Da forskeren undersøkte studenters lesing av pensum, ble han håpefull

— Det snakkes mye i Sverige, Norge og USA om at studenter i allmennhet leser mindre. Men vi kan nå med stor sikkerhet si at det på helgruppenivå ikke er grunnlag for si at vi har en lesekrise. Vi kan ikke regne med at alle studenter skal lese og forstå alt, sier forsker Hans Malmström ved Chalmers tekniske høgskole til Khrono, 

Malmström har ledet arbeidet med undersøkelsen, der 1.000 tilfeldig utvalgte studenter har svart på spørsmål om lesevaner og leseforståelse. Svarene er representative for studenter i Sverige.

— At resultatene viser at et stort flertall av studentene leser og forstår pensumlitteraturen, synes jeg gir grunnlag for håp, sier han i en pressemelding fra Chalmers. 

Resultatene er presentert i rapporten «Läsning i högre utbildning: En kvantitativ studie om studenters läsvanor på svenska og engelska». 

Undersøkelsen er et samarbeid mellom Chalmers, Örebro universitet og det svenske Språkrådet. 

STUDENTLIV

Studenter lytter til andre lydbøker enn folk flest

— Bekymringsfullt

Resultatene viser at 72 prosent leser større deler av den obligatoriske svenskspråklige pensumlitteraturen. Hele 86 prosent oppgir at det er enkelt å lese og forstå pensum. 

Samtidig oppgir 27 prosent av de yngre at de leser en mindre del eller ingenting av pensum. De forstår også mindre av litteraturen enn de eldre studentene

— Dette er naturligvis bekymringsfullt. I høyere utdanning har man et ansvar for at alle skal følge undervisningen, og pensumlitteraturen er en del av den. Da er det her vi bør sette inn ekstra tiltak, sier Malmström. 

FAKTA

Resultater fra undersøkelsen

• 1.000 tilfeldig utplukkede svenske studenter ble spurt om obligatorisk pensumlitteratur og deres lesevaner og leseforståelse.
• Undersøkelsen er et samarbeid mellom Chalmers tekniske høgskole, Örebro universitet og det svenske Språkrådet. 
• Studenter som leser det meste eller alt:
  18—29 år: 65 prosent
  Over 29 år: 81—96 prosent
• Studenter som leser en mindre del eller ingenting:
  18—29 år: 27 prosent
  Over 29 år: 17—0 prosent
• 61 prosent av studentene synes det er enkelt å forstå engelsk pensumlitteratur, mens 86 prosent sier det samme for svenske tekster. 
• Særlig studenter på grunnivå synes det er vanskeligere med engelske tekster. 
• 70 prosent foretrekker akademiske tekster på svensk framfor engelske. 

— Vil ikke denne andelen som bare leser noe eller ingenting av pensum, øke i årene som kommer?

— Jeg skal være forsiktig med å spekulere, men det kan vi se for oss. Men andre kilder viser at det vi nå ser, er begynnelsen på en annen måte å konsumere pensumlitteratur på. Yngre studenter velger andre veier til samme informasjon, eller nesten samme informasjon, for eksempel digitalt eller via andre kanaler. 

formidling

Studenter omfavner akademiske YouTube-stjerner. — Vi forstår mer

— Må ikke være skambelagt

— Er det så farlig om de gjør dette?

— Denne undersøkelsen handler om den obligatoriske pensumlitteraturen, der underviserne forventer at dette må studentene lære seg. Velger man å få samme informasjon gjennom andre kanaler, så trenger ikke det å være problematisk. Men veldig ofte kan den informasjonen studentene får via for eksempel videoklipp, ikke bli prosessert på samme måte, eller den går ikke like dypt og er mer lettfordøyelig. 

Malmström understreker at det ikke er negativt for undervisere å bruke digitale kanaler. Det gjør han selv også i sine kurs. Da opplyser han hva som er pensumlitteratur og forklarer hvordan denne skiller seg ut fra de digitale tilbudene. 

— Det er viktig at vi ikke gjør det skambelagt å bruke alternative kilder. Det vi må være oppmerksomme på, er om studentene velger bort pensumlitteratur slik at de går glipp av noe sentralt. Vi kan prate med studentene om dette hvis vi merker at de ikke kjøper lærebøker eller leser annen informasjon, og få de til å reflektere over hva forskjellene er på pensum og alternative kilder. 

— Konsentrasjon er problemet

Flere norske forelesere har advart mot det de mener er dårligere leseferdigheter blant studenter. Samtidig sier skriveforsker Jon Olav Sørhaug ved Universitetet i Agder at han tror unge voksne leser mer enn noen gang. 

— De møter tekster hele tiden, gjennom mange flere medieplattformer enn tidligere. Barn som vokser opp i dag, lærer å lese nesten to år tidligere enn da jeg selv var barn. Leseferdighetene når vi snakker om avkoding av tekst, er svært gode, kanskje bedre enn noensinne. Studenter i dag er dermed godt vant til å lese. Det som er problemet, er manglende konsentrasjonsevne til å lese lange, sammenhengende tekster, sa Sørhaug til Forskerforum for ett år siden. 

Norsk faglitteratur

Forlegger­foreningen roper varsko: — Salget av norske lærebøker i fritt fall

Strever med engelsk

Lesevanene varierer også mellom fagfelt, viser den svenske undersøkelsen. Studenter som tar humanistiske fag eller kunstfag, leser mest. Her er det 86 prosent som leser alt eller nesten alt av pensum. For studenter på teknologifag er det bare 61 prosent. 

Et annet interessant funn er at studenter leser merkbart mindre når pensum er på engelsk. 

— En tredel av studentene sier at de bare leser en mindre del eller ingenting i det hele tatt når pensum er på engelsk. Dette kan få konsekvenser for læringsutbyttet siden mye av pensumlitteraturen er på engelsk, sier Hans Malmström i ei pressemelding fra Chalmers tekniske høgskole.

Hva årsakene til dette er, gir ikke denne undersøkelsen svar på. Men fra annen forskning som Malmström har foretatt, strever studentene mer når de må lese på engelsk. 

— Noen studier peker på at de forstår mindre samtidig som de leser langsommere. At de da ikke får tilegnet seg nok informasjon, blir et problem, sier forskeren til Khrono.

Debatt ● Espen Ytreberg

Hva kan vi gjøre med studentenes lesing og skriving?

Vente med engelsk

— Andelen engelsk litteratur i høyere utdanning er ganske stor innenfor spesielle fagfelt, for eksempel i teknologifag. Det er ofte minst en obligatorisk bok på engelsk og i mange av kursene er halvparten eller alt på engelsk, til og med når det offisielle undervisningsspråket er svensk, sier

Når engelsk litteratur har en så sentral plass, må man være klar over at det blir en ekstra byrde for mange studenter, påpeker Hans Malmström. 

— Når mange kjenner en frustrasjon over å lese på engelsk, da bør man tenke over om man skal introdusere engelsk litteratur for tidlig i studiene. Vi ser at studenter på grunnivå opplever dette som mer problematisk enn de på høyere nivå. Da kan vi hjelpe dem ved å bruke svensk litteratur i stedet, eller sette opp færre bøker på pensum hvis de kun er engelsk litteratur tilgjengelig. 

Generelt på bakgrunn av denne undersøkelsen over studenters lesevaner og leseforståelse, sier Malmström at vi må være forsiktige med å si at alt er problematisk når vi snakker om dette temaet. 

— Faktum er at de aller fleste leser, og de aller fleste forstår det de leser. Det er de små gruppene av studenter som opplever at pensum er vanskelig å forstå, eller som velger å ikke lese. Det er disse vi må ha øynene opp for.