Forslag om kvotering av kvinner til kontoret ga debatt

Utspillet til OsloMet-rektor Curt Rice i Khrono om at når universitetet nå gradvis kan åpne igjen, er det legitimt å vurdere om kvinner kan bli prioritert tilbake på kontorene før menn, skapte stort engasjement onsdag.

Rice mener at hjemmekontor vil være med på å øke skjevhetene mellom fordeling av ulønnet arbeid i hjemmet mellom kvinner og menn og ønsker å få kvinner raskere tilbake på kontoret enn menn.

Selv sa han til Khrono at han var forberedt på å få kjeft for forslaget.

• Les også: OsloMet-rektor vil la kvinner komme tilbake på kontoret før menn

Men rektor Rice får ikke bare kjeft.

Fint at noen anerkjenner utfordringene

Styremedlem i Akademiet for yngre forskere og professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Solfrid Bratland-Sanda sier til Khrono at hun har et behov for å komme tilbake til kontoret snart.

— Det å skulle sjonglere hjemmekontor med hjemmeskole, hjemmebarnehage, og for min del — en mann i en samfunnskritisk funksjon er ikke bare enkelt. Og så har Forskningsrådet bare utsatt innleveringsfristen med to uker, sier hun.

Samtidig vil hun ikke underslå at det også finnes mange menn som tar på seg en stor arbeidsbyrde i hjemmet, og som vil føle seg urettferdig behandlet om Rice' forslag blir praktisert vidt.

— Men fra en ung kvinnelig forskers perspektiv, er det gledelig at en mannlig rektor med lang erfaring anerkjenner de utfordringene vi står i, sier hun.

Hun synes Rice sitt utspill er en måte å dra alle litt over én kam, men påpeker at mange kvinner rapporterer om ekstra utfordringer knyttet til balanse mellom jobb og familieliv, og at forskning også viser at denne balansen kan være vanskeligere for kvinner.

Lite klokt

Førsteamanuensis og leder for Senter for kjønnsforskning ved NTNU, Siri Øyslebø Sørensen synes det er litt uheldig at Curt Rice tar for gitt at det er familielivet hjemme som skaper problemer for kvinner i akademia

— Jeg skjønner at det er velment, men det virker mot sin hensikt. På sikt er ikke det er klok retning å ta, sier hun til Khrono.

Hun mener hele premisset for rektorens utspill bør diskuteres.

— Diskusjonen bør ikke gå på hvordan kvinner skal klare å løpe fort nok. Hvis vi på lang sikt ønsker et større mangfold av stemmer i akademia, må vi senke forventningene om den ekstreme hastigheten til vitenskapelig produksjon. Når vi har en så tydelig situasjon som viser at verden må bli annerledes, burde vi ikke bare akseptere dagens premisser, og kjøre på slik som det har vært før, sier hun.

Samtidig mener hun det er rimelig at utdanningsinstitusjonene tar hensyn til arbeidssituasjonen hjemme når det skal bestemmes hvem som får tilgang til kontorene sine igjen.

— Det er også viktig og riktig å prioritere kvalifiseringsstillinger, sier hun.

Nordby Lunde: Dårlig virkemiddel

Onsdag kveld havnet Rice i debatt om saken på NRKs Dagsnytt 18 mot stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde.

Rektor Rice bekreftet overfor programleder at man kan kalle tiltaket for et kvoteringstiltak, og la til at han har bedt alle sine ledere om å ta likestillingshensyn når de skal vurdere hvem som skal få komme tilbake på kontoret.

Høyres stortingsrepresentant mente det var et dårlig målrettet virkemiddel, og mener det er påfallende at kvinner så ofte blir framstilt som den svake part. Hun understreket i debatten at vi nå er i en unntakstilstand, og at denne situasjonen i stor grad vil ramme menn — som er i flertall i privat sektor, der mange permitteres.

— Menn dør fortsatt tidligere, gutter faller lettere fra på skolen, flere menn blir permittert fra sine jobber. Kvinner berøres og i denne unntakssituasjonen, og det er klart dette har en kjønnsdimensjon, men dette er et dårlig målrettet virkemiddel, sa hun og Rice' forslag.

Hun trakk fram at det fortsatt står dårlig til med likestillingen i akademia, og mener sektoren må ta større grep, som å tilby kvinner hele, faste stillinger.

— Dette endrer ikke på det strukturelle, sa hun, mens Rice understreket at dette tiltaket kun er ett av mange for å bedre likestillingen.

Må være behovene som avgjør

Professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Tony Burner, mener det må være behovet for å komme tilbake til jobb som bestemmer hvem som prioriteres, og ikke hvilket kjønn forskerne har. Burner har tidligere sittet i Likestillings- og inkluderingsutvalget til det som før var Høgskolen i Buskerud.

— Jeg synes det er en god idé at man lager en prioriteringsliste over hvem som har mest behov, og at man vurderer fra sak til sak. Da kan det jo være det er flere kvinner som søker, fordi de har mer krevende hjemmeforhold. Undersøkelser viser jo det. I såfall ser jeg ikke problemet med det, sier Burner til Khrono.

Reaksjoner på sosiale medier

Flere har reagert på saken i på Twitter og Facebook.

I Facebook-gruppen Norsk akademia skriver professor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen at han har mannlige stipendiater som tar et stort ansvar for barn: «De vil nok bli sinte over et sånt kjønnsdiskriminerende tiltak. Men det slår sikkert godt an hos politikerne. Gutter klarer ellers studier dårligere enn jenter, kanskje de skulle slippes tilbake først da?»

Her fikk han svar fra Velferds- og likestillingsansvarlig i Norsk Studentorganisasjon, Fam Karine Heer Aas:

— Vil du kalle det diskriminering hvis en leder, som Rice sier, vurderer det riktig at «en kvinne kan bli prioritert fremfor en mann, dersom hun har en hjemmesituasjon som gjør det vanskelig for henne å få gjort arbeidet sitt»? Rice har helt sikkert også mannlige stipendiater som tar et stort ansvar hjemme, problemet er at generelt så er det fortsatt ikke standarden.

På Facebook har samfunnsdebattant Kjetil Rolness delt saken til sine mange følgere, og skriver blant annet:

«Drit nå i at korona dreper dobbelt så mange menn som kvinner. Og at menn er mer utsatt for permittering og inntektsfall enn kvinner (fordi de utgjør 63 prosent av de ansatte i privat sektor). Nå er det krise at kvinnelige forskere ser ut til å ha mindre produktivitet i koronaperioden, formodentlig fordi de må ta den største børen hjemme».