— Man vet lite om hva engelsk undervisning fører til, sier Språkrådets direktør, Åse Wetås. Video: Torkjell Trædal

Savner forskning på konsekvensen av engelsk undervisning

Språkdebatt. Språkrådet frykter konsekvensene av at mer av norsk utdanning skjer på engelsk. Rektor Curt Rice ved OsloMet er ikke redd for at emner og pensum er på engelsk. Ved Høgskolen i Innlandet vil rektor Kathrine Skretting vurdere å stille krav til ansattes norskkunnskaper.

Publisert   Sist oppdatert

Hamar (Khrono): Fredag morgen inviterte Språkrådet til en diskusjon om i hvilken grad norsk språk ivaretas godt nok ved universiteter og høgskoler. Språkdirektør Åse Wetås registrerer nemlig at universiteter og høgskoler bruker mindre norsk og mer engelsk, og viser til at stadig færre masteroppgaver leveres på norsk og at stadig flere emner undervises på engelsk.

— Særlig innenfor teknologi og matematiske og naturvitenskapelige studier ser vi at det er veldig mye engelsk og veldig lite norsk, men dette gjelder egentlig rund baut. Vi ser mer engelsk også på de tradisjonelle norskspråklige fagene innen humaniora og samfunnsfag. Utviklingen peker i én retning, sier Wetås til Khrono etter debatten.

Og det er bekymringsverdig, mener hun.

— Det er blant annet viktig at studenter som skal ut i et norskspråklig arbeidsliv tilegner seg faget på en god måte. Det er viktig også for å ha et synlig og godt fagspråk i skolebøker. Men det jeg er mest opptatt av, er at vi skal kunne ha et godt demokrati og en god politisk debatt om alt det vi trenger å diskutere. Da trenger vi et norsk fagspråk, konstaterer Wetås.

Vi ser mer engelsk også på de tradisjonelle norskspråklige fagene innen humaniora og samfunnsfag. Utviklingen peker i én retning.
Åse Wetås
Direktør i Språkrådet

— Ikke farlig om noe skjer på engelsk

Wetås er redd norske studenter ikke skal lære fagspråket de trenger når de kommer ut i arbeidslivet, dersom store deler av undervisningen de får skjer på engelsk. Men hun fikk ikke gehør hos rektor ved OsloMet, Curt Rice.

— Jeg synes ikke argumentet holder mål når man sier at man må få utdanning på norsk for å kunne gå ut i det norske arbeidslivet. Man lærer raskt et fagspråk på arbeidsplassen, sa Rice under debatten.

Curt Rice under debatten fredag morgen. Foto: Torkjell Trædal
Curt Rice under debatten fredag morgen. Foto: Torkjell Trædal

— Er man norskspråklig og kommer ut i et norskspråklig arbeidsmiljø, lærer man fagspråket raskt. Det i seg selv er ikke et argument for at utdanning bør være på norsk, selv om jeg også mener utdanning hovedsakelig bør skje på norsk, utdyper Rice overfor Khrono.

— Og da mener du også at det ikke er så farlig om utdanningen skjer på engelsk?

— Jeg mener det ikke er så farlig om man har noen emner, noe litteratur, noen masterprogrammer på engelsk. Nordmenn tar utdanning i utlandet og kommer tilbake. De lærer fagspråket sitt likevel, sier OsloMet-rektoren.

— Jeg ville stilt meg spørsmål om hvordan man skaper konkurransedyktige nyutdannede, svarte Wetås.

— De som er i toppen på fagspråket sitt når de går ut, de har et fortrinn i arbeidslivet. Derfor synes jeg det er et slapt grep å skulle overføre det ansvaret til arbeidsivet, sier språkdirektøren.

Hun etterlyser mer kunnskap om hva som skjer når mer av utdanningen skjer på engelsk.

— Det finnes ikke forskning på hva som skjer med tilegning av læring, når man gjør utdanningen engelsk. Det skulle vi gjerne hatt mer forskning på, sier Wetås.

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting. Foto: Torkjell Trædal
Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting. Foto: Torkjell Trædal

Innlandet vurderer krav til norsk, men sliter med engelsk

Ved OsloMet stilles det krav til at ansatte fra utlandet skal kunne norsk og at de skal lære et tilfredsstillende nivå innen en viss tid.

Det synes også rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, kan høres ut som en god idé. Høgskolen etablerer i disse dager språklige retningslinjer for hele høgskolen, etter fusjonen for to år siden.

Det høres lurt ut med et krav om et visst nivå på norsk og en tidsbegrensning for å opparbeide seg det.
Kathrine Skretting
Rektor ved Høgskolen i Innlandet

— Våre språklige retningslinjer er så godt som ferdige. Men vi er ikke ferdig med spørsmålet om vi skal stille krav om språkopplæring. Det høres lurt ut med et krav om et visst nivå og en tidsbegrensning for å opparbeide seg det. Så skal ikke jeg på stående fot være sikker på hvordan vi kan organisere et språkkurs selv, eller om vi må samarbeide med andre. Jeg tror kanskje det siste, sa Skretting under debatten.

Å stille krav er på sin plass og på linje med resten av arbeidslivet, mente Wetås i Språkrådet.

— Det er en god idé å ikke bare stille krav til at de skal lære seg norsk, men også å stille konkrete kompetansekrav. For det finnes det i resten av yrkeslivet. Det stilles krav til norskspråklig kompetanse som sykepleier eller som håndtverker. Da er det et problem hvis noen institusjoner føler at de ikke kan stille krav, sa Wetås, som også påpekte at manglende norskkompetanse skaper skjevfordeling i arbeidsmiljøet.

— Det medfører også skjevdeling i arbeidslivet ved at de ansatte som ikke kan norsk ikke kan delta i sensurarbeid, ikke kan være verneombud og andre ting. Derfor er det bra at OsloMet stiller krav til de ansatte, sa Wetås.

(Teksten fortsetter under videoen)

Rice og Skretting om språk ved universiteter og høgskoler

Rektor ved Høgskolen i Innlandet, Kathrine Skretting, og rektor ved OsloMet, Curt Rice, om bruk av norsk språk.

Publisert av Khrono Fredag 15. februar 2019

Må prioritere engelsk

Høgskolen i Innlandets største utfordring er imidlertid ikke å ta vare på norsken, men å lære seg engelsk godt nok, forteller rektor Skretting.

— Vi skal ivareta norsk fagspråk, og også sende studenter inn og ut. Da må vi være gode i engelsk. Samtidig skal vi være gode på det første. Da må vi finne den riktige vektingen. Der vi er nå, så tror jeg vi ligger for svakt an på engelsk. Vi har utenlandske medarbeidere, engelskspråklige studenter, svake engelske nettsider. Vi har en usikkerhet når det kommer til å diskutere fag på engelsk. Hvis vi må velge, er det engelsk vi må styrke oss på. Utenlandske ansatte føler seg tilsidesatt fordi de ikke forstår beskjeder. Vi har nylig hatt en diskusjon på et fakultet om språk på møter, sier Skretting.

Hun tror høgskolens yrkesrettede utdanninger i seg selv bidrar til å ivareta et norsk fagspråk.

— Vi har mange profesjonsutdanninger — lærerutdanning, sykepleie, barnevern – tett på praksis, der faget foregår på norsk. Der ligger det en sterk impuls i å opprettholde norsk som fagspråk, siden du må forklare ting for folk på norsk. Da faller det naturlig å ta vare på norsk fagspråk, sa Innlandet-rektoren.

Vi har en usikkerhet når det kommer til å diskutere fag på engelsk. Hvis vi må velge, er det engelsk vi må styrke oss på.
Kathrine Skretting
Rektor, Høgskolen i Innlandet

Etterlyser økonomiske insentiver for norsk publisering

Forskning finansieres av internasjonale midler og samarbeid utenfor Norges landegrenser lønner seg for forskningsinstitusjoner. Det løftet blant annet Curt Rice fram.

— Vi må ta vare på norsk ved å snakke språket, men vi blir premiert når vi skriver på engelsk. Vi får penger når forskere samarbeider med andre internasjonalt og skriver på engelsk. «Money talks», sier Rice.

Språkdirektøren ønsker at også støtte til norsk publisering kan settes i system.

— Noen premierer for eksempel de som skriver lærebøker på norsk. Det er bra. Men jeg skulle ønske flere gjorde det, for det er irrasjonelt å ikke følge der pengene ligger. Man får penger for å drive internasjonal forskning, men det finnes ikke noe system for premiere det å produsere fagbøker og lærebøker på norsk. Vi ønsker en premie for å være med på den dugnaden det er å sikre det norske fagspråket, konkluderte Wetås.

Se intervju med Åse Wetås, direktør i Språkrådet, om norsk språk ved universiteter og høgskoler

Intervjuene i denne saken ble gjort direkte etter debatten fredag morgen. Ønsker du se intervjuene når de skjer? Følg Khrono på Facebook!

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, om norsk språk ved universiteter og høgskoler

Publisert av Khrono Fredag 15. februar 2019