Forelesninger og annen undervisning som jeg gis på engelsk, vil nødvendigvis blir dårligere, skriver Ragnar Audunson. Bildet er av Åse Wetås, Kathrine Skretting, Curt Rice på språkdebatten på Lillehammer i forrige uke. Foto: Torkjell Trædal
Forelesninger og annen undervisning som jeg gis på engelsk, vil nødvendigvis blir dårligere, skriver Ragnar Audunson. Bildet er av Åse Wetås, Kathrine Skretting, Curt Rice på språkdebatten på Lillehammer i forrige uke. Foto: Torkjell Trædal

Undervisning på engelsk gir dårligere undervisning

Fagspråk. Dersom Curt Rice, som rektor, er opptatt av kvalitet bør økende bruk av engelsk i undervisningen i aller høyeste grad bekymre ham, skriver professor, Ragnar Audunson.

Publisert   Sist oppdatert

Språkrådets direktør er bekymret for økende bruk av engelsk i undervisningen ved norske universitet og skoler. Hennes hovedanliggende er konsekvensene dette vil ha for norsk som fagspråk. Curt Rice ser det ikke som noe problem at en del av undervisningen skjer på engelsk. Som rektor er hans hovedanliggende undervisningens kvalitet. Da burde utviklingen i aller høyeste grad bekymre ham. For dersom vi tar utgangspunkt i at undervisningen det er snakk om, gis av faglig ansatte som har norsk som morsmål, vil undervisning på engelsk nødvendigvis gi dårligere kvalitet.

Det er bare på norsk jeg har redskaper til å tenke og uttrykke meg på samme nyanserings- og presisjonsnivå.
Ragnar Audunson
Oslomet

Et ferskt eksempel fra egen praksis kan illustrere dette: For tida arbeider jeg med en forskningsartikkel om bibliotek, arkiv og museer som offentlige demokratiske rom. Der bruker jeg en artikkel av Richard Sennett – The public realm. Her diskuterer Sennett i hvilken grad byplanlegging har gitt oss urbane strukturer som bidrar til å fremme mangfold og utveksling på tvers av tilhørigheter eller om det heller har resultert i strukturer som fungerer som stengsler.

Et viktig poeng hos ham er at mange av de strukturene byplanleggere skaper, fungerer som det han kaller «boundaries» heller enn «borders» og at en oppgave må være å transformere «boundaries» til «borders». For meg som ikke-engelsk er dette to termer som begge betyr grense, men i Sennetts artikkel er det en sentral distinksjon mellom de to: Det ene – border – åpner opp for utveksling, det andre – boundary – gjør ikke det.

Selv om jeg som fagperson har brukt engelsk svært mye i mange tiår, er ikke min engelsk i nærheten av å være så nyansert som i eksempelet over fra Sennetts artikkel. Det er bare på norsk jeg har redskaper til å tenke og uttrykke meg på samme nyanserings- og presisjonsnivå. Dermed vil forelesninger og annen undervisning som jeg gis på engelsk, nødvendigvis blir dårligere, mer unyansert og mer upresis enn forelesninger og undervisning jeg gir på norsk.

Undervisningskvaliteten blir dårligere og studentenes læringsutbytte blir dårligere. Problemer knyttet til å tenke godt og presist på et annet språk enn morsmålet blir om mulig enda større i forskningssammenheng.

Dersom Curt Rice, som rektor, er opptatt av kvalitet og dersom det å trene studentene i presis og nyansert tenkning er et kvalitetsmål, bør økende bruk av engelsk i undervisningen i aller høyeste grad bekymre ham.