Utlendinger publiserer mest og topper søkerstatistikken

En fjerdedel av forskerne i Norge er nå utlendinger, og antallet utlendinger i akademia har vokst kraftig de siste årene.

En ny rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) «Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren», viser at flertallet av de kvalifiserte søkerne til professorater kommer fra utenlandske utdanningsinstitusjoner.

Hele 54 prosent av de som har søkt professorater ved norske universiteter og høgskoler i tidsrommet 2016–18 har søkt fra utlandet.

Rapporten fra Nifu viser at den norske universitets- og høgskolesektoren internasjonaliseres i økende grad. Denne endringen skjer likevel i hovedsak innenfor det forskningsrettede karriereløpet. Andelen søkere fra utlandet er lav for førstelektorer og stillinger med større krav til undervisning.

Det var Forskerforum som første omtalte disse tallene.

Tak for utenlandske professorer?

I 2017 sa stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp), til Klassekampen at «Det vil være svært uheldig om vi ender opp med å få universitetsfag hvor det bare er ansatt utenlandske statsborgere», og luftet tanken om å sette tak på antallet.

• Les også: Andelen utenlandske doktorander er firedoblet

Det mener jussprofessor på Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford blir helt feil.

Langford er fra Australia og har bodd 12 år i Norge. Han sier til Khrono at det er viktig å diskutere hvordan man kan integrere utenlandske forskere på en best mulig måte og forsikrer at de lærer seg norsk så rask som mulig når det ikke er et formelt krav til stillingen.

Langford ble nylig tildelt Universitetet i Oslos undervisningspris og sier det viser at utlendinger kan bidra godt til tradisjonelt norske fag også.

Norge er attraktivt

Det er på de matematiske og naturvitenskapelige fagene at det har vært størst andel søkere fra utenlandske universiteter.

— Innenfor disse feltene er det nok færre nordmenn som søker fordi arbeidsmarkedet i det private er såpass attraktivt lønnsmessig. I denne debatten bør vi også diskutere det, sier Langford.

• Les også: Internasjonale forskere for mer norsk og mer mangfold

Han trekker og fram digitalisering og den gradvise overgangen til utlysningstekster på engelsk som åpenbare forklaringsfaktorer for hvorfor Norge opplever økt tilsøking fra utlandet.

— I tillegg er Norge et veldig attraktivt land å søke seg til. Man får god lønn og kommer relativt høyt på rangeringer. Arbeidsmarkedet for akademikere varierer og veldig over hele verden. I mange land har man opplevd nedskjæringer innenfor akademia de siste årene. Man trenger ikke å se lenger enn til noen av nabolandene våre, sier han.

Må gjøre det mer attraktivt å være forsker

Langford mener vi også må diskutere hvorfor norske forskere blir utkonkurrert av utenlandske.

— Burde vi prøve å få norske forskere raskere i gang med publisering? Burde vi tilrettelegge mer for at andre ting som undervisning skal telle mer?

Samtidig mener han vi må se på hvordan vi i ennå større grad kan bruke utenlandske forskere som en viktig ressurs framover:

— I Sveits er 55 prosent av forskere utenlandske og landet har brukt dem og utenlandske studenter til å bygge opp en formidabel forskningssektor, som konkurrerer godt med Ivy League-universitetene og Oxbridge, sier han.

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind sier til Khrono at det er bra at det er mange kvalifiserte utlendinger som søker på toppstillingene.

— Det viser at arbeidsvilkårene våre er attraktive internasjonalt. Men det er viktig å jobbe for at arbeidsvilkårene er like attraktive også for de norske forskertalentene. Vi vet jo at en del av de unge norske forskertalentene ikke ser betingelsene som like attraktive - og det må vi gjøre noe med. Sektoren er tjent med å tiltrekke seg de beste, både nasjonalt og internasjonalt, sier Lind.

Leder av Akademiet for yngre forskere, Katerini Storeng sier til Khrono at de ikke ser økende internasjonalisering som problematisk. Hun sier at hun ikke synes det er overraskende at folk søker seg til Norge, med de gode lønns- og arbeidsvilkårene vi har her.

— Vi har alltid vært positive til internasjonalisering i akademia, men det er viktig at institusjonene jobber med ordentlig integrering av utenlandske forskere i systemet, blan annet gjennom god språkopplæring. De må ha mulighet til å delta i annet enn bare forskning, som komiteer og universitetsdemokratiet, sier hun.

Flest utenlandske søkere til sentrale byer

I rapporten fra Nifu kommer det fram at en tredjedel av de som er kvalifisert til stipendiatstillinger søker fra utlandet. Postdoktor-stillinger er, med nær 40 prosent, den stillingstypen det rekrutteres flest personer fra utlandet til.

Det er imidlertid store variasjoner mellom fag, og blant professoratene innen medisin og helsefag er de fleste søkerne fra Norge.

Rapportforfatterne trekker fram at andelen kvalifiserte søkere fra utlandet er betydelig høyere i sentrale byer og Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB) og NTNU enn mindre sentrale steder.

Les også fra 2017:

Her er de 100 forskerne som topper tellekantene

Rapportforfatterne påpeker også at det er fortsatt høy grad av intern og nasjonal rekruttering, ettersom nesten en femtedel av de kvalifiserte stipendiatsøkerne kommer fra det samme lærestedet som stillingen er utlyst ved.

På publiseringstoppen

En oversikt som fagbladet Forskerforum har gjort viser også at blant de som publiserer aller mest forskning, er innvandrere sterkt overrepresentert. Blant de 50 forskerne med flest såkalte publiseringspoeng, er 33 innvandrere.

Fagbladet har hentet ut tall fra publiseringssystemet Cristin. Oversikten viser at to av tre på publiseringstoppen er innvandrere.

• Les også: Her er de 100 forskerne som topper tellekantene

Står for mange doktorgrader

42 prosent av doktorgradene i 2018 ble avlagt av utenlandske statsborgere, noe som er det høyeste nivået som hittil er målt.

Utenlandske statsborgere sto i 2018 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og 58 prosent av doktorgradene som ble avlagt innenfor matematikk og naturvitenskap.

Seniorrådgiver Sarpebakken i NIFU tror at dette nok er en situasjon som har kommet for å bli.

— Vi har ikke noen klare indikasjoner på årsaken til den høye andelen, annet enn at vi har mange utlendinger i systemet. Man kan stille spørsmål ved om de står bedre forberedt, eller om norske søkere ikke har de samme karriereforventningene og velger bort akademia og et doktogradsløp, men det er flere sider ved dette spørsmålet som er vanskelig å besvare ut fra rene registerdata, sa Sarpebakken til Khrono i mars.

Etter at andelen utlendinger økte mye utover på 2000-tallet, var veksten lavere i perioden etter 2011, før den i 2018 igjen øker med tre prosentpoeng.

Høyest andel innenfor matematikk og naturvitenskap

Det finnes ingen fersk oversikt over hvor mange det finnes av dem i Norge, men i 2014, var det omlag 25 prosent utenlandske forskere i Norge, ifølge NIFU.

I matematikk og naturvitenskap var andelen 45 prosent, mens samfunnsvitenskap lå lavest med 17 prosent. I humaniora-fagene var 22 prosent av forskerne utenlandske, eller innvandrere som det heter i statistikken. Dersom internasjonaliseringen har fortsatt så er det kan hende flere nå.