Finner ikke en god løsning for Molde

Høgskolen i Molde er blitt stående igjen på sidelinjen uten noen fusjonspartner, men det er heller ingen god løsning å fortsette alene, heter det i en ny rapport fra NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

Fusjonene i universitets- og høgskolesektoren er i ferd med å falle på plass, men som veggpryd står Høgskolen i Molde igjen, kun sammen med Høgskolen i Østfold og Høgskulen i Volda.

På oppdrag fra Høgskolen i Molde har NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) utredet om det finnes noen partner for Molde, eller om det er noe alternativ å fortsette alene. Konklusjonen i rapporten «Høgskolen i Molde i det nye institusjonslandskapet – Fusjon eller fortsatt selvstendighet?» er at det ikke finnes noen helt god løsning.

Rapporten skal debatteres på et allmøte på campus onsdag 16. november og senere behandles i høgskolestyret, skriver Panorama.

Se også: NIFU-rapporten

— Fusjon hypotetisk

— Fusjonsalternativene er i høyeste grad hypotetiske, samtidig som Høgskolen i Molde kommer i en ressursmessig skvis som gjør det vanskelig å fortsette alene, sier forsker Olav R. Spilling i NIFU til Khrono.

NIFU har vurdert fusjon med NTNU, med Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda og Høgskolen på Vestlandet. Av disse er det NTNU-alternativet som fremstår som det mest interessante for Høgskolen i Molde, står det i utredningen.

«Fusjon med NTNU vil trolig gi høgskolen de mest interessante utviklingsmulighetene, men en slik fusjon er ikke nødvendigvis et realistisk alternativ nå», heter det  rapporten.

— I  så fall må må høgskolen inn i en forhandlingssituasjon med NTNU og avklare om dette i det hele tatt er mulig. Og Høgskolen i Molde være samlet om dette alternativet, sier Spilling.

Molde-rektor: —Ikke mye nytt

Rektor for Høgskolen i Molde, Hallgeir Gammelsæter syns ikke rapporten bringer mye nytt på banen.

— Vi visste at NTNU representerer et bredere og større fagmiljø enn de fleste andre. Men det er også en løsning vi ikke har mye innflytelse på, og som ikke er tilgjengelig nå, sier Gammelsæter, til Panorama.

Gammelsæter vedgår at det er risiko for at utviklingen ved Høgskolen i Molde kan stagnere om høgskolen går videre som selvstendig institusjon, men mener at det også er en risiko innenfor en fusjon.

— Jeg synes ikke rapporten avklarer hvor risikoen er størst. Jeg hadde gjerne sett at rapporten gikk dypere enn den gjør og ga oss mer enn den gjør, men jeg  håper den danner grunnlag for en god diskusjon som gir en avklaring i forhold til strategiske valg, sier Gammelsæter.

Innlandet ute

NIFU har også sett på andre fusjonsalternativer enn NTNU, både med Høgskolen i Innlandet, Høgskulen i Volda og Høgskolen på Vestlandet. En fusjon med Høgskolen i Innlandet ser NIFUs forsker som helt urealistisk nå. Høgskolen blir etablert fra 1. januar, når Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer fusjonerer.

— Disse to har akkurat gjort vedtak om fusjon og er inne i krevende prosesser, og i tillegg ville det vært problematisk med den geografiske avstanden, sier Spilling.

Når det gjelder de to andre alternativene på Vestlandet, enten fusjon med Høgskulen i Volda eller med den nyfusjonerte Høgskulen på Vestlandet, sier han at NIFU kun har sett summarisk på disse alternativene. Konklusjonen i rapporten er at disse to siste alternativene gir mindre utviklingsmuligheter enn NTNU-alternativet.

Ser få synergier

En fusjon med Høgskulen i Volda regnes, ifølge rapporten, som mer realistisk enn med Innlandet,  i den forstand at høgskolene i Molde og Volda er relativt jevnbyrdige i størrelse og er lokalisert i samme fylke.

«Imidlertid har disse to høgskolene ulike fagprofiler, og mulighetene for å ta ut faglige synergieffekter er kanskje noe begrensede», står det i rapporten.

Når det gjelder en eventuell fusjon med den nye Høgskolen på Vestlandet, som er resultatet av fusjonen av de tidligere høgskolene i Bergen, Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund, så er det ifølge rapporten få faglige synergieffekter å få øye på, og dette alternativet må i så fall utredes nærmere, heter det.

Alenegang også vanskelig

Å fortsette alene vil også by på problemer for Høgskolen i Molde, ifølge NIFU, og det er risiko for at dette alternativet vil bety at høgskolen stagnerer.

— Vi så jo nå i forslaget til statsbudsjett at Høgskolen i Molde ikke fikk noen nye stipendiater, og at det var universitetene og de fusjonerende institusjonene som fikk det meste. I tillegg ser Molde ut til å bli en taper i det nye finansieringssystemet, sammenliknet med det tidligere systemet vil høgskolen tape 5,4 millioner kroner. Halvparten av dette er tatt inn i budsjettforslaget for 2017 som gir høgskolen en realvekst på en prosent, når resten fases inn i 2018, ligger det an til nullvekst for høgskolen, sier Spilling.

— Hvis Høgskolen i Molde velger selvstendighetsalternativet, må de utvikle strategier for hvordan de skal møte en relativt krevende ressurssituasjon, blant annet må de vurdere å konsentrere ressursene om færre studietilbud for å sikre tilstrekkelige ressurser til disse, herunder å sikre nok ressurser for å opprettholde akkrediteringen av de to doktorgradsprogrammene ved høgskolen, sier han.

Les også: Opprørte over null stipendiater

Må omprioritere

I utredningen står det at det er nettopp dette som vil være den store utfordringen hvis høgskolen fortsetter alene; å sikre nok ressurser til å opprettholde de to doktorgradstilbudene og samtidig sikre et tilstrekkelig ressursgrunnlag for den øvrige undervisningsporteføljen. Videre står det at utfordringen er å utvikle forskningsaktiviteten i alle fagmiljøer til et tilfredsstillende nivå, særlig gjelder dette eksternt finansiert forskning.

Hvis høgskolen skal beholde sin akkreditering som vitenskapelig høgskole, må ressursene omfordeles slik at det blir et tilstrekkelig antall faglig ansatte med professor- og førstekompetanse på doktorgrads- og mastergradsutdanningene, videre å sikre et tilstrekkelig antall doktorgradsstudenter.

Skjerpet konkurranse

«Vår vurdering er at dette sannsynligvis ikke er mulig dersom all øvrig aktivitet ved høgskolen opprettholdes. Vi deler således departementets vurdering av at høgskolen er under kritisk masse, gitt dagens portefølje av studietilbud», heter det i rapporten.

Videre peker rapporten på den skjerpede konkurransen blant universiteter og høgskoler som følge av strukturendringene.

«Vi ser for oss at dette kan gjelde studenttilgangen, der det blant mange vil bli oppfattet som mer attraktivt å studere ved et universitet, eventuelt en større institusjon som har det samme fagtilbudet», står det i rapporten, som også peker på at rekrutteringen til skolens fagmiljøer kan bli vanskeligere fordi mange vil oppfatte det som mer attraktivt å være i et større fagmiljø med flere støttefunksjoner knyttet til forskningen.

Flest for fusjon

En spørreundersøkelse gjort blant ansatte og studenter ved Høgskolen i Molde i vår avdekket at det store flertallet er positive til fusjon. NTNU og rektor Gunnar Bovim er den mest populære fusjonspartneren, ifølge nettavisen Panorama.

Bare 17 prosent av de ansatte som svarte på spørreundersøkelsen mente at Høgskolen i Molde fortsatt bør stå alene, mens 78 prosent mente at Høgskolen i Molde bør fusjonere om man finner en god fusjonspartner eller fordi høgskolen ikke kan stå alene. 56 prosent av de Høgskolen i Molde -ansatte svarte på spørreundersøkelsen.

57 prosent av de ansatte som svarte foretrekker NTNU som fusjonspartner, mens 14 prosent foretrekker Norges Handelshøyskole (NHH).

Blant studentene var 73 prosent positive til fusjon. 48 prosent foretrakk NTNU som fusjonspartner, mens 27 prosent foretrakk NHH. 12 prosent av studentene på Høgskolen i Molde svarte på spørreundersøkelsen.