Ledelseseksperter kritiske til rektor Curt Rice' håndtering av varslingssak

Elin Ørjasæter er førstelektor ved Høyskolen Kristiania og underviser i HR og personalledelse. Hun har lest gjennom Khronos saker om varslingssaken rettet mot OsloMet-rektor Curt Rice som ble behandlet av OsloMet-styret forrige uke.

Både varslingsnemnda og styret ved OsloMet har konkludert med at Rice ikke har opptrådt kritikkverdig, men at håndteringen av varslingssaken på enkelte punkter har vært uheldig.

Ørjasæter er kritisk til rektors håndtering av saken sett utifra et ledelsesperspektiv:

— Saken handler altså til dels om spissfindig jus og om regler er brutt eller ei. Men det sentrale er helt alminnelig folkeskikk overfor underordnede, sier Ørjasæter.

Også advokat Birthe Eriksen som arbeider med varslingssaker trekker fram det samme:

— Dessverre ser man i mange slike saker, og også her, at fokuset flyttes fra det saken opprinnelig gjaldt og over til personer, juss og spissfindigheter, sier Eriksen.

Varslingssaken mot Curt Rice

Det første forholdet i saken er et varsel om rektor Rice sin oppfølging av en tidligere varslingsrapport fra varslingsnemnda og en senere mottatt bekymringsmelding knyttet til samme person.

Det andre forholdet handler om rektors habilitet knyttet til at en nærstående slektning av rektor utførte frivillig og ulønnet arbeid på OsloMet og at samme person senere ble ansatt som studentassistent på prosjektet på timebasis. Det var den omvarslede OsloMet-ansatte som arrangerte hyttetur for studentene med vodkashots og badstubading, og ble anklaget av flere studenter for en trakasserende atferd med seksuell undertone.

Mannen, som fikk varsel om trakasserende atferd mot seg, var også den som ansatte rektors nære slektning som studentassistent og frivillig etter et opprinnelig initiativ fra rektor Rice selv.

Det går også fram av varslingsnemndas rapport at rektor hadde et tettere forhold til den aktuelle ansatte som det ble varslet om «enn det som er ordinært for en ansatt på den ansattes nivå i organisasjonen», som nemnda skriver.

Varslingsnemnda oppsummerte i «hyttetur-saken» at den ansatte som arrangerte hyttetur viste manglende dømmekraft og manglende forståelse for grenser for relasjonell omgang med studenter. Nemnda var ikke i tvil om at den ansatte hadde opptrådt upassende og brutt allment aksepterte normer.

Nemnda anbefalte OsloMet-ledelsen i sin oppfølging av saken å vurdere personalmessige tiltak. Rektor Rice håndterte personlig - og helt på egen hånd uten å involvere eller informere mannens nærmeste leder eller HR - de alvorlige konklusjonene i rapporten.

Det var ved en inkurie at nærmeste leder fikk vite om dette, da det kom inn en bekymringsmelding fra ytterligere en student, mot samme person om hendelser på en annen, men tilsvarende hyttetur. Det førte til at det ble den omvarslede selv som gjorde sin nærmeste leder oppmerksom på at han nettopp hadde vært igjennom en flere måneders lang varslingssak om dette, han trodde det handlet om samme hyttetur.

Les også

OsloMet-rektor Rice beklaget brudd på habilitetsreglene overfor styremøtet

— Alminnelig folkeskikk mot underordnede

Khrono har spurt flere eksperter på ledelse om hva de synes om rektor Rice sin ledelsesmessige håndtering av saken. Førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Elin Ørjasæter er klar:

— Han burde selvfølgelig latt linjen (vodkashot-mannens nærmeste leder) håndtere dette i samarbeid med HR-stab. Nærmeste leder, eventuelt også i samarbeid med nivået over dette (leders leder) håndterer slike saker, som alle andre personalsaker. Med HR som støtte, i organisasjoner som har egen HR-funksjon, og det har jo OsloMet, understreker Ørjasæter.

— Har han håndtert saken på en naturlig og bra måte?

— Nei. Når mannens nærmeste leder ikke får vite at det har vært en varslingssak på vedkommende, men får vite det nokså tilfeldig og av mannen selv, er det høyst uvanlig. Ved å hemmeligholde prosessen rundt første varsling overfor nærmeste leder har Curt Rice satt denne lederen i en vanskelig posisjon, svarer Ørjasæter.

— Er du enig i varslingsnemndas vurdering om at rektor ikke har opptrådt kritikkverdig?

— Det ønsker jeg ikke å ta stilling til så lenge jeg ikke har gått gjennom dokumentene i saken. Men et hjertesukk:

— Saken synes nå å handle mye om habilitetsregler og varsler-bestemmelser. Saken handler altså til dels om spissfindig jus og om regler er brutt eller ei. Men det sentrale er helt alminnelig folkeskikk overfor underordnede. Rice har behandlet en personalsak uten å involvere den ansattes nærmeste leder, og det er dårlig gjort overfor denne lederen. Å gå utenom linjevei når man som toppleder behandler personalsaker lenger ned i organisasjonen, er egnet til å skape utrygghet hos mellomledere. Helt uavhengig av hva motivet til rektor var for å gå utenom, sier Ørjasæter.

— OsloMet må få bedre regelverk

Birthe M. Eriksen er advokat og ekspert blant annet på varsling. Hun har doktorgrad fra 2016 i arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold og har publisert en rekke artikler innen arbeidsrett, selskapsrett, konkurranserett og korrupsjon. I 2015 var hun redaktør for boken: «Å bekjempe et samfunnsonde. Om korrupsjon, varsling, granskning og organisasjonskultur.»

Hun er nå medforfatter på en ny bok sammen med professor ved Politihøyskolen, Brita Bjørkelo, som kommer i 2019 med tittelen «Arbeidsgivers og leders ansvar ved varsling i arbeidslivet».

— Det er vanskelig for en utenforstående å kommentere denne varslingssaken mot rektor helt konkret. Men saken har en del viktige prinsipielle sider jeg kan kommentere på generelt grunnlag, sier Eriksen.

Hun utdyper:

— Det som er kritisk, er at det sikres tillit til de saksbehandlingsprosessene som skal behandle varsler om alvorlige kritikkverdige forhold. Det synes ikke her å være tillitsvekkende å ha rutiner som ikke sikrer OsloMet mot at en eneste person blir sittende med ansvaret for håndtering av en rapport fra varslingsnemnda. Det var her tale om en alvorlig sak av stor betydning for blant annet personal/HMS. Det antas at det i en slik sak også ville vært nødvendig å trekke inn hovedverneombudet. Det kan heller ikke bare ses hen til universitetets eget regelverk, men også til relevant lovgivning, herunder særlig arbeidsmiljøloven. I henhold til arbeidsmiljølovens regler er det kritisk at relevant informasjon for eksempel tilflyter dem som skal foreta risikovurderinger i arbeidsmiljøet, drive opplæring osv.

Eriksen legger til at det som er viktig fremover, er å ha fokus på hva universitetet kan lære av denne saken.

— Universitetets ledelse bør starte med å evaluere gjeldende interne varslingsrutine og vurdere hvorvidt denne er god nok. Det blir spennende å se hvordan universitetet følger opp denne siden av saken, sier Eriksen og fortsetter:

— Vi har flere eksempler fra alvorlige saker hvor en toppleder ble sittende på all informasjon selv, og hindrer at kritisk informasjon kommer frem til relevante beslutningstakere. Det skjedde blant annet i den alvorlige «Horton-saken» i Statoil for noen år siden. Dette vil også kunne hindre organisasjonsmessig læring.

— Må ofte en dyrekjøpt erfaring til før man lærer

Eriksen legger til at man må huske på at det er en alvorlig sak som ligger til grunn for hele sakskomplekset.

— Dessverre ser man i mange slike saker, og også her, at fokuset flyttes fra det saken opprinnelig gjaldt til personer, juss og spissfindigheter. Til grunn for hele sakskomplekset ligger det jo en alvorlig hendelse som har rammet studenter ved institusjonen. En hendelse både HR og ledere, gjerne i anonymisert form, burde få kjennskap til, både for å bli mer bevisst denne type risikoforhold og for å lære av slik at man kan gjennomføre relevante tiltak for å bedre sikre seg mot lignende hendelser i framtiden, understreker Eriksen.

Som formildende omstendighet for OsloMet, trekker Eriksen fram at man i mange virksomheter har sett at man har trengt dyrekjøpte erfaringer, før man får gode nok rutiner på plass.

— Dette har vi sett mange steder i både privat og offentlig sektor. Det er å håpe at OsloMet kommer styrket ut av denne erfaringen, sier Eriksen.

Trekker fram at den opprinnelige saken endte med at den ansatte sa opp

Magne Lerø er ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Dagens Perspektiv, tidligere Ukeavisen ledelse. Han mener saken mot Curt Rice er blitt blåst for mye opp.

Lerø starter med å trekke fram at i hans øyne er det sentrale punktet i denne saken utfallet av den første varslingssaken.

— Vi ser at denne saken ender med at vedkommende det handler om sier opp jobben sin og slutter. Når man skal vurdere denne type saker, er det faktiske resultatet av saken det avgjørende poeng. Hvis saken hadde endt med ingen reaksjon overfor vedkommende og han kunne fortsette som før ville saksbehandlingen rundt saken blitt sett i et mer kritisk lys, sier Lerø.

Les også:

OsloMet-styret skal behandle varslingssak mot rektor Rice

— Må opptre så det ikke blir spørsmål om habilitet

— Likevel vil man kunne si at det er svært viktig at ledere, og i særlig grad i offentlig sektor, i denne type saker må opptre på en slik måte at det ikke stilles spørsmål ved deres habilitet eller håndtering av saken, sier Lerø. Og han legger til:

— Jeg tipper at Curt Rice i etterkant ser at han ikke burde ha håndtert denne saken helt alene, men burde sikret seg at andre var involvert. Da ville han unngått en varsling mot seg. Det må også sies at det er viktig at man involverer et begrenset antall personer i slike saker. Likevel: Det er viktig at ingen skal lure på Rice sin håndtering, særlig siden det er etablert at det var tettere forhold mellom rektor og den ansatte saken gjelder, enn normalt i denne saken.

Lerø legger til at han som en utenforstående vurderer at de feilene Curt Rice har gjort i sin håndtering av sakene ikke er særlig vesentlige.

— Det burde ikke være grunnlag for en varsling, avslutter Lerø.

Rektor Rice: Kommentarer i tråd med nemndas konklusjoner og styrets vedtak

Khrono har lagt fram ekspertuttalelsene for rektor på OsloMet, Curt Rice, og bedt om kommentarer til disse . I tillegg har vi stilt ham en flere spørsmål rundt saken.

Om ekspertuttalelse svarer Curt Rice:

— Ekspertuttalelsene Khrono har fått er helt i tråd med varslingsnemndas konklusjoner og styrets vedtak.

På våre andre spørsmål svarer han:

— Hvordan har du det etter fem måneder med en varslingssak mot deg?

— Denne saken har naturlig nok vært krevende for alle involverte. Jeg er glad for at styret sluttet seg til varslingsnemda sin konklusjon om at jeg ikke har opptrådt kritikkverdig.

— Er dette god ledelse?

— Jeg tok varslingssaken og bekymringsmeldingen på største alvor, og behandlet dem etter beste evne og forståelse av instrukser og anbefalinger fra varslingsnemnda ved OsloMet.

— Hva beklager du egentlig og er det noe du angrer på?

— Varslingssaken mot meg viser imidlertid at det er ting jeg burde gjort annerledes i saksgangen. Jeg ser de momentene og jeg beklager dem. Eksempelvis burde jeg ha sikret oppfølging i linja, slik at man raskere kunne sette inn tiltak på rett nivå. Jeg beklager også at jeg i saken som angår min habilitet, ikke var kjent med reglementet. Jeg vil nå sørge for at våre ansettelsesprosedyrer fullt ut ivaretar habilitetsreglene ved ansettelse, og at disse retningslinjene gjøres kjent i organisasjonen.

— Hva tenkte du på når du valgte å håndtere varslingsrapporten helt på egenhånd?

— Denne saken har avdekket punkter til forbedring i varslingsapparatet ved OsloMet, blant annet at det blir en tydeligere arbeidsavklaring mellom de involverte i behandling av varslingssaker. Jeg vil nå raskt imøtekomme styrets vedtak om å følge opp varslingsnemndas anbefalinger.

— Du har vært selveste frontkjempen blant rektorer når det gjelder kampen mot seksuell trakassering i akademia, men nå kan den første varslingssaken du håndterte om dette på OsloMet tyde på at du «snublet i behandlingen» av den. (alt oppfølgingen av "hytteturen"). Hva tenker du om det?

— Det er nulltoleranse for trakassering ved OsloMet, og jeg er glad for at slike saker finner vei til varslingsapparatet vårt.

(Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at redaktørens barn har vært en del av Khronos studentredaksjon. Dette er det orientert om i to omganger i Khronos styre. red.mrk.)

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Khronos store julequiz

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Nøttesteik — på godt og vondt