Sier ja takk til detaljerte undervisningskrav

— At det kommer noen høyere krav også på undervisningssiden når det gjelder opprykk til professor, mener jeg er riktig, sier prorektor for forskning ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, til Khrono.

Det gjelder «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger», som det har vært en del forvirring rundt. I forskriften presiserer man tydeligere krav til hvilken undervisningskompetanse faste vitenskapelig ansatte skal ha.

1. september 2019 ble de nye kravene gjeldende.

Rett før jul fikk Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i oppdrag å gjøre kravene forståelige og mindre vage, og 9. oktober gikk høringsfristen ut.

Får to år

les også:

Vil skrote detaljerte krav til undervisning

En av endringene i forskriften innebærer at det nå står tydelig at førsteamanuenser skal få to år på seg etter ansettelse for å oppfylle kravene om undervisningskompetanse. Det står også konkret hvordan kravene kan oppfylles, blant annet ved å ta et 200 timers kurs.

For å bli ansatt som professor må man i tillegg dokumentere kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning, bred erfaring med veiledning, og at man har vært med på å styrke utdanningskvaliteten ved egen institusjon. Den klare hovedregelen er at dette skal være på plass ved ansettelse.

Et flertall av høringssvarene mener kravene til undervisningskompetanse er for detaljerte og kompliserte.

Forskerforbundet går så langt som å si at de vil skrote dagens modell.

Mener de nye reglene er gode

UiT - Norges arktiske universitet valgte å ikke sende inn en høringsuttalelse, fordi de er komfortable med forslagene til retningslinjer som ligger til grunn fra Nokut.

— Fra rektoratets side i Tromsø, har vi hele tiden hatt et stort fokus på å sidestille utdanning og forskning, sier Ruud.

Ruud mener det generelt er positivt at det er tydelig for søkere hva de blir evaluert på.

— Det er også viktig at det vises klart at undervisning er en stor del av arbeidsoppgavene til faste vitenskapelig ansatte. Vår erfaring er at vi klarer fint å håndtere reglene i forskriften, ved at vi har satt ned komiteer som gjør gode vurderinger av dette, sier han.

— Bør kunne stille krav

Også Norsk studentorganisasjon (NSO) mener kravene i forskriften er gode.

— Vi mener dette er riktig vei å gå for å likestille og sidestille forskning og utdanning. En stor del av arbeidet til de som er ansatt i vitenskapelige stillinger er å undervise. Da mener vi det bør være en selvfølge at skal stilles krav til dette, sier leder av NSO, Andreas Trohjell til Khrono.

Dessuten mener Trohjell at det her ikke er snakk om en spesielt stor endring.

— Det er mer en presisering av et krav som allerede eksisterer uformelt. Det er en nødvendig presisering, blant annet fordi den åpne bestillingen man hadde, medførte at enkelte ikke klarte å stille tydelige krav. Utdanningsinstitusjoner bør kunne stille krav til ansatte på det som er en av deres kjernevirksomheter, sier han.

Stensaker støtter intensjonen

Bjørn Stensaker, professor og leder av LINK, Universitetet i Oslos senter for læring og utdanning mener sier han støtter intensjonen i forskriften og sier at det er viktig å finne gode praktiske løsninger for dette.

— Det er viktig å understreke at pedagogisk utvikling ikke er noe man blir ferdig med. Som med forskning er det noe man må utvikle gjennom hele karrieren. Jeg synes det er fint at man her sier tydelig at hvis man skal rykke opp til en toppstilling som professor, forventes det at man faktisk har gjort en innsats og bidratt til utviklingen av undervisning og læring i bred forstand. Her er det også viktig at dette ikke definert veldig snevert slik at ulike disiplinære og faglige kjennetegn ivaretas, sier han.

Han sier at de nye reglene ikke har hatt dramatiske konsekvenser for UiO. Her har man jo hatt universitetspedagogisk skolering siden 60-tallet. Han synes derfor at det er viktig at myndighetene gir lærestedene en viss frihet når det gjelder hvordan man velger å løse kravene.

— En kultur som ikke verdsetter pedagogisk kompetanse

Leder for Enhet for læring ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen, Monika Kvernenes, mener at når forskriften har blitt oppfattet som uklar, utløser det et behov for tydeliggjøring, ikke skroting.

— Dessuten handler denne saken om mer enn ordlyden i forskriften - det handler om en kultur som ikke verdsetter pedagogisk kompetanse hos de vitenskapelig ansatte, skriver Kvernenes i en epost til Khrono.

Hun viser til Gunnar Grepperud og Kari Riddervolds rapport «Enkelt og greit? Hvordan undervisningskompetanse vurderes ved tilsetting i vitenskapelige stillinger» fra 2020, som viser at søkernes undervisningskompetanse tillegges liten vekt ved rangering og endelig tilsetting.

Kvernenes mener at mer generelle krav på overordnet nivå bare vil bidra til at denne praksisen videreføres.

— Studentene fortjener ikke bare faglig oppdatert, men også pedagogisk oppdatert undervisning og veiledning. Jeg synes det som er foreslått som minstekrav for universitets- og høyskolepedagogisk utdanning er helt rimelig gitt de store og viktige pedagogiske oppgavene de ansatte gjør, skriver Kvernenes.

Ideelt sett skulle hun ønske kravet var studiepoengfestet og ikke beregnet i timer for å gi det legitimitet som en etter- og videreutdanning.

— Jeg håper vi kan komme dit at yngre forskere ser på kravet som en mulighet og en rett til å skaffe seg kompetanse, fremfor som et hinder. Da vil institusjonene også måtte følge opp med å styrke kapasiteten på UH-ped-tilbudene, skriver hun.

Utfordrende for internasjonal rekruttering

Universitetet i Bergen (UiB) var noe sene med å sende inn sin høringsuttalelse. Derfor foreligger ikke den i oversikten til Nokut.

Viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal, sier til Khrono at de hovedsakelig er positive til forskriften.

— Det vi ser er utfordrende er at for å være på et førsteamanuensis-nivå får man to år til å opparbeide seg undervisningskompetansen, mens man ikke får denne muligheten på professornivå. Dette kan være utfordrende for rekruttering av personer som kommer fra instituttsektoren eller fra andre land, sier Samdal.

I høringsuttalelsen skriver også UiB at tilbakemeldingene fra deres fagmiljøer er at det er «praktisk vanskelig å forholde seg til regelen om at kravet om basiskompetanse kan oppfylles innen to år etter ansettelse, mens de tre tilleggskravene for professornivå må være oppnådd før ansettelse».