LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
åpen publisering
Vitenarkiv skulle vært ferdig i 2021. Fortsatt kritiske mangler
Etter fem år er det fortsatt store problemer for prosjektet som skal gi Norge et nasjonalt vitenarkiv. Prislappen nærmer seg 100 millioner. Universitets- og høgskolerådet er bekymret.
Publisert
Sist oppdatert
All norsk forskning finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelig innen utgangen av 2024, har regjeringen bestemt. For å få realisert dette ble det bestemt at man skal lage et nasjonalt vitenarkiv (NVA), der artikler som blir publisert er registrert, og også resultatet av forskningen.
Arbeidet startet opp i 2019, og det har vært mange skjær i sjøen. For to år siden ba sentrale organisasjoner om at hele prosjektet ble stanset. Det endte med felles arbeidsgrupper. Nå er det nye problemer med prosjektet som nærmer seg en prislapp på 100 millioner kroner.
Universitets og høgskolerådet (UHR) og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) ber nok en gang om møte med kunnskapssektorens tjenesteleverandør Sikt om prosjektet. Saken skal opp på UHRs styremøte onsdag 21. februar.
— Gitt omfanget av de feil som ble avdekket i november, samtidig som det formidles utad i nyhetsbrev og på nett at arbeidet med videreutvikling og funksjonstesting går bra, gjør det oss bekymret for prosjektet, skriver UHR i sitt brev til Sikt.
— Det har rett nok vært en lang vei i dette prosjektet, med en del uforutsette utfordringer underveis, men vi er nå på god vei til å fullføre den siste funksjonaliteten som skal være på plass før hovedlansering, skriver direktør i Sikt, Vigdis N. Kvalheim, om situasjonen i en e-post til Khrono.
Samle alt ett sted
I dag blir informasjon om offentlig finansiert forskning publisert ett sted (Cristin), mens selve resultatet gjerne blir publisert et annet sted, for eksempel i et tidsskrift eller gjennom Brage som er en tjeneste for å gjøre lokale forsknings- og studentarbeider tilgjengelige.
Oppdraget med å lage et nasjonalt vitenarkiv gikk til daværende Unit. Unit er i dag en sentral del av Sikt, som har videreført arbeidet.
I perioden 2019-2021 bevilget Kunnskapsdepartementet drøyt 30 millioner kroner til et slikt system. Departementet forventet at det skulle ferdigstilles med siste bevilgning i 2021. For et år siden lå prosjektet an til å koste 85 millioner kroner, men det var forutsatt at det ble tatt i bruk i fullskala høsten 2023.
Slik gikk det ikke. Høsten 2023 startet man et testarbeid, men testingen avdekket mange sentrale svakheter med de løsningene man har kommet opp med.
Sikt forteller at ved utgangen av 2023 har kostnadene passert 92 millioner kroner.
I dialog med Sikt
Generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet (UHR) sier til Khrono at styret vil få en skriftlig orientering på sitt møte onsdag 21. februar om at UHR og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) har bedt om møte med Sikt.
Her vil de ha en «gjensidig oppdatering om framdrift i prosjektet nytt Nasjonalt vitenarkiv, for å enes om hvordan vi går videre.»
— Det jeg kan si per nå er at UHR er i aktiv dialog med Sikt, og at det er viktig for oss å bidra til at forskningssektoren får et nytt og velfungerende vitenarkiv, sier Sandberg.
Avdekket vesentlige svakheter
For å se hele sakskomplekset må vi noen år tilbake i tid. I 2017 bestemte regjeringen at all norsk offentlig finansiert forskning skulle publiseres åpent innen utgangen av 2024.
Deretter mente man at det burde skje ved at man koblet dagens system for registrering av forskningsartikler (Cristin) sammen med et nasjonalt vitenarkiv, der alle artikler og resultater publiseres. Det er dette arbeidet som har vist seg langt mer omfattende og kronglete enn først antatt.
For ganske nøyaktig to år siden ba Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena om at hele prosjektet med en nasjonalt vitenarkiv ble stoppet og lagt i en skuff.
Det skjedde ikke, men man etablerte i stedet en arbeidsgruppe med representanter fra både UHR og FFA som skulle bistå i prosjektarbeidet. Våren 2023 var planen at man høsten 2023 skulle ha en åpen fullskala testperiode, før en endelig utrulling til våren 2024.
— Etter pilottesting i november, gjennomført av en testgruppe med representanter foreslått av UHR og FFA, ble det avdekket en rekke vesentlige svakheter, skriver de to organisasjonene i et nytt brev til Sikt.
— Bekymret for prosjektet
— Gitt omfanget av de feil som ble avdekket i november, samtidig som det formidles utad i nyhetsbrev
og på nett at arbeidet med videreutvikling og funksjonstesting går bra, gjør det oss bekymret for
prosjektet, skriver de.
De legger til at fire brukerrepresentantene i styringsgruppen uttrykker stor uro for om prosjektets nåværende tidsplan er realistisk.
— UHR og FFA er nå usikre på om forskningssektorene får levert et nytt og videreutviklet vitenarkiv og forskningsinformasjonssystem med forutsatt funksjonalitet og til planlagt tid.
— Vi anser dette som en sektorkritisk infrastruktur, hvor en rekke andre prosesser er avhengig av et nytt NVA. Konkret er det utilfredsstillende at tiltakene for et tettere samarbeid og bedre oppfølging ikke har fungert etter hensikten, skriver de to organisasjonene i brevet til Sikt.
92 millioner ved utgangen av 2023
Vigdis Namtvedt Kvalheim er divisjonsdirektør for forsknings- og kunnskapsressurser i Sikt. Hun skriver i en e-post til Khrono at det per nå er 17 institusjoner som har tatt i bruk dagens NVA.
— Når universiteter og høgskoler i stort fortsatt ikke har tatt i bruk NVA, er det fordi all nødvendig Cristin funksjonalitet ikke har kommet på plass, og har vært mer omfattende enn antatt å utvikle, sier Kvalheim.
Kvalheim sier at det ved utløpet av 2023 var det brukt totalt 92 millioner kroner, hvorav 30 millioner stammer fra den direkte bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet. Av de resterende midlene, er deler fra Sikts ordinære bevilgningsramme, som var planlagt brukt til drift og videreutvikling av Cristin, mens andre deler er hentet fra tidligere opptjent virksomhetskapital.
Kvalheim presiserer at i det første prosjektet som man fikk 30 millioner kroner fra departementet for, der var ikke implementering av Crisrin i systemet inkludert.
— Det er vanskelig å gi et sikkert estimat på hva prosjektet vil ende opp med å koste. Planen er også at vi skal sette av tilstrekkelig med midler til å drive kontinuerlig utvikling av tjenesten, også etter hovedlansering, slik at vi sikrer at tjenesten holdes vedlike og ivaretar brukernes behov fremover, sier Kvalheim.
— På god vei
— Det ser jo nok en gang ut som det er helt kritisk med dette NVA-prosjektet?
— Det har rett nok vært en lang vei i dette prosjektet, med en del uforutsette utfordringer underveis, men vi er nå på god vei til å fullføre den siste funksjonaliteten som skal være på plass før hovedlansering, skriver Kvalheim.
Hun legger til at Sikt har forståelse for at UHR uttrykker usikkerhet, og hun beskriver at Sikt ikke alltid har vært gode nok til å involvere UHR i status for fremdrift på utviklingen, for eksempel i forbindelse med en teste gjennomført av brukereksperter fra sektoren i november 2023.
— Testen viste blant annet at to sentrale funksjonsområder ikke var tilfredsstillende, dette var en mer avansert søkemulighet, samt en mer granulert tilgangsstyring, skriver Kvalheim.
Hun legger til at hun opplever at de har en god og tett dialog med styringsgruppen, og med UHR og FFA.
— Når et nasjonalt vitenarkiv er på plass, blir resultater fra offentlig finansiert forskning lettere, åpent tilgjengelig på ett sted. Institusjonene sparer dobbeltarbeidet det er å vedlikeholde informasjon om forskningen på to steder, slik man gjør med dagens lokale vitenarkiv og dagens Cristin, skriver Kvalheim.
Hun legger også til at det å få inn Cristin-funksjonalitet er en utvidelse av det opprinnelige prosjektet, som det har vært komplekst å gjennomføre.
— Samtidig har dette stor verdi både for samfunnet og for forskningen. Det håper og tror vi gjør det verdt ventetiden, skriver Kvalheim.
Endringslogg:
22.03.2024, kl. 13.10: Lagt inn i faktaboks at Sikt fortsatt regner med utrulling før sommeren. Og en presisering om at det første prosjektet som Kunnskapsdepartementet bevilget 30 millioner til, der var i følge Sikt ikke inkluderingen av Cristin medregnet.
