Illustrasjonsfoto fra beredskapsøvelse ved Nord universitet i Bodø i 2018. Foto: Siri Øverland Eriksen
Illustrasjonsfoto fra beredskapsøvelse ved Nord universitet i Bodø i 2018. Foto: Siri Øverland Eriksen

Trenger Nord universitet kaprere?

Kvalitet. Det blir billig, lite troverdig og gjennomskuelig å klandre fusjonen i 2016 for den manglende kvaliteten i doktorgradsprogrammet som Jan Selmer Methi og Johan Arnt Myrstad selv har forvaltet, skriver Ottar Bjerkeset.

Publisert

Kollegene Jan Selmer Methi og Johan Arnt Myrstad ved Fakultet for lærerutdanning og kunst og kulturfag (FLU) ved Nord universitet har selv varslet flere ganger om alvorlige mangler ved ph.d.-programmet «PhD studier i profesjonspraksis».

Etter at Nokut nylig konkluderte at dette programmet ikke oppfyller kravene for akkreditering, stilte de mandag følgende spørsmål i Khrono: «Trenger Nord universitet en havarikommisjon?», fordi skuta Nord har ifølge dem gått på grunn.

Det er jo ikke slik at kvaliteten var bedre og alt var på stell fra 2008 til 2016 – slik Methi og Myrstad gir inntrykk av.
Ottar Bjerkeset
Professor, Nord universitet

Siden de selv har kapret skuta og etter manges mening holdt universitetet gissel i lang tid, burde de vite hva de snakker om. Men hvem har skylda? Alle andre enn dem selv, selvsagt – både rektorat, styret og dekaner får unngjelde.

Du skal høre mye – ikke bare fra Rorbua i Tromsø. For det er jo nettopp disse to varslerne som har stått ved roret og vært hovedansvarlige for fag- og forskningsmiljøet til det omtalte («slaktede») ph.d.-programmet de fleste årene siden oppstarten i 2008. Med andre ord er det deres manglende forskning, utdaterte pensumlister, fragmenterte fagmiljø, fraværende forskningsnettverk og internasjonalisering, Nokut så tydelig peker på. Derfor er det nok de færreste som leser rapporten slik de to gjør – nemlig til egen fordel.

The blame game. Man kan jo spørre seg hva de ønsker å oppnå med dette. De har i alle fall frekkhetens nådegave. Utspillene vitner om dårlig selvinnsikt, kanskje også dårlig samvittighet innerst inne? I alle fall smaker dette mye mer av prinsipper, egeninteresser og politikk enn oppriktig engasjement for fag, utvikling og kvalitet.

Hvordan kunne dette gå til? Som nylig avgått prodekan for forskning ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) har jeg måttet lese mange dokumenter om oppstarten og utviklingen av dette ph.d.-programmet. Kort fortalt var idéen om en mindre teoretisk og mer praksisnær ph.d. svært god, og den ble også godt mottatt av Nokut.

Men forvaltningen og utviklingen av programmet har ikke vært i tråd med de føringene Nokut tydelig ga allerede fra starten. Derfor er Nokut sin konklusjon helt korrekt og i tråd med det mange av oss hadde forventet.

Varslerne møter seg selv altså i svingdøra så det synger. Da blir det særdeles billig, lite troverdig og akk så gjennomskuelig å klandre fusjonen i 2016 for den manglende kvaliteten i programmet de selv har forvaltet. Det er jo ikke slik at kvaliteten var bedre og alt var på stell fra 2008 til 2016 – slik Methi og Myrstad gir inntrykk av.

For å opprettholde både et anstendig omdømme og universitetsstatusen er Nord helt avhengig av at dette ph.d.-programmet godkjennes. Derfor har ledelsen ønsket minst mulig støy rundt tilsynet og det pågående kvalitetsarbeidet, noe Methi og Myrstad høylytt har utnyttet for å fremme sin personlige agenda.

Derfor min påstand om at de har brukt ph.d.-programmet til å holde et presset universitet som gissel.

Ph.d. i studier av profesjonspraksis - nissen som ble med på lasset. Det beste poenget Methi og Myrstad har, er at denne metodisk smale og heller ikke klart avgrensede ph.d.-en, med utspring i et lite fagmiljø, ble utsatt for både spagat, voksesmerter og urealistiske forventninger fra et stadig større fagmiljø - ettersom sammenslåinger og fusjoner har gått sin gang.

Både styret og den øverste ledelsen ved Nord universitet må derfor ta inn over seg at det er urealistisk at dette programmet alene skal dekke hele bredden i forskningstematikk og -strategi til de to største fakultetene ved Nord universitet (FSH og FLU) – som utgjør halve universitetet.

Store deler av fagmiljøet har derfor i lengre tid meldt fra til ledelsen at det bør utvikles minst ett ph.d.-område til, for eksempel innenfor helsevitenskapene. Da trenger man heller ikke prøve å tøye den eksisterende ph.d.-en til det ugjenkjennelige, det tillater heller ikke akkrediteringen.

Mitt inntrykk er at det nye ph.d.-utvalget og sentrale fagpersoner fra begge fakultet jobber godt for å øke både relevans og kvalitet i programmet, samtidig som stadig flere nyansettelser i det aktuelle fagmiljøet vil bidra til å heve nivået.

Når skuta nå ifølge varslerne entydig står på grunn, kunne de kanskje selv vurdere å gå i land? Det blir lettere å reparere skuta da – og kanskje bygge en til.