Organisasjons- og virksomhetsdirektør, Tore Hansen (t.v.), ved OsloMet ber styret om å dekke advokatutgifter på nærmere 100.000 kroner for rektor Curt Rice etter varslingssaken mot rektor. Biildet er fra et tidligere styremøte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Organisasjons- og virksomhetsdirektør, Tore Hansen (t.v.), ved OsloMet ber styret om å dekke advokatutgifter på nærmere 100.000 kroner for rektor Curt Rice etter varslingssaken mot rektor. Biildet er fra et tidligere styremøte. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

OsloMet-rektor ber styret om dekning av advokathonorar på 94.500 kroner. For andre gang.

Advokatregning. Rektor Curt Rice ber for andre gang universitetsstyret om å dekke advokatutgiftene hans på nærmere 100.000 kroner i forbindelse med varslingssaken mot ham tidligere i år. Styret sa nei i forrige runde. Nå innstiller direktør Tore Hansen på at styret skal si ja.

Publisert   Sist oppdatert

Onsdag 12. juni har OsloMet sitt siste styremøte dette semesteret - og i denne fireårige rektorperioden. På bordet ligger en anmodning om økonomisk støtte til rektor Curt Rice til dekning av rektorens advokatutgifter i forbindelse med varslingssaken mot ham som styret behandlet i sist møte.

Fakta

Vedtaket i styret til OsloMet i varslingsssaken mot Curt Rice

I OsloMet-styrets vedtak står det følgende:

Styret gir sin tilslutning til Varslingsnemndas vurderinger, konklusjoner og anbefalinger. Styret ber om at Varslingsnemndas anbefalinger blir fulgt opp av rektor og administrasjonen.

Styret ber om at det i arbeidet med varslingsordningen ved OsloMet utformes forslag til retningslinjer for styrets mottak og behandling av varslingsrapporter fra Varslingsnemnda, der saker sendes direkte til styret.

Styret understreker viktigheten av at alle ved OsloMet er klar over og følger reglene om habilitet i alle saker, også avledet habilitet. Styret tar rektors beklagelse til etterretning.

Styret ber om at det utformes retningslinjer for administrativ ansettelse som regulerer forholdet til reglene om habilitet, herunder avledet habilitet.

Kompetanse til å treffe vedtak på vegne av styret ved krav om innsyn i sakens dokumenter delegeres til styreleder. Delegasjonen gjelder også for andre saker som har tilknytning til denne saken og som behandles på dagens styremøte.

Det bes om at styret holdes orientert om hvordan vedtaket følges opp

Curt Rice sine advokatutgifter til «lederstøtte» i forbindelse med varslingssaken beløper seg til 94.500 kroner.

I møtet, 8. mai, der styret ved OsloMet behandlet varslingssaken mot Curt Rice, vedtok universitetsstyret enstemmig å avslå en søknad fra Rice om å få dekket advokatkostnader i forbindelse med saken.

I første runde argumenterte Curt Rice med at han hadde krav på pengene som arbeidstaker ved OsloMet. Nå er argumentasjonen at det handler om nødvendig ekstern lederstøtte.

Organisasjons- og virksomhetsdirektør Tore Hansen, innstiller denne gangen på at OsloMet skal dekke rektors utgifter til advokat.

Hansen: — Søknaden burde ikke vært sendt

DirektøTore Hansen, mener at den første søknaden som ble sendt til styret aldri burde vært sendt dit. Og i hvert fall ikke vært begrunnet i Curt Rice sitt forhold til OsloMet som arbeidstaker, slik søknaden var formulert.

Det ville vært innenfor både mine og Curt Rice sine egne fullmakter å eventuelt kjøpe inn slik støtte.
Tore Hansen
Organisasjons- og virksomhetsdirektør, OsloMet

— Bistanden Curt Rice søkte og fikk, var etter mitt syn i hans gjerning som rektor og burde dermed klassifiseres som lederstøtte, sier Tore Hansen til Khrono.

Han trekker fram at den komplekse situasjonen rundt varslingssaken og vurderingen av at hele organisasjonen under Curt Rice var inhabil gjorde situasjonen krevende.

— Jeg var ikke selv kjent med saken før den ble fremmet for styret. Den naturlige framgangsmåten i denne saken hadde vært at rektor hadde spurt meg om hjelp, og at vi utifra forholdene hadde vurdert om denne hjelpen kunne hentes internt eller om det var nødvendig å kjøpe ekstern hjelp. Det ville vært innenfor både mine og Curt Rice sine egne fullmakter å eventuelt kjøpe inn slik støtte, mener direktørHansen.

— Men hvorfor fremmer dere søknad nå da?

— Dette er fordi styret allerede har behandlet sak om fakturaen og sagt nei til at OsloMet skal betale den. Derfor blir saken nå fremmet på ny, og det bør altså etter mitt syn være uproblematisk at styret støtter søknaden, sier Hansen.

Trøblete varslingssak

Varslingssaken rettet mot rektor på OsloMet, Curt Rice, ble behandlet i et lukket styremøte 8. mai. OsloMet-styret sluttet seg til varslingsnemndas konklusjon om at rektor Curt Rice ikke har opptrådt kritikkverdig i lovens forstand, når det gjald håndtering av en tidligere varslingssak mot en nær kollega av Rice. Kollegaen som ansatte rektors nære slektning, var samme person som arrangerte hyttetur for OsloMet-studenter og serverte vodkashots, badet badstu og tafset på studentene.

Styret mente at håndteringen på enkelte punkter hadde vært uheldig. Og Curt Rice har beklaget at han brøt habilitetsreglene i håndteringen av saken.

Rapporten fra varslingsnemnda som styret ved OsloMet behandlet i forrige møte handler om to forhold.

  • Det første forholdet er et varsel om rektors oppfølging av en tidligere varslingsrapport fra varslingsnemnda og en senere mottatt bekymringsmelding knyttet til samme person.
  • Det andre forholdet handler om rektors habilitet knyttet til at en nærstående slektning av rektor utførte frivillig og ulønnet arbeid på OsloMet og at samme person senere ble ansatt som studentassistent på prosjektet på timebasis.

I sitt tilsvar til varslingsnemndas rapport og i forkant av styremøtet skrev Curt Rice til sitt styre:

«Jeg erkjenner og beklager at jeg som rektor og øverste leder har opptrådt i strid med habilitetsreglene i forvaltningsloven § 6. Videre støtter jeg forslaget til vedtak om at det utarbeides retningslinjer om habilitet ved administrativ ansettelse, der særlig reglene om avledet inhabilitet klargjøres.»

Fikk råd om søke ekstern støtte og forsikring om at den ble betalt

I sakspapirene til universitetsstyret neste uke skriver direktør Tore Hansen at Curt Rice både fikk anbefalt underveis i denne prosessen å søke ekstern bistand, og at tilbakemeldingen i første omgang var at det ikke var noe problematisk med at OsloMet skulle dekke utgiftene til ekstern bistand.

Curt Rice spurte styreleder direkte om støtte, men fikk beskjed om at det måtte være styret som avgjorde dette. Han ringte deretter firmaet Hjort som han allerede hadde kontaktet, for å orientere om at han ikke ville bruke ekstern bistand fordi det var uvisst med økonomisk støtte.

Da ble han i meget klare ordelag forsikret at OsloMet var nødt til å betale denne regningen og at de vil sørge for en anmodning om at det skjedde.

Tore Hansen skriver så at i en situasjon hvor rektor oppfattet at hans egen stab ikke kunne bistå ham i rollen som rektor, og med råd fra ekstern ekspertise om at kostnadene ville bli dekket, gikk rektor videre og fikk den bistanden han trengte.

Det heter videre i sakspapirene at i ettertid har rektor blitt kjent med at det ble lagt til grunn en feilaktig begrunnelse om at dette var bistand til rektor som arbeidstaker, og at det egentlige ikke hadde vært behov for å utforme en slik søknad, i og med at det ligger innenfor rektors fullmakter å kjøpe ekstern juridisk bistand når dette er nødvendig som lederstøtte.

— Selv om det altså ligger innenfor rektors fullmakter å kjøpe denne type tjenester, ber altså rektor likevel om at styret behandler saken og klargjør at OsloMet dekke ekstern bistand for at rektor skal kunne utføre sin rektorgjerning, heter det avslutningsvis i sakspapirene.

Alle var inhabile

Styreleder Trine Syvertsen opplyste til Khrono i forrige runde at hennes juridiske rådgivere mente at alle rektors underordnede var inhabile i varslingssaken mot rektor Rice.

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt var enig i vurderingene.

— Det riktig at når tilsatt rektor er inhabil, er også alle underordnede inhabile. (Forvaltningsloven § 6, tredje avsnitt). Det gjelder bare det å treffe avgjørelse i saken, noe som betyr at bare styret kan gjøre det. Og «avgjørelse» må her antagelig også forstås slik at det omfatter det å avgi innstilling til styret, som jo er en form for «sluttført saksbehandling», sa Bernt til Khrono den gangen.

Tidligere leder i Norsk redaktørforening, Nils E. Øy, var forundret over habilitetsvurderingene ved OsloMet i denne saken.

— Dette var veldig spesielt og jeg har ikke vært borte i noe lignende før. Anførselen om at rektor er inhabil, er grei nok i saken om varsling, og det synes relevant at det får betydning for rektors behandling av innsynssaken også, sa Øy til Khrono i forkant av styremøtet 8. mai.

Spørsmålet her handlet om behandlingen av Khrono sin innsynsforepørsel i sakspapirene for varslingssaken.

Øy la til:

— Men at rektors inhabilitet i varslingssaken skal gjøre alle rektors underordnede inhabile i innsynssaken må være tøv, etter mitt skjønn. Et offentlig organ skal alltid være rede til å behandle enhver innsynssak, og denne ordningen kan ikke settes ut av funksjon på grunn av en inhabilitetssak som ikke har noe med innsyn å gjøre, mente Øy.

Khrono spør organisasjons- og virksomhetsdirektør Tore Hansen om habilitet knyttet til behandling av søknad om økonomisk støtte.

— Det argumenteres i sakspapirene med at rektor måtte kjøpe lederstøtte fordi alle var inhabile, men hvordan kan du da behandle hans søknad om støtte, når du var inhabile i første runde?

— Nå er det styret som skal behandle søknaden, ikke jeg. Som jeg allerede har argumentert burde saken om behov for lederstøtte vært behandlet av meg og/eller rektor rent administrativt i første omgang, sier Hansen.

Khrono har kontaktet både rektor Curt Rice og styreleder Trine Syvertsen, som begge sier at det er Tore Hansen som skal uttale seg om saken.