Debatt ● Jørgen Berge

Datahåndtering sett i lys av data

Hvem har ikke opplevd å stå foran en regnskog av potensielle plattformer for lagring av og søk etter data, men ikke helt klart å finne ut av hva som fungerer eller passer til mine behov?

Det produseres en del data i norsk akademia. Her fra et laboratorium på Forskningsparken i Oslo.
Jørgen Berge
Professor og dekan Jørgen Berge
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De senere år har fokuset på data, datahåndtering og tilgjengelighet av data vært økende. Planer for hvordan data skal håndteres og tilgjengeliggjøres har blitt obligatoriske for å få tilkjent prosjekter fra Norges forskningsråd, og fra 2021 er det i tråd med Plan S krav om åpen publisering av alle resultater fra offentlig finansiert forskning. Det stilles også stadig tydeligere krav fra finansieringskilder om at alle data skal være FAIR (Findable, Accessible, Interoperable og Reusable). 

Man skulle i så måte tro at vi som en aktiv forskningsnasjon nå har god kontroll på dette. 

Selv om jeg til daglig er dekan på et fakultet ved UiT, har jeg bakgrunn som marinbiolog. Jeg skriver nok her først og fremst som en marinbiolog, men må nok også erkjenne at mitt syn på verden og forskningssystemet nok også er farget av et dekan-fokus. I så måte burde jeg også legge til at mitt verdensbilde dermed ikke helt innbefatter status i den statlige instituttsektoren der institusjonene har mandatfestede operasjonelle dataleveranser. 

Utfordringen knyttet til data og dataleveranser er større på et universitet som har en langt større bredde i sine datatyper, og hvor det ikke eksisterer noe mandat for å operasjonalisere data til tjenester. Dermed eksisterer det heller ikke økonomiske / mandatbaserte insentiver for å prioritere ressurser på institusjonsnivå, og avstanden mellom forsker og systemansvarlige har en tendens til å bli svært lang.

I 2022 la Ruud-utvalget frem en rapport om organisering og finansiering av datainfrastruktur for best mulig utnyttelse. Ordet «gjenbruk» stod sentralt i rapporten som vektla både fysisk datainfrastruktur og kompetanse som kjerneområder for å sikre at data i fremtiden skal være gjenfinnbare, tilgjengelige og kompatible (FAIR). I de to siste rundene av Forskningsrådets infrastrukturutlysninger har det også blitt omsøkt betydelige summer for oppbygging av nettopp infrastruktur, mens kompetanse kanskje har fått litt mindre fokus. 

Dette tror jeg er gjeldende ikke bare nasjonalt og gjennom forskningsrådets utlysninger, men også lokalt og internt på de enkelte institusjonene. Min egen inkludert.

Vi vet [dataene] er der, men vi kan ikke beskrive dem, hvordan de ser ut eller hvordan de fungerer.

Jørgen Berge

Hvem har ikke opplevd å stå foran en regnskog av potensielle plattformer for lagring av og søk etter data, men ikke helt klart å finne ut av hva som fungerer eller passer til mine behov? Jeg bruker regnskogen her som et bevist bilde på datahåndtering, både på grunn av den biodiversiteten (mangfold av arter) vi finner der og fordi den antas å inneholde et meget stort antall ukjent arter — vi vet de er der, men vi kan ikke beskrive dem, hvordan de ser ut eller hvordan de fungerer. 

Det finnes fungerende løsninger for automatisk generering av datahåndteringsplaner som man kan få godkjent av f.eks. NFR som skulle være til hjelp her, men i stor grad oppleves disse som en flod av ord som ikke umiddelbart gir mye mening. I tillegg kommer en stadig økende utfordring knyttet til sensitivitet og sikkerhet, som ofte kommer i direkte konkurranse med åpen tilgjengelighet og behov for kunnskap knyttet til en kunnskapsbasert forvaltning av ressurser. 

Lagring og tilgjengeliggjøring av data må også sees i sammenheng med klima og klimaendringer, der behov for lange tidsserier og kunnskap om systemer i endring vil bli stadig viktigere.

Marin forskning har i mange sammenhenger blitt fremhevet som et veldig data-sultent fagområde, der nye prosjekter i veldig stor grad inkluderer store og sentrale komponenter for å sikre mer og nye data. Dette er sikkert både naturlig og riktig, da en av de store utfordringene vi som marine forskere står ovenfor er ekstrapolering data i tid og rom. Omtrent 99 prosent av planetens tredimensjonale leveområder er i havet, og vi må svært ofte gjøre antagelser om mer eller mindre allmenngyldige sammenhenger ut ifra data samlet inn i et ganske trangt tid-og-rom perspektiv. 

Det er dermed også av ekstra stor viktighet at nettopp marine data gjøres tilgjengelig. Ikke bare i teori, men også i realiteten. Utfordringen tror jeg i veldig stor grad er å finne i manglende kompetanse og innsikt i de forskjellige stegene data gjennomgår fra de måles eller samles inn og frem til de kan gjenbrukes av en forsker et eller annet sted i verden.

En forsker skriver, koordinerer og får av og til også finansiert en prosjektsøknad. I denne søknaden er det beskrevet hvordan data skal samles eller genereres, og det er forskeren som nødvendigvis er den som sitter på innsikten i hvordan det burde gjøres. I mange tilfeller er det en forskningstekniker som sitter på innsikten i hvordan det faktisk ble gjort. Når det kommer til kvalitetssikring og kalibrering at data er det nok i mange tilfeller en kombinasjon av en forsker og en tekniker som har den beste innsikten, mens analyse i all hovedsak tilfaller forskeren å gjennomføre. 

Men så begynner det ofte å bli komplisert. Bearbeiding av datafiler og metadata, lagring av datafiler i dertil egnet infrastruktur og på riktig format er noe jeg tror mange i min generasjon finner svært utfordrende. De fleste større institusjoner har egne fellestjenester med svært kompetente medarbeidere innen IT og e-infrastruktur som snakker flytende binær eller Python, og som skal ta hånd om dette. Men de vet i liten grad noe om hva dataene er, hvordan de best presenteres eller hvilke dataportaler de bør være lesbare, for slik at andre forskere innen samme eller tilstøtende fagfelt kan finne og laste disse ned til eget bruk. 

Men verken forskeren eller den IT-ansatte har et fokus på dataene. Og det er her det i stor grad går galt i de flest praktiske tilfellene.

Jørgen Berge

Forskeren har en egeninteresse av at dataene både publiseres og brukes, da dette er noe som i økende grad er meritterende for egen CV-bygging. Det samme gjelder i liten grad de IT-ansatte som jobber i fellestjenestene. Publisering av data ligger derfor ofte i hendene til forskeren.

Men verken forskeren eller den IT-ansatte har et fokus på dataene. Og det er her det i stor grad går galt i de flest praktiske tilfellene. Jeg tror også det er et poeng at «data» er et ord for en svært heterogen samling av informasjon, og der de ulike typene ofte krever ulik håndtering. 

Vi mangler i all hovedsak data-røktere som kan holde et fokus på data fra innsamling til publisering. Data-røktere som kan sette data i sentrum og sørge for løsninger som er tilpasset dataenes egenart og sikre at de i størst mulig grad kan gjenbrukes. 

Samtidig er hele sektoren i ferd med å innse at vi har en utfordrende tid i vente når det kommer til økonomi og økonomisk handlingsrom. For å ikke stille andre i et dårlig lys, så skal jeg bruke mitt eget fakultet som eksempel — i 2021 måtte vi se i øynene at vi frem mot 2027 gikk mot et samlet merforbruk på nær 100 millioner kroner. Dette har vi klart å snu, men handlingsrommet vil være marginalt i overskuelig fremtid. Vi vet vi har et ansvar, vi ser hvor behovet er, men vi opererer innenfor et nasjonalt system som i altfor liten grad gir rom for å gjøre noe med det. Dette fratar ikke institusjoner og ledere (som meg selv) ansvar, men jeg antar at utfordringen er omtrent den samme i sektoren og det er dermed et behov for felles nasjonale løsninger. 

Ett steg i den retningen vil helt åpenbart være at vi prøver å hugge ned «regnskogen», og sørge for et mer oversiktlig landskap både lokalt og nasjonalt. Et annet steg vil kunne være at alle prosjekter finansiert av offentlige kilder har et automatisk og obligatorisk tillegg som finansierer data-røktere. Vi som forskere må og er innforstått med at vi skal forholde oss til Plan S, men vi mangler gode systemer for å gjøre dette og det ingen som i utgangspunktet kan se for seg å ta regningen. 

Utfordringer i forhold til kompetanse vil nok helt sikkert bedres når min generasjon pensjoneres og en ny og mer «binær» generasjon forskningsledere overtar våre posisjoner, men jeg vil nok hevde at vi ikke har tid til å vente så lenge. Vi må rette søkelys mot dette allerede nå!

uit meninger plan s jørgen berge data uit norges arktiske universitet datahåndtering debatt forskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS