Dårlig skjult strategi for doktorgrad
Nord universitet. Med sin egenrapport om doktorgraden i studier av profesjonspraksis spiller Nord universitet et høyt spill, skriver Johan Arnt Myrstad og Jan Selmer Methi.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Med sin egenrapport om doktorgraden i studier av profesjonspraksis spiller Nord universitet et høyt spill. Universitetet har nemlig sendt Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) et rent fantasiprodukt forkledd som en faglig utredning. Den doktorgraden som egen-rapporten beskriver er en helt ny doktorgrad som ledelsen ved Nord universitet ser for seg i fantasien, men som er vesentlig forskjellig fra den doktorgraden Nokut akkrediterte for noen år tilbake.
Imens sitter studentene, universitetets hjemfylke og den gamle garde som skapte universitetet lamslåtte på sine kontorer, og avventer situasjonen.
Johan Arnt Myrstad og Jan Selmer Methi
Ledelsen ved Nord tar altså sjansen på å slippe unna med en bløff, men risikerer samtidig å seile skuta rett til bunns. Ledelsen vil ikke lenger akseptere den doktorgraden som er akkreditert, og som er skåret til gjennom år, i et kanskje forgjeves forsøk på å bevare Nord som et universitetssentrum. Problemet for alle ansvarlige personer er å forstå hvorfor rektor og styreleder stiller seg bak denne bløffen.
En historisk redegjørelse vil kunne forklare hvorfor de som er satt til å svare Nokut har fått lov til å rote det til for Nord universitet på denne måten. At Nokut lar seg bløffe er heller ikke gitt. Imens sitter studentene, universitetets hjemfylke og den gamle garde som skapte universitetet lamslåtte på sine kontorer, og avventer situasjonen.
Da Nokut 14/9-18 henvendte seg til Nord universitet om Ph.d. i studier av profesjons-praksis var spørsmålet: Kan Nord universitet begrunne og dokumentere at doktorgraden er i samsvar med gjeldende regelverk? Det klarte ikke Nord universitet, verken i skrift eller samtale. Doktorgraden ble derfor satt under revisjon, og Nord universitet måtte levere fra seg en egenrapport, som skulle vurderes av en sakkyndig komite.
Nokuts sakkyndige komite har nå levert sin rapport. Ifølge denne klarer ikke universitetet å dokumentere at doktorgraden som presenteres i egenrapporten er i tråd med kravene til akkreditering. Da må vi spørre: Er det egentlig den eksisterende doktorgraden som virkelig presenteres i egenrapporten? Svaret er NEI. Skal man forstå det merkelige faktum at rektor og styreleder stiller seg bak noe som ikke eksisterer, må man kjenne til den strategien som ble utklekket allerede mens Høgskolen i Bodø var i prosessen med å bli Universitetet i Nordland.
Strategien var et svar på problemet med å inkludere den delen av den tidligere Høgskolen i Bodø og Universitetet i Nordland som het Profesjonshøgskolen (PHS), og som blant annet omfattet sykepleie og lærerutdanningene, i et fremtidig universitet, med minst fire doktor-grader, som i hovedsak kunne dekke behovene for forskerutdanning for alle deler av universitetet og dets ansatte.
Grovt og litt upresist kan vi si at den grunnleggende tanken i strategien utviklet for å løse problemet var å opprette en doktorgrad for PHS som omfattet fagområder, opplæringsdeler, prosjekter, og veiledere uten noen nærmere bestemt sammenheng og enhet. Med hensyn til antall ansatte med kompetanse som førsteamanuenser og professorer, samt administrative ordninger, kunne derimot en slik ordning tilfredsstille kravene som stilles i forskriftene for doktorgrader i Norge. Problemet var imidlertid at Nokut ikke lenger tillot opprettelsen av slike såkalt fakultære doktorgradsordninger. Kravene som ble stilt til akkrediteringen av en fjerde doktorgrad ved Høgskolen i Bodø forutsatte en detaljert redegjørelse og dokumentering av et avgrenset fagområde, med en faglig kjerne, dybde, bredde og sammenheng, fundert i et allerede veletablert fagmiljø, som kunne bære oppe denne faglig definerte doktorgraden.
- Les også: Nokut: Nord trenger å forstå alvoret
Miljøet rundt Senter for Praktisk Kunnskap (SPK), som hadde utviklet en mastergrad i praktisk kunnskap, og var i gang med å skrive fram en doktorgrad innen faget, fikk oppgaven. At akkrediteringskravene ikke var rene papirkrav ble tydelig gjennom den sakkyndige komiteens meget spesifikke kritikk og anvisninger. Heldigvis for Høgskolen viste SPK seg i stand til å utvikle en ordning som til sist tilfredsstilte betingelsene som ble framsatt av akkrediteringskomiteen. Den doktorgraden som ble akkreditert av Nokut i 2009 var følgelig ikke en fakultær doktorgrad uten spesifikt faglig innhold.
Da Høgskolen i Bodø i kraft av akkrediteringen ble til Universitetet i Nordland i 2011, var dette faktum åpenbart ikke i tråd med strategien for videreutvikling av universitetet som ledelsen hadde lagt. Som nevnt ville den foretrukket en ren fakultær ordning - noe det ble snakket åpent om. Ledelsen annonserte også at universitetet i kraft av å være et universitet hadde selvakkrediteringsrett, og at dette innebar at man kunne gjøre med doktorgradene som man ville, f.eks. endre eller helt fjerne det faglige innholdet.
SPK påpekte at selvakkrediteringsretten ikke kan oppfattes slik, og da departementet i samråd med Nokut i 2016 utarbeidet endringer i forskriftene som fastsatte at fakultære doktorgradsordninger ikke lenger ville bli tolerert, ble problemene for gjennomføringen av strategien prekære. Dette viste seg særlig kritisk i forbindelse med fusjonen med Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Den potensielle konflikten mellom hva Nord-Trøndelag ønsket seg av doktorgradsordningen, og de faglige kravene som den eksisterende ordningen stilte, førte i to omganger til endringer, blant annet i opplæringsdelen, i ordningene av 2016 og 2018. Disse endringene ble dokumentert som vesentlige i forskriftenes forstand, først av et såkalt professorutvalg og dernest gjennom et varslingsskriv til Nokut. Vesentlige endringer krever re-akkreditering av doktorgraden, noe som ikke har funnet sted. Dette er så bakgrunnen for Nokuts revisjon av doktorgraden, universitetets skriving av egenrapporten og den sakkyndige komiteens rapport med utgangspunkt i egenrapporten og et institusjonsbesøk.
Strategien har vært og er fortsatt å få godkjent en beskrivelse av doktorgraden som i praksis kan fungere som en fakultær ordning. Problemet er at så lenge SPK eksisterer og praktisk kunnskap er beskrevet som en del av fagområdet, vil det bli for åpenlyst at doktorgraden faktisk er fakultær. Ledelsen har derfor satset på at når SPK er lagt ned og praktisk kunnskap er fjernet fra beskrivelsen av fagområdet, kan man i navnet definere fagområdet slik at det i gavnet legger til rette for en fakultær ordning.
Noe av det mest sentrale i den praktiske kunnskapens teori er å vise at det som framtrer på overflaten ofte tildekker virkeligheten. Vi spør: Når den bakenforliggende tanke nå er synlig, vil Nokut og departement akseptere universitetets skjulte strategi? Med utgangspunkt i egenrapporten og universitetets respons på den sakkyndige komiteens rapport er det ikke mulig å ha tiltro til at universitetet i løpet av to år vil få på plass det etterlyste fagområde, fagmiljø, tverrfaglighet etc. Men det er da heller ikke dette ledelsen ved universitetet satser på.
Ledelsen forventer at departement, statsråd og Nokut vil være samarbeidsvillige nok, eventuelt av eksterne politiske grunner, til å la universitetet få en doktorgrad som i navnet definerer et fagområde etc. mens det i praksis ikke kommer til å gjøre det. For at dette skal være mulig må SPK og praktisk kunnskap fjernes fra doktorgraden. Og slike tiltak er allerede besluttet og satt i gang.
- Les også: Det forbanna universitetet
