Debatt ● lars egeland
Dårlig start for rektor Christen Krogh
Bibliotekprosjektet ved OsloMet skrinlegges og direktør for Universitetsbiblioteket Lars Egeland sier opp: — Jeg behøver ikke å finne meg i inkompetente og udemokratiske avgjørelser.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Som ny rektor ved OsloMet har Christen Krogh skaffet seg en dårlig start når etter mange års arbeid og planlegging, har bestemt seg for å skrinlegge planene for et nytt samlet Universitetsbibliotek i Pilestredet. Rektor ved det universitetet som utdanner norske bibliotekarer kan bli kjent som den store norske «bibliotekdødaren»: Først får biblioteket ikke nok ressurser til å drifte tre bibliotek, deretter får man ikke penger til å slå dem sammen. OsloMet blir det eneste universitetet uten et samlende hovedbibliotek.
Det som gjør det ekstra pikant er at Krogh har markedsført seg som rektoren som ønsker å være lyttende, medvirkende, synlig, åpen og transparent. En rektor som inviterer til diskusjoner og debatt fordi det gjør beslutningene bedre. Men skrinlegginga av bibliotekprosjektet skjedde uten at hverken rektor eller noen i hans ledergruppe har uttrykt innvendinger eller motstand mot prosjektet offentlig på forhånd. Da de skulle fatte sin beslutning ble alle unntatt ledergruppas medlemmer, hevet ut av møtet, da de snudde opp ned på den administrative innstillingen om å gjennomføre prosjektet.
Tidligere i vår utsatte styringsgruppa for campusprogrammet en endelig godkjenning av bibliotekprosjektet. Da pekte man på at det var kommet økte kostnader. Dette ble det jobbet intenst med. De økte kostnadene var for en stor del knytta til krav om forbedret ventilasjon og varmegjenvinning i P52. Dette gjorde at huseier KLP la 60 millioner på bordet. Kost-nytte-analysen som ble laget konkluderte med at prosjektet var lønnsomt innenfor inngått leieperiode – dvs ca 10 år. Dagens strømpriser vil bidra til ytterligere økt lønnsomhet. I tillegg kommer klimagevinsten med en sterk reduksjon i CO2-utslipp. I stedet velger rektor og rektors ledergruppe å kaste 80-85 millioner ut av vinduet, ca halvparten av den totale kostnaden for prosjektet: 10-15 millioner er allerede brukt til arkitekter og bygningsmessige konsulenter. 10 millioner var bevilget fra Kunnskapsdepartementet til det nye biblioteket. KLP ville i tillegg bekoste byggearbeider til 60 millioner som vi nå ikke får.
Først får biblioteket ikke nok ressurser til å drifte tre bibliotek, deretter får man ikke penger til å slå dem sammen. OsloMet blir det eneste universitetet uten et samlende hovedbibliotek.
Lars Egeland
Den opprinnelige bakgrunnen for prosjektet var at biblioteket gjennom de siste årene har fått redusert antall stillinger. For ti år siden lå vi på gjennomsnittlig bemanning for andre uh-bibliotek i forhold til antallet brukere – altså studenter oga ansatte. Mens antallet studenter og fagansatte har økt, har biblioteket fått en redusert bemanning tilsvarende 15 stillinger. Det var uholdbart. Det er rett og slett ikke bemanning til å drifte 3 bibliotek i Pilestredet og 1 på Kjeller, hvis man samtidig skulle styrke forskningsstøtten. Det var konklusjonen fra den store Bibliotekutredningen fra 2018-2020. I kost-nytte-analysen som ble lagt fram i vår for campusprogrammet var det beregnet at sammenslåingen ville effektivisere slik at man slapp å øke bemanningen med 10 stillinger.
Prosjektet skulle altså frigjøre ressurser til en etterspurt satsing på forskningsstøtte. Samtidig er skrinlegginga et tap for hele OsloMet – ikke minst studentene som var de eneste som protesterte på ledergruppas beslutning. De har etterspurt tiltak for å skape et bedre studiemiljø – dvs et læringsmiljø og et sosialt miljø – som de mente biblioteket ville være. Vi klarte å skape begeistring for å lage noe helt nytt som kunne være et alternativ til dagens litt trauste bibliotek.
På grunn av den manglende åpne debatten om bibliotekprosjektet, vet vi ikke hva ledergruppa la vekt på når de skrinla prosjektet. Sjøl om økonomien var under kontroll, kan det likevel være at dekanene tenkte at hvis det ikke blir penger til bibliotek, så blir det kanskje mer penger til å pusse opp kontorer og skifte dørlåser. Vi hørte innvendinger om at prosjektet var dyrt. Etter min mening var det snarere for billig, med et redusert antall kvadratmetere i forhold til i dag. Skulle vi hatt like mye som andre uh-bibliotek, skulle biblioteket vært dobbelt så stort som det vi planla. Hadde vi hatt like stort budsjett i forhold til antallet ansatte og studenter som andre universitet, ville vi hatt råd til å bygge et slikt bibliotekprosjekt hvert år.
Jeg behøver ikke å finne meg i inkompetente og udemokratiske avgjørelser.
Lars Egeland
Det kan også være at man ønsker å fortsette med tre bibliotek i Pilestredet. I så fall burde de sagt dette to år tidligere. Det er vanskelig å tro at ledergruppa skjønte at de valgte et alternativ som er dyrere enn en samling ville vært. Hvis det er status quo de mener, er det en katastrofe for bibliotektjenesten til studenter og forskere på OsloMet, og et kraftig tilbakeslag for arbeidet med å utvikle studiemiljøet på OsloMet.
I et år har vi finpusset på ROS-analyser til IDF-møter og AMU-møter. Hva kan være mulige risikoer i Bibliotekprosjektet og den påfølgende omorganiseringa? Men det er ikke laget noen ROS-analyse for ledelsens beslutning. Det ville lyse rødt på alle punkter.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Sjøl har jeg kommet i fuck-you-årene hvor det er mulig for meg å førtidspensjonere meg. Jeg behøver ikke å finne meg i inkompetente og udemokratiske avgjørelser. Jeg kan beholde noe personlig integritet ved å ikke måtte stå i spissen for å gjennomføre ledelsens dårlige avgjørelser. Jeg har derfor varslet de ansatte om at jeg sender min oppsigelse.
Biblioteket står ved et nullpunkt. Nå kan det være fornuftig å starte med blanke ark, og ledelsen vil måtte avgjøre om de vil rekruttere en ny direktør for å gjennomføre sin bibliotek-fiendtlige politikk, eller om dette kan være en anledning til å snu og sørge for at OsloMet kommer på linje med andre universitetsbibliotek. De har en stor ressurs i de ansatte. En rekke av nye tjenester som i dag er vanlig ved norske uh-bibliotek, har startet med å bli utviklet ved OsloMet, mens de er avviklet eller redusert hos oss de siste åra. Et eksempel er kunnskapsstatussøk som OsloMet introduserte i UH-sektoren etter mønster fra Helsedirektoratet. Nå tilbyr de fleste universitetene dette, mens OsloMet er den eneste institusjonen hvor vi er nødt til å ta betalt for tjenesten mens resten av Europa snakker om åpen vitenskap. Skal OsloMet tas på alvor som akademisk institusjon må vi blant annet gjøre noe med dette.
