på facebook, antall abonnenter på Khronos nyhetsbrev og sitater i andre medier. Og da vi rundet første halvår i år, 30. juni, hadde vi omtrent like mange sidevisninger som vi hadde i hele 2014.

Og bare for å gjøre ferdig selvskrytet, som dere vet kommer fra hjertet: To år gamle Khrono har flere sidevisninger enn Nordens eldste – og meget gode - uavhengige universitets- og studentavis, universitetsavisen.dk ved Københavns Universitet. For ikke så lenge siden besøkte vi våre kolleger i Kongens by og sammenlignet tall som gikk i vår favør, og det selv om Uniavisen har dobbelt så mange kjernelesere som Khrono, rundt 40.000 studenter og 9000 ansatte. Og nå har vi en avtale om samarbeid og stoffutveksling. Gled dere, lesere, det kommer til å bli så bra. 

Som Khronoredaktør sender jeg gjerne en varm feriehilsen og takk til statsråd Torbjørn Røe Isaksen og Kunnskapsdepartementet som virkelig har gjort sitt og bidratt med økt trafikk til avisen det siste halve året.

Enten man er enig eller uenig i forslagene til strukturendringer i høgskole- og universitetssektoren så skaper i hvert fall regjeringens politikk, og krav om endring og excellence, et stort engasjement på universiteter og høgskoler over det ganske land, og dermed også i Khronos spalter. Gulrot- og pisk-politikken har fungert helt utmerket «all over», med et hederlig unntak på det steile Vest- og Sørvestlandet. Men takk til vestlendingene også: Sånt gir godt stoff og gode nyhetssaker i Khrono. Det blir ingen god avis, ei heller god høyere utdanning og forskning, dersom alle bare bukker «Javel, herr statsråd».

Med rektor Gunnar Bovim på NTNU i Trondheim og høgskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag samt de to høgskolene i Buskerud/Vestfold og Telemark i spissen som fusjonslokomotiver på hvert sitt høyhastighetstog, har regjeringen sannelig klart å få lokførerne i andre og mer døsige akademiske damplokomotiver til å skuffe på mer køl, uansett hvilket spor de ønsker seg inn på.

Til og med trauste nordtrøndere ble til slutt så redde for å stå alene igjen på perrongen at de hoppet på et nordgående hurtigtog som fôr forbi. Slik kan de komme til en foreløpig endestasjon på Universitetet i Nordland. Til og med i Troms og Finnmark, hvor det knapt finnes jernbanespor har gjort som de har fått beskjed om: Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad blir en del av Universitetet i Tromsø fra nyttår. Slik blir det, med unntak av den samiske høgskolen i Finnmark, ikke en eneste høgskole igjen nord for Trondheim etter nyttår, og de to universitetene i nord kan konkurrere om hvem som har Norges lengste campus i antall mil.

Ikke et så rent lite paradoks at studentpolitikere fra ulike fusjonspartnerne i nord lånte møterom på Høgskolen i Oslo og Akershus tidligere i sommer da de skulle planlegge organisering av det nye studentdemokratiet. Det ble både billigere, og mer effektiv bruk av tid, å fly alle til møte i Oslo heller enn å velge et av sine egne campussteder.

Vi er spente på hva departementet og kunnskapsminister Isaksen vil finne på så fort kommunevalget er over i høst. Hvis man ser på den sjupunkts handlingsplanen statsråden lanserte rett etter han tiltrådte så er snart alle de sju punktene gjennomført, selv om det gjenstår å se kvaliteten av dem enn så lenge. Kan hende det er nettopp statsrådens gjennomføringskraft som er en grunn til at Aftenposten utroper Torbjørn Røe Isaksen som statsminister Erna Solbergs kronprins. Kan hende bytter han departement etter kommunevalget for å posisjonere seg for nettopp det.

For noe må han jo finne på. Først skal han legge fram et statsbudsjett der det er lovet noen endringer av finansieringen for høgskoler og universitet. Samtidig har Stortinget krevd og Isaksen lovet en grundig presentasjon av dagens pengefordeling i sektoren.

Så skal Isaksen prøve å arrangere ekteskap mellom flere i sektoren av de mindre og mer gjenstridige institusjonene som ennå ikke har funnet noen fusjonspartner.

Men så: Skal det ikke skje noe før våren 2017 da han har varslet en kvalitetsmelding for høyere utdanning? Over ett års pause vil vel bli altfor kjedelig for Duracell-statsråden? Herr Isaksen klarer ikke engang å ta én lengre og sammenhengende pappaperm, kan han da klare å sitte i ro som kunnskapsminister i over et år? Vi håper og tror ikke det, selv om det nå er de respektive rektorer og ny ledelse mange steder som konkret skal gjennomføre fusjoner, samarbeidsprosjekter og bygge allianser over det ganske land, ikke uten betydelig intern motstand flere steder. De samme skal også oppfylle nye kriterier og krav til både kvantitet og kvalitet i sektoren. Ingen liten jobb.

Påtroppende rektor ved landets største høgskole, Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er en av disse nye topplederne som skal i ilden, sammen med sine nytilsatte prorektorer Nina Waaler og Morten Irgens. Så også en takk og sommerhilsen til Rice og resten av ny og gammel ledelse på høgskolen. Litt uhøytidelig sagt og rent egoistisk og for lesertallenes skyld, kunne Khrono ønsket seg et regime- og lederskifte ved høgskolen sånn cirka annethvert år.

For i tillegg til struktursakene som er generert av departementet er spørsmålet om valgt eller tilsatt rektor, om hvem som skulle bli og faktisk ble, ny rektor, og alle de andre lederrekrutteringene og endring av organisasjonsmodell ved HiOA blant de mest leste sakene i avisen siste halvår. Og det er ikke noe merkelig med det: De fleste ansatte og en del studenter bryr seg om hvem som blir ny toppledelse ved høgskolen. Tilsatte på instituttene er opptatt av hvem som blir toppleder og dekan ved fakultetene og ikke minst hvem som blir leder på instituttet de jobber eller studerer.

Sakene skaper debatt, ikke bare i spaltene, men også i andre mer eller mindre offentlige fora. Flere mener at Khrono ikke bør skrive så mye om nettopp disse sakene: tilsettingsprosesser og såkalte personalsaker. Og med nærmere 40 utlyste lederstillinger hvert fjerde år kan det bli massivt og krevende.

Men hvis man gjennomfører rekruttering på en profesjonell måte og i en mest mulig åpen prosess vil det til og med kunne være omdømmebyggende, og i motsatt fall selvfølgelig det motsatte. Det er klart at det har interesse langt utover høgskolens egne ansatte og studenter både hvordan ledelse praktiseres og ledere rekrutteres. Lederne det er snakk om forvalter tross alt to milliarder offentlige skattekroner og ledere i resten av sektoren over 10-gangeren av dette.

HiOA har blitt mer synlige i media de to siste årene viser undersøkelse som Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt har foretatt. Dukker man ned i tallene ser vi at nesten hele økingen skyldes to forhold: Forsker Lars Gules mange medieopptredener-  og Khrono. Det skulle bare mangle at ikke høgskolen fikk mer oppmerksomhet i mediene etter at de valgte å starte sin egen uavhengige nettavis. Hvis det ikke hadde gitt mer synlighet, burde avisen vært lagt ned.

Hvis en ser på utviklingen av HiOAs omdømme det siste året så er det ikke veldig oppløftende lesning, men på to områder har høgskolen forbedret omdømmet sitt betraktelig, og det er eksternt, blant politikere/beslutningstakere og arbeids- og næringsliv. Jeg kan ikke dokumentere påstanden, men det vil overraske meg om ikke Khrono også har hatt en positiv effekt her. Selv om det ikke står noe i Khronos formålsparagraf om at vi skal bidra til å bedre omdømmet til høgskolen, så tror jeg bestemt at vi har gjort nettopp det også. 

Curt Rice går til en både spennende og strategisk krevende oppgave med å manøvrere HiOA i et nytt universitets- og høgskolelandskap der makten forskyves og strukturene endres. Kan hende vil han en liten stund til ha fordel av i seg selv at høgskolen ligger sentralt plassert i Oslo, og at «alle» - både studenter og ansatte helst vil bo og leve i hovedstaden. Men i lengden holder ikke dette. Avstanden blir mindre og HiOA får to nye konkurrenter på profesjonsutdanninger: Høgskolen (kanskje snart universitetet) Sør-Øst i Buskerud, Vestfold og Telemark vil bli om lag like stort som HiOA og NTNU, som etter fusjonen med Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag vil bli den aller største og tar mål av seg til å bli den nasjonalt ledende profesjonsutdanningen i landet, med sentrum i Trondheim.

HiOA-ledelsen vil få god bruk for både en smule ydmykhet, mye strategisk klokskap og ikke minst en god porsjon spissing av profilen og en tydeliggjøring av hvor og hva man virkelig skal være best på – og så sørge for å bli nettopp det. For de to nye konkurrentene har omtrent likelydende strategi og profil på sine profesjonsutdanninger.

HiOA har over fire års forsprang på de nye konkurrentene. Høgskolen i Oslo og Akershus fusjonerte høsten 2011, de andre skal i gang fra våren 2016 – dette er en fordel de må vite å benytte seg av. Selv om en så stor institusjon ikke er 100 prosent ferdig fusjonert på fire år så er man kommet et langt stykke på vei, så langt at man bør kunne bruke mindre tid på organisasjon og struktur internt, og konsentrere seg desto mer om innholdet og samfunnsoppdraget.

Og da er vi hos studentene. En sommerhilsen også til dem og til de mange sterkt engasjerte studenttillitsvalgte som bruker mye tid og krefter på å få økte rammer til en bedre studiehverdag, bedre studieinnhold og –kvalitet både lokalt og nasjonalt. Det er en krevende øvelse. Studentene er innom sånn mellom tre til fem år – helst ikke lengre hvis vi skal høre på departementet og Riksrevisjonen som etterlyser kjappere gjennomføring av studiene.

Khrono er den eneste uavhengige avisen i landet som har både studenter og ansatte som sin definerte hovedmålgruppe. Innimellom kan det være en skikkelig spagatøvelse, men egentlig ikke. Det vi ser på både lesertall og engasjement i spaltene og på sosiale medier er at der vi treffer de typiske studentleserne også er viktige saker som angår både tilsatte og ledere i utdanningsinstitusjoner landet rundt: Det handler blant annet om eksamen og eksamensformer, undervisningsformer, tilbakemeldinger, digitalisering, evaluering, oppfølging, praksis, karakterer og ikke minst kampen for et godt psykososialt miljø.

Nest etter Per Fugellis skjennepreken for manglende mot og dannelse blant ansatte i akademia, er intervjuet med heltids studenttillitsvalgte Tord Øverland ved HiOA den aller mest leste saken i Khrono siden starten. Og den handler om hvordan han gikk på en smell, hvordan han havnet i kjelleren, men ikke minst: Hvordan han kom seg opp igjen.

Khrono har langt igjen før vi når ut til studenter flest, men at vi det siste året har fått større kontakt med tillitsvalgte og studenter landet rundt som både tipser og sender oss innspill til saker, som melder seg fordi de gjerne vil kommentere saker og som i større grad også sender oss innlegg uoppfordret får meg til å smile om mulig enda bredere. Også her går det bare en vei: nemlig oppover. Og at den sentrale ledelsen i Norsk studentorganisasjon også bidrar så mye som de gjør i Khronos spalter styrker bare dette inntrykket. Så her skal vi bare holde fram som vi stevner.

Selv om redaktøren nå har sommerferie så har ikke Khrono som avis feriestengt. Vi oppdateres med nye saker hver dag gjennom hele juli også. Ikke like mange saker som ellers i året, men aktuelle nyheter og intervjuer blir publisert også de neste ukene.

Så dersom det finnes en ledig feriestund kan dere jo svippe innom og teste ut mobilversjonen av Khrono for eksempel, hvis dere ikke allerede har gjort det.

Alt dette mens dere samler krefter for å gyve løs på en forrykende og svært spennende høst som kan ta oss alle mot nye høyder.

Kjære leser: Ha en god sommer så lenge.