NTNUs doktorpromosjon i Hovedbygningens aula på Gløshaugen, mars 2018. Nye doktorer kreeres, æresdoktor utnevnes og ærespris utdeles. Rektor Gunnar Bovim leder den akademiske prosesjonen, fulgt av Marc Triscone, dr.h.c. Professor Department of Quantum Matter Physics at University of Geneva. Foto: Thor Nielsen/NTNU

Rekord i avlagte doktorgrader. 42 prosent avlagt av utlendinger. Nord og OsloMet øker mest.

Ny statistikk. Aldri før har det blitt avlagt flere doktorgrader i Norge enn i 2018.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det er akkurat like mange menn og kvinner som avlegger doktorgrader og andelen av utenlandske statsborgere som tar doktorgrad er fortsatt økende.

Nytt er det at det er de nye universitetene som bidrar til veksten, med Nord universitet og OsloMet i spissen. Dette viser helt nye tall fra Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), som blir presentert onsdag.

Resultat av opptrapping

Avlagte doktorgrader 2016-18, fordelt på institusjonene

Institusjon 2016 2017 2018
UiO451493468
NTNU366362397
UiB227222226
UiT104118118
NMBU879287
UiS474850
UiA262637
OsloMet101536
Nord81530
USN82325
NHH261219
Innlandet6918
NiH101217
BI121415
MF568
Molde554
VID354
NMH263
ADH7102
Totalt141014931564

Kilde: NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Bo Sarpebakken, seniorrådgiver i NIFU, sier at denne veksten er forventet.

— Totalbildet er for såvidt som forventet, men interessant. Det vi ser er de første resultatene i opptrappingen av nye stipendiatstillinger, sier han.

Tidligere har man sett at antallet doktorgrader kan gå litt i bølger fra år til år, og at man derfor bør være varsom med å tolke enkeltår da det har vist seg å gå litt opp og ned.

Vi har hatt mer og mer fokus på å få stipendiatene gjennom på normert tid og lage prosjekter som det er mulig for kandidatene å komme seg gjennom.

Reid Hole

— Av og til har man mange i løypa og kan få opphopninger, med tørke i neste omgang. Men både OsloMet og Nord universitet skiller seg ut, for såvidt også sammen med Høgskolen i Innlandet, sier Sarpebakken.

— Når OsloMet øker så til de grader i 2018 vet vi ikke om det samme vil være tilfellet i 2019, sier han, og legger til at tallene ved de mindre lærestedene ofte vil kunne gå en del opp og ned fra år til år.

I 2018 ble det avlagt 1564 doktorgrader ved norske læresteder, noe som betyr en økning på fem prosent sammenlignet med antallet uteksaminerte i 2017.

Antall disputaser i 2018 ligger dermed godt over den tidligere toppnoteringen fra 2013, da det ble avlagt 1524 doktorgrader.

Gode nyheter for Nord

Ved mange læresteder lå antall disputaser i 2018 omlag på samme nivå som året før. Mye av veksten kom ved de nye universitetene, og da spesielt ved OsloMet og Nord universitet, som begge minst doblet PhD-produksjonen fra 2017.

Prorektor for forskning ved Nord universitet, Reid Hole, er strålende fornøyd med de nye tallene.

— Hvordan har dere lykkes med dette?

— Vi har hatt mer og mer fokus på å få stipendiatene gjennom på normert tid og lage prosjekter som det er mulig for kandidatene å komme seg gjennom, i tillegg til at vi har hatt et veilederutviklingsprogram.

— Er dette bare en bølgetopp eller er det en trend vi ser på Nord nå?

— Jeg tror vi ser en trend, og at dette er et nivå vi bør holde oss på fremover. Dette tilfredsstiller også antallet disputaser per år for doktorgradsprogrammene våre, så vi har nådd et nivå som er relevant både i antall stipendiatstillinger, og at vi får kandidatene gjennom på normert tid.

OsloMet: — Forventet vekst

Prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet, Morten Irgens, er også fornøyd med utviklingen.

— Når man ser på gjennomstrømmingsraten i Norge generelt så ser tallet riktig ut. Overordnet så er det denne utviklingen vi har forventet, og vi begynner å se resultatet av at vi har hatt en stor vekst i antallet doktorgradsstudenter.

Prorektor for forskning og utvikling med OsloMet, Morten Irgens, forklarer veksten i antall avlagte doktorgrader som naturlig, gitt satsingen. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Er det noe spesielt dere har gjort riktig for å sørge for en så kraftig vekst?

— Veksten er først og fremst naturlig, hvis ikke hadde noe vært galt. Men på den andre siden har vi jobbet veldig med kvalitetssikring, struktur og administrativ oppfølging i årene frem til akkrediteringen, og gjør det fortsatt. Så OsloMet har hatt en voldsom utvikling, uten at hjulene har falt av vognen.

— Så dette er gøy å se?

— Jeg er stolt av årsrapporten vi nå leverte styret, og dette er gøy, avslutter Irgens.

Også ved Høgskolen i Innlandet ble det avholdt dobbelt så mange disputaser i 2018 som i 2017.

Blant de etablerte universitetene var det noe vekst i avlagte grader ved NTNU, mens det ved Universitetet i Oslo (UiO) var en liten nedgang. UiO er likevel lærestedet som uteksaminerer flest doktorer i Norge, fulgt av NTNU. Godt over halvparten av alle norske doktorgrader tas ved ett av disse lærestedene, heter det i pressemeldingen fra NIFU.

Flere utenlandske statsborgere som tar doktorgrad

900 av de som avla doktorgrad i 2018 var norske statsborgere. Det er omtrent det samme som i 2017. Ifølge Nifu var det flere norske studenter som disputerte for en doktorgrad i 2008 enn i 2018.

Utenlandske statsborgere sto i 2018 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og 58 prosent av doktorgradene som ble avlagt innenfor matematikk og naturvitenskap.

— Det innebærer at veksten, både i 2018 og i den forutgående tiårsperioden, i stor grad kan tilskrives at flere utenlandske statsborgere disputerer ved norske læresteder, skriver Nifu i sin pressemelding.

Seniorrådgiver Sarpebakken i NIFU tror at dette nok er en situasjon som har kommet for å bli.

— Vi har ikke noen klare indikasjoner på årsaken til den høye andelen, annet enn at vi har mange utlendinger i systemet. Man kan stille spørsmål ved om de står bedre forberedt, eller om norske søkere ikke har de samme karriereforventningene og velger bort akademia og et doktogradsløp, men det er flere sider ved dette spørsmålet som er vanskelig å besvare ut fra rene registerdata, sier han, og legger til at det kommer flere studier som kanskje vil belyse disse spørsmålene bedre.

42 prosent av doktorgradene i 2018 ble avlagt av utenlandske statsborgere, noe som er det høyeste nivået som hittil er målt.

Etter at andelen utlendinger økte mye utover på 2000-tallet, var veksten lavere i perioden etter 2011, før den i 2018 igjen øker med tre prosentpoeng.

Akkurat like mange menn som kvinner

I 2018 var det akkurat like mange menn som kvinner som avla doktorgrader, 782 menn og tilsvarende antall kvinner.

Siden 2012 har det vært omtrent like mange menn og kvinner som avlegger doktorgrader.

Selv om totaltallet er i balanse ser bildet mye skjevere ut når man ser på de ulike fagområdene.

På de matematisk, naturvitenskaplige og teknologiskes (MNT) fagene er menn i dominerende flertall blant de som tar doktorgrad.

I matematikk og naturvitenskap ble 60 prosent av doktorgradene i 2018 avlagt av menn, og i teknologi var mannsandelen hele 75 prosent etter at den økte fem prosentpoeng fra 2017.

Innenfor medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora er derimot kvinnene i flertall. På disse fagområdene er om lag 6 av 10 nye doktorer kvinner.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS