Curt Rice og hans rørende omsorg for utvalgte kvinner ved OsloMet

Jeg har stor sans for rektors forslag om å prioritere kvinner når OsloMets lokaler gradvis åpner dørene igjen. Jeg har imidlertid liten sans for hans begrunnelse for denne avgjørelsen.

På Dagsnytt 18 onsdag 6. mai var det de kvinnelig forskernes karriere han begrunnet kvinnekvoteringen med. Greit nok. Men hva med de mange kvinnene (og mennene) som nå jobber livet av seg for å omstille undervisningen til nettforelesninger? Mange hadde nok hatt stor fordel av å kunne vært på sitt kontor under forberedelsene til denne nye undervisningshverdagen.

Hadde vært interessant om Curt Rice en dag stakk fingeren i jorda og innså at han var leder for en profesjonsutdannelse, - hvor undervisning (og undervisere) også har en slags verdi. Riktig nok langt ned på næringskjeden i Curt Rices univers.