Isaksen vil ha høyere kvalitet og færre institusjoner

Hovedbudskapet fra statsråden var færre institusjoner i framtiden, nedlegging av små lærerutdanninger, høyere krav til kvalitet og forskningsledelse, var noen av meldingene fra statsråden, da han møtte landets universitets- og høgskolerektorer til konferanse på Grand Hotell i Oslo tirsdag. Dette var statsrådens første Kontaktkonferansen.  

— Mye av tiden for å snakke er nå over, sa han.

Sju punkter

Dette er regjeringens sju punkter for fokus i politikken på forskning og høyere utdanning de neste fire årene:

1. En ekspertgruppe skal gjennomgå hele finansieringssystemet for sektoren, og skal nedsettes i løpet av våren.  
2. Regjeringen varsler en ny stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning med mål om framleggelse våren 2015.
3. Regjeringen legger fram en langtidsplan for forskning.
4. Regjeringen vil lokalisere flere forskingsmiljøer i Norge som har potensial for å bli internasjonalt fremragende.
5. Ekstra trykk på EUs rammeprogram, Horisont 2020. Regjeringen vil lage en strategi for hvordan Norge kan øke sin suksessrate i programmet.
6. Regjeringen vil se på rekruttering og stillingsstruktur i norsk akademia.
7. Enda større trykk på lærerutdanning, «grunnmuren i kunnskapssamfunnet».  

— Det er mye som er bra, men også en del som ikke er bra nok, konkluderer statsråden. Det er mer enn ti år siden innføringen av Kvalitetsreformen. På noen områder kan utviklingen ha gått feil vei, mener Røe Isaksen.

Statsråden stilte også spørsmål om høyskoler har fokusert for mye på «opprykk» til universitetet og for lite på egne, faglige fortrinn. Kvaliteten lider når miljøene blir for små og fragmenterte. Noen er for lite forskningsbaserte i sin undervisning. Røe Isaksen viser til evalueringer som har påpekt disse svakhetene. Det er blant annet for store variasjoner i praksis for karaktersetting mellom institusjonene.

Færre lærerutdanninger

— Vi må starte med å innrømme hva som må tas tak i, og så gjøre noe med det, var oppfordringen til landets øverste akademiske ledere.

Er det gunstig med lærerutdanning på 19 institusjoner, spurte statsråden retorisk. Han signaliserer en reduksjon, men sier ikke noe om antallet lærerutdanninger i framtiden.  

— Vi skal ikke begynne med å tenke på tall, eller tegne opp et nytt kart. Vi skal starte arbeidet med en helhetlig vurdering av kvalitet.

Kvalitet skal være førende for arbeidet. Det er seks år siden Stjernøutvalget. Dens hovedanbefaling var å slå sammen alle institusjonene til tilsammen 8 til 10 institusjoner. Mange støttet tenkningen til utvalget, men ikke løsningene.

Den forrige regjeringen la seg på en frivillighetslinje. Denne linjen er snart uttømt, mente Høyre-statsråden. Diagnosen til Stjernø gjelder fortsatt. Små institusjoner konkurrerer mot hverandre, og mange har like tilbud.

— Spennet for stort

Det er mye å være stolt av, understreker statsråden. Men det er sannsynlig at antallet institusjoner vil reduseres, men ikke nødvendigvis antall studiesteder. Regjeringen vil begynne med å undersøke hvilke kostnader dagens system og struktur har på utdanningssiden. Oppdraget for denne undersøkelsen vil gå ut allerede i vinter.

Statsrådens oppfordring til Kontaktkonferansen var at alle parter samler seg om en felles virkelighetsforståelse. Kvalitetene på både forskning og utdanning skal opp. Det fordrer enighet om premissene. Spennet i kvalitet er for stort, slik det fungerer i dag, mener Røe Isaksen.

Kultur for excellence er et lederansvar ved institusjonene, understreket han. Forskningsledelse vil bli ytterligere ansvarliggjort i tiden framover.