Rektorer på Vestlandet tenker høyt om en strukturprosess 2.0

Debatten om strukturprosessen landet rundt har knapt roet seg før rektorer på Vestlandet tenker høyt om en «strukturprosesss 2.0».

Rektor ved Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, åpnet for debatten under strukturkonferansen i Trondheim tidligere i februar.

— Jeg tror det vil være enda færre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge om noen år, sa rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen under samme konferansen. Olsen, tror heller ikke tiden for strukturendringer i kunnskapssektoren er over.

— Vi har fortsatt mange universiteter og høgskoler per capita i Norge, sier han.

Rektor på Høgskulen på Vestlandet, Berit Rokne, tenkte høyt rundt ett universitet på Vestlandet på strukturkonferansen, i etterkant er hun litt mer tilbakeholden med sine spådommer, men hun slår fast at et helt avgjørende moment er at de fusjoner som er gjennomført kan vise til gode resultater.

To av rektorene som ennå ikke har fusjonert med noen, Johann Roppen i Volda og Steinar Kristoffersen i Molde, er begge skeptiske til en ny strukturdebatt nå.

— Jeg er litt overrasket over at Rokne bringer tanken om ett universitet på Vestlandet på banen igjen, sier Roppen. Selv behandler han styresak om Voldas framtid til uka.

Fem grunner til flere fusjoner

UiB-rektor Olsen underbygger sine standpunkter rundt ny strukturprosess med følgende fem konkrete punkter:

1. Den økonomiske situasjonen blir mer krevende i årene som kommer. Vi kan ikke forvente samme vekst som tidligere
2. Konkurransen om studentene blir tøffere og de vil være mer krevende med hensyn til studiekvalitet og –miljø og utdanningens relevans
3. Forskningens kompleksitet fordrer mer tverrfaglighet og større og mer sammensatte miljøer
4. Formalisert forsknings- og utdanningssamarbeidet ut over landets grenser øker, jamfør den franske presidenten Macros visjon og utlysning av de første pilotene av European Universities.
5. Vi har fortsatt mange universiteter og høgskoler per capita i Norge

Rokne: Hvordan rigge Vestlandet?

— Vi er jo veldig opptatt av Vestlandet på Vestlandet - og vi skal være en sterk region. Akkurat nå har jeg mer enn nok med min egen institusjon, men litt fram i tid: Hvis jeg hadde vært politiker nå ville jeg ha sett på hvordan man rigget de ulike utdanningsinstitusjonene på Vestlandet, sa rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet under en debatt i Trondheim om strukturreformen og sammenslåinger tidligere i februar.

Hun lot det skinne igjennom at det kunne ligge flere fusjoner i luften på Vestlandet.

Molderektor Kristoffersen er ikke fremmed for fusjon.

— Hvis jeg i et kandidatintervju blir spurt om jeg mener at Høgskolen i Molde bør fusjonere med noen, så vil jeg svare ja, sa han til Khrono på strukturkonferansen, uten at han vil være tydelig på med hvem.

Steinar Kristoffersen ble rektor ved Høgskolen i Molde sommeren 2017 etter at forrige rektor, Hallgeir Gammelsæter trakk seg to år før tiden. I januar 2019 meldte Kristoffersen fra om at han hadde bestemt seg for å stille til valg som rektor for perioden 2019-2023.

— Jeg mener ikke at vi har for mange universiteter og høgskoler per innbygger. Det er ikke antallet som teller. Det er innhold, innovasjon og kvalitet som er viktig, sier Kristoffersen til Khrono.

Olsen: — UiB har ingen fusjonsplaner nå

Hva som kan komme til å skje, vet man ennå ikke. Kan Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet bli ett universitet? Kan Høgskulen i Volda bli en del av en av dem eller begge? Og hva med Høgskolen i Molde som faktisk ønsker å fusjonere, men ennå ikke har funnet noen å gjøre det med? Norges handelshøyskole (NHH) har ennå ikke lansert fusjonsplaner.

— Universitetet i Bergen har for tiden ingen konkrete fusjonsplaner, men er åpen for dialog om hvordan styrke forskning og utdanning på de områdene hvor vi mener vi kan bidra best samfunnsmessig. Vi har imidlertid ingen ønsker om å øke i bredden, få en mer diffus eller endret profil, eller bli større for størrelsens skyld, sier rektor Dag Rune Olsen.

Han viser til at Kunnskapsdepartementet nylig avsluttet en mulighetsstudie hvor «foretaksmodellen» ble skrinlagt.

— Det betyr imidlertid ikke at det ikke kan finnes fornuftige modeller for sammenslutninger av universitets- og høgskoleinstitusjoner, eventuelt selskaper i instituttsektoren, annet enn klassisk fusjon, slik vi har sett det til nå. Nettverket av universiteter i California er ett eksempel på modell, sier Olsen og avslutter:

— Kort sagt: Jeg tror strukturendringer 2.0 kommer, og da kanskje i enda større grad i tråd med intensjonen ved versjon 1.0.

Under strukturkonferansen i Trondheim trakk Olsen fram noe av det samme.

I forrige fusjonsrunde kom Universitetet i Bergen seg unna med en minifusjon, eller et «fornuftsekteskap», med Kunsthøgskolen i Bergen. En fusjon som skjedde uten støy av noe slag.

Rektor Rokne antyder nye fusjoner på Vestlandet

— Vi er jo veldig opptatt av Vestlandet på Vestlandet og vi skal være en sterk region. Akkurat nå har jeg mer enn nok med min egen institusjon, Høgskulen på Vestlandet, men litt fram i tid: Hvis jeg hadde vært politiker nå ville jeg ha sett på hvordan man rigget de ulike utdanningsinstitusjonene på Vestlandet, sa rektor Berit Rokne ved Høgskulen på Vestlandet under en debatt i Trondheim om strukturreformen og sammenslåinger tidligere denne måneden.

Hun lot det skinne igjennom at det kunne ligge flere fusjoner i luften på Vestlandet.

Berit Rokne er øverste ansatte leder for Høgskulen på Vestlandet som i 2017 ble til via en fusjon mellom Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Bergen, om enn med en del motstand i Sogn og Fjordane.

• Les også: Fusjonsmotstandar Fretland berga ja til fusjon på Vestlandet

Rokne har nettopp så godt som fått godkjent to nye doktorgradsprogrammer og Høgskulen på Vestlandet kan dermed være på god vei til å oppfylle kriteriene for det som skal til for å bli et universitet. Etter planen skal det skje senest i 2023.

Rokne: — Ble sagt i en kontekst

Vi spør Berit Rokne om hennes uttalelser i etterkant av strukturkonferansen fortsatt står ved lag.

— Jeg synes strukturkonferansen i Trondheim var spennende, men mine uttalelser må leses, alternativt høres, inn i den konteksten, sier Rokne.

— Så du jobber ikke med å fusjonere deg sammen med UiB, Volda og/eller Molde ?

— Vår store ambisjon er å realisere vår plan om å bli det nye universitetet på Vestlandet. Det er det Høgskulen på Vestlandet og jeg som rektor har som vår store overordnede arbeidsoppgave og hovedmål, sier Rokne.

— Men hvordan tror du institusjonslandskapet ser ut på Vestlandet om noen år?

— Hva er noen år? Jeg tror faktisk det helt avgjørende her er hvordan det går med de fusjoner som er gjennomført. Hvis resultatene fra disse blir gode, så gir det kanskje mer å tenke på for de institusjonene som så langt har valgt å stå alene og ikke har fusjonert, sier Rokne og legger til:

— Det man måles på er jo om hvordan utdanningstilbudet har utviklet seg og om man klarer å tilby bedre kvalitet til studentene sine. Hvordan har man klart å løse samarbeidspotensiale mellom de fusjonerte institusjonene, og har man sånn totalt sett kommet styrket ut av prosessen.

Rokne trekker så fram:

— Gode fusjonsresultater kan være inspirerende for nye runder med samtaler rundt hva som er den beste strukturen, hvis man velger å ta av seg rektorkappen, og mer ser hele universitets- og høgskolesektoren i Norge under ett.

— Hvordan er du fornøyd med din egen fusjon så langt, er dere til inspirasjon for flere?

— Fusjonsarbeid er hardt arbeid, og det tar tid. jeg mener likevel vi er på god vei til å utvikle et bedre utdanningstilbud på HVL. Vi har etablert et utvidet samarbeid internt og med samfunnet rundt oss og som en konsekvens fått større muskler på forskningsområdet og inn mot nye prosjekter og søknadsrunder, så dette blir bra, mener Rokne.

— Når det er sagt, mye gjenstår også, så vi har fortsatt mange spennende utfordringer å løse før vi er helt i mål, legger hun til. Samtidig ønsker hun å berømme ansatte på faglig og administrativ side for en fantastisk innsats for å utvikle HVL som en profesjons- og arbeidslivsrettet høgskole på vei mot universitet.

Kristoffersen, Molde: — Fortsatt NTNU som førstevalg

Rektor ved Høgskolen i Molde, Steinar Kristoffersen trekker fram at de har diskutert struktursaken gjentatte ganger både i ledermøtene og i høgskolestyret. Han viser til vedtaket fra 2016 der det heter at: «...man primært ikke skal velge alenegang og at man ser NTNU som den mest naturlige fusjonspartneren» (ref. bl.a. vedtak i sak 13/16).

Kristoffersen minner også om at Molde engasjerte Nifu til å gjøre en omfattende utredning, der følgende alternativer ble utredet: Fortsatt selvstendighet, fusjon med NTNU, samt fusjon med Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda og Høgskolen på Vestlandet.

• Les også: Nifu finner ingen god løsning for Molde

Styret ved Høgskolen i Molde konkluderte i 2016 med at «Styret viser til vedtak i styresak 13/16 om at man primært ikke skal velge alenegang og at man ser NTNU som den mest naturlige fusjonspartneren, og registrerer at Nifu-rapporten viser at det også er utreder sitt synspunkt.».

— Dette var som dere vet før jeg ble valgt til rektor midtveis i Hallgeir Gammelsæters periode, nevner Kristoffersen.

NTNU har som respons til dette sagt at grunnet deres egen pågående fusjonsprosessen ønsket de ikke å drøfte noe spørsmål om fusjon med Høgskolen i Molde, men var positiv til å diskutere en samarbeidsavtale med god forankring i de faglige miljøene ved begge studiesteder.

— Det er fremdeles situasjonen for oss, sier Kristoffersen, og legger til:

— Vi har en god faglig utvikling ved Høgskolen i Molde og har de siste årene hatt blant landets høyeste økninger i antall førsteprioritetssøkere til våre studier.

— Ikke antall, men kvalitet som teller

— Vi arbeider kontinuerlig med å videreutvikle og tilpasse vårt studietilbud. Relevans og etterspørsel i regionen er en viktig målsetting, samtidig som vi ønsker å være nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige innenfor utvalgte fagområder. Per i dag er vi innforstått med at det er noe vi skal gjøre som selvstendig institusjon, sier Kristoffersen og avslutter:

— Personlig vil jeg legge til at jeg tror det er for tidlig med å konkludere om strukturprosessen har gitt det forventede resultatet, siden det fremdeles pågår fusjonsarbeid og studiestedsvise tilpasninger til endringer i sektoren. Derfor er det også for tidlig å etterlyse en «Strukturprosess 2.0».

— UiB-rektor Dag Rune Olsen mener det fortsatt er for mange universiteter og høgskoler per innbygger i Norge. Hva synes du?

— Jeg mener ikke at vi har for mange universiteter og høgskoler per innbygger. Det er ikke antallet som teller. Det er innhold, innovasjon og kvalitet som er viktig, svarer Kristoffersen.

Volda-Roppen: — Selvstendighet et tydelig førstevalg

Til uka skal Høgskulen i Volda ha styremøte. En av sakene på dagsorden er: HVO i uh-landskapet: Eit 360-graders utsyn.

Avslutningsvis i styrepapirene poengterer Roppen at han både i 2014 og 2018 da han gikk til valg på et selvstendighetsprogram for Høgskulen i Volda.

— Så for rektor er selvstendighet et tydelig førstevalg. Det vil være feil å si at dette er et spørsmål som har vekket mye strid blant ansatte og studenter på høgskolen, selv om det også i Volda er ulike synspunkter i saken, understreker Roppen til sitt styre.

Han trekker også fram at det våren 2019 er nyvalg både på representanter blant de ansatte og studenter til styret.

— Så det er mulig at dette spørsmålet vil få ny aktualitet, minner Roppen om.

Roppen mener at for styret så må det overordna spørsmålet være om de strategiske måla til høgskulen blir hindret av at høgskolen fortsetter som selvstendig høgskole.

— Det er vanskelig å se at det er belegg for en slik påstand i dag, mener Roppen.

Han trekker også fram at det på den andre siden er vanskelig å se at det er ett fusjonsalternativ som er klart bedre enn et et annet og som klart vil styrke høgskolen i å nå sine strategiske mål.

— Fusjon ikke tema hos regjeringen

— På kort sikt bør derfor Høgskulen i Volda holde fast ved sin selvstendighetslinje, som i dag. Samtidig vil vi fortsetter det etablerte samarbeidet vi har med de andre høgskolene på Vestlandet og Universitetet i Bergen, sier Roppen til Khrono.

Han legger til at styret løpende må vurdere høgskolens resultater på ulike områder opp mot sin strategi og dermed vurdere om høgskolen utvikler seg i riktig retning.

Roppen trekker fram at han mener det er et åpent spørsmål om strukturprosessen har ført til mer samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon.

— Foreløpig har vi egentlig bare sett at insititusjonene har blitt større, mener Roppen.

I sakspapirene skriver han at det er mange elementer man så langt ikke ser spor av i strukturprosessen i kunnskapssektoren. Han trekker fram faglig spissing, fisjonering, geografisk konsentrasjon, privatisering eller partnerskap med utenlandske institusjoner som mulige grep som så langt i liten grad er brukt.

— Men det kan naturligvis komme i framtida, sier Roppen, og viser til at regjeringas har varslet en gjennomgang av tilknytningsformer for statlige institusjoner men når det vil skje og på hvilken måte er uklart.

I sakspapirene poengterer Roppen også at strukturarbeidet åpenbart ikke står så høyt på dagsorden i Kunnskapsdepartementet for tiden heller. Han trekker fram at regjeringens bevilgning til området er redusert fra 145 til 15 millioner, og at fusjons- og strukturarbeid ikke har vært tema verken i statsbudsjettet, i utviklingsavtaler eller i langtidsplanen.