Rekruttering i akademia
Dankes ut av forskning ved ansettelser: — Undervisning er tydelig annenrangs
Forskningsbidrag er langt viktigere enn undervisningserfaring ved ansettelse av forskere, ifølge ny undersøkelse.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— Norske myndigheter har kommet med nye regler, universitetene er opptatt av at undervisningserfaring skal bety mer ved ansettelser, forskerne selv sier at dette er viktig, fordi det er halvparten av det de gjør. Men når alt kommer til alt og vi spør dem ser vi at det har lite betydning.
Dét sier Nifu-forsker Ingvild Reymert til Khrono. I en fersk artikkel i tidsskriftet Higher Education har hun, sammen med to forskerkollegaer, sett på hva som vektlegges ved ansettelser av forskere i fem land, deriblant Norge.
Der viser de blant annet at undervisningserfaring vektlegges i langt mindre grad enn andre kriterier.
Dette til tross for at ulike aktører mener undervisningserfaring skal telle mer, noe blant annet debatten rundt endringene i «forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger» har vist.
— Som forsker kaster jeg ballen over til institusjonene og politikerne, de må tolke hvilke konsekvenser dette har. Vi har lagt et tydelig faktagrunnlag, sier Nifu-forskeren.
Færre i Norge enn i Nederland
De fem landene forskerne har sett på er Danmark, Nederland, Norge, Sverige og Storbritannia. Bakteppet er et internasjonalt jobbmarked der universitetene konkurrer om tiltrekke seg de beste forskerne og aktivt rekrutterer utenlandske forskere.
I den ferske artikkelen har de spurt vitenskapelig ansatte som har vært med i ansettelser av forskere innen fagområdene fysikk og økonomi, om hvor viktig ulike kriterier er for dem under ansettelsene.
Svarene viser at forskningsbidrag er langt viktigere for dem enn undervisningserfaring. Bare 12-25 prosent mener undervisningserfaring er veldig viktig, mot 37-62 prosent mener det samme om forskningsbidrag.
Norge er blant de landene der færrest svarer at undervisningsbidrag er veldig viktig, det er signifikant færre som mener det i Norge enn i Nederland.
— Undervisning er tydelig annenrangs
Bildet Reymert tegner opp er tydelig, men hun understreker samtidig at det ikke betyr at undervisningserfaring er uviktig, mange blir dessuten instruert av egne institusjoner til å legge vekt på det under ansettelser.
Å fremheve undervisningskompetanse som viktigere enn forskningsresultater er veldig vanskelig, selv om alle vil at det skal bety mer.
Ingvild Reymert, Nifu
— Strengt tatt har det nok også fått mer betydning over tid, men det er fortsatt lite viktig sammenlignet med forskningsresultater. I samtlige av de fem landene handler det først og fremst om den forskningen du har gjort, undervisning er tydelig annenrangs.
Reymert tror det handler om at hele systemet har vært basert på at de som har de sterkeste forskningsbidragene er de som skal få jobben.
— Å fremheve undervisningskompetanse som viktigere enn forskningsresultater er veldig vanskelig, selv om alle vil at det skal bety mer.
— Hvilke konsekvenser bør det ha?
— Om man faktisk vil det skal telle mer er det en utfordring til hele sektoren. Nå kan man jo se hvorvidt de nye reglene har effekt, jeg vil ikke tro de har en kjempestor effekt. Undervisning er jo halvparten av det forskerne skal drive med, så jeg er enig med alle de aktørene som sier det burde telle mer.
— Kan det ha betydning for kvaliteten på undervisningen?
— Det sier ikke min studie noe om, men jeg tenker jo det gir et signal om hvor lite det blir vektlagt i ansettelsesprosesser.
Større forskjeller mellom fagene
Ifølge Reymert er det få, om noen, artikler som har sammenlignet akademiske ansettelsesprosesser i ulike land. Konklusjonen er at det til tross for ulike nasjonale kontekster er små forskjeller mellom landene. Det er langt større forskjeller mellom fagene, men fagforskjellene er relativt stabile mellom landene.
Så hvor overraskende er det?
— Det er overraskende og ikke overraskende på en og samme tid. Vi vet at disse prosessene er organisert på ulik måte i ulike land, man har ulike prosedyrer. I USA kan du bli invitert til institusjonen og tatt med på middag, i stedet for bare å bli kalt inn til intervju. I Europa er det mer tradisjonelt, med mer formelle strukturer. Det skulle kanskje tilsi ulik evaluering ved ansettelser, men på en annen side vet vi at dette er veldig fagavhengig.
Det er mye opp til fagenes natur hva som vektlegges, sier hun.
— Vi vet for eksempel at økonomer i større grad vektlegger publikasjoner i gitte tidsskrifter, innen naturvitenskap er de mer opptatt av at du skal ha en spesiell fagprofil. I sosiologi leser man gjerne hele artiklene i stedet for å se på hvor mange du har publisert i de viktige tidsskriftene.
Publisering mindre viktig i Nederland
— En skulle kanskje tro at ulike finansieringsmodeller spilte inn?
— Ja, vi ble litt overrasket over at det ikke var større forskjeller. Men vi fant noen forskjeller, særlig med Nederland. De nederlandske svarte i mindre grad at antall publiseringer er viktig, men de sa for eksempel at språk og undervisningserfaring er viktigere enn det andre sa, sier Reymert og fortsetter:
— Dette må undersøkes nærmere, men det kan skyldes at Nederland har en annen finansieringsmodell enn de andre landene. Det i mindre grad er blitt knyttet opp til publiseringsindikatorer, slik det er i Norge.
