Universitetet i Bergen

Christian ble skadet av med­­student i under­visning - universitet nekter ansvar

Christian Vilming har blitt operert to ganger og sliter med store smerter i kneet. Det har ikke Universitetet i Bergen ansvaret for, hevder de.

Tidligere student ved UiB, Christian Vilming, illustrerer hvordan en medstudent påførte ham en kneskade under obligatorisk undervisning for tre år siden. En skade som plager ham den dag i dag.
Publisert

— Jeg kjente at dette gikk feil med en gang. Det kom en annen «poppe-lyd» fra kneet enn det skulle. Jeg sa til ham at dette gikk ikke så veldig bra.

Christian Vilming startet i januar 2019 på et klinisk masterstudium i manuellterapi ved Universitetet i Bergen (UiB). Mastergraden er myntet på fysioterapeuter som ønsker en videreutdanning som manuellterapeut.

Nåløyet for å komme inn på studiet er trangt. Det er opptak annenhver år og kun 20-25 studieplasser. Ved siste opptak i 2021 var det 105 kvalifiserte søkere.

Søkerne må ha en bachelorgrad i fysioterapi eller tilsvarende for å være kvalifisert, og ha jobbet ett år som fysioterapeut med norsk autorisasjon.

Vilming jobbet i flere år for å komme inn på studiet. Ved siden av jobben som fysioterapeut tok han emner ved Norges idrettshøgskole, OsloMet og NTNU. Han fullførte en bachelorgrad i ernæringsfysiologi i håp om å stille sterkere i opptaket (se faktaboks).

Fakta

Mastergrad i manuellterapi

Søkerne rangeres i ulike puljer. 10 av plassene går til søkere med flest studiepoeng utover opptakskravet. Dersom søkerne stiller likt, teller karakterer. I en annen pulje vektlegges praksis som fysioterapeut mest. Seks av plassene går til søkere med lengst praksis, inntil ti år. En siste gruppe med fire plasser er for særskilt kvalifiserte søkere.

Da han endelig kom inn i 2019 hadde han rukket å bli 33 år og var etablert med familie i Oslo. Å pendle til Bergen fra Oslo virket utfordrende, men ikke uoverkommelig for Vilming og familien.

— Graden har vært et viktig mål hele veien, et mål som jeg har ofret mye for. Da jeg kom inn hadde jeg et barn på 8 måneder og et annet barn på nesten tre år. Det var tøft for kona og familien, men vi fikk det til å gå rundt, sier Vilming.

Hva skjedde?

Undervisningen i mastergraden er lagt opp på en slik måte at studentene veksler mellom praksis og teoretisk og praktisk undervisning. Tre ganger i løpet av et semester møter studentene i Bergen til undervisningsuker.

Det var på den andre bolken med undervisningsuker i mars at skaden skjedde.

Studentene, 24 i antallet, skulle utføre en manipulasjon av øvre leddforbindelsen mellom skinnbeinet og leggbeinet på utsiden av kneet. Studentene ble delt inn makkerpar. Behandlingen gjøres vanligvis ved at pasienten ligger på ryggen på benken, kneet bøyes og terapeuten legger underarmen bak denne leddforbindelsen. Deretter skal terapeuten gjøre en rask, men kontrollert bevegelse mot det aktuelle leddet.

Denne onsdagen i mars opplevde Vilming det han kaller en «ukontrollert bevegelse».

— Formålet med behandlingen er å få en slags stimulering av kneleddet som skal hjelpe med å avspenne muskulaturen. Innad i fagmiljøet er vi uenige om hvor god denne teknikken er, men det brukes gjerne på pasienter som har hatt et overtråkk og dermed opplever problemer med biomekanikken, altså hvordan leddene beveger seg, sier Vilming.

Han mener medstudenten virket usikker på hvordan teknikken skulle utføres.

— Jeg tror han ikke hadde en intensjon om å skade meg. Sett i etterkant, og gitt skaden jeg har på baksiden av menisken, er det klart at ligamentene rundt menisken ble skadet i behandlingen. Han brukte for stor kraft, og bevegelsen stoppet ikke i armen hans slik den skal, men i vevet mitt.

Tidligere student ved UiB, Christian Vilming, mener at universitetet er erstatningspliktige for skaden han pådro seg i undervisning i 2019.

Smertene starter

Utover dagen begynte kneet til Vilming å verke. Kneet ble hovet, og han mistenkte at leddkapselen hadde fått seg en strekk. Likevel tenkte han at dette var forholdsvis udramatisk.

Noen dager etter hjemreisen fra Bergen hadde skaden forverret seg så mye at Vilming måtte bruke krykker og en MR-undersøkelse var nødvendig.

Undersøkelsen viste at det har skjedd små forandringer i festet til menisken og i selve menisken. Kneet var mer ustabilt enn tidligere.

— Konklusjonen var at jeg hadde fått en strekkskade, men det verket fremdeles noe vanvittig i bakre del av kneet i starten. Smertene gikk i bølger de neste månedene, men jeg slet med å gå i trapper og sitte. Jeg kom meg ikke helt tilbake selv om jeg drev med rehabiliteringen man skal drive med etter en meniskskade.

Utover høsten snakket Vilming med kolleger og kneeksperter om hva denne skaden kunne være. En MR-undersøkelse viser nemlig ikke alt. I desember 2019 ble det bestemt at en kikkhullsoperasjon, også kjent som artroskopi, var den beste løsningen.

— Da så vi at menisken var mer mobil enn den skal være. Det kan være et uttrykk for at noe bak menisken har løsnet.

Operasjonen endte med at Vilming fikk sydd menisken fast til kapselen bak.

Kritikk mot studiet

Frem til dette hadde Vilming, tross store smerter, studert og jobbet som vanlig. Nå ventet seks uker på krykker.

— Og seks uker uten å bøye kneet og seks måneder uten rotasjon. En slik operasjon har lang rehabiliteringstid, men jeg klarte å følge med på studiet og jobbe på klinikken, selv om jeg var delvis sykemeldt.

Ett par dager etter hendelsen tok han kontakt med Universitetet i Bergen for å fortelle om skaden.

Helt fra skaden oppsto var Vilming kritisk til at studentene skulle utføre manipulasjonen av kneleddet så tidlig i utdanningsløpet. Et annet stridstema var manglende læreroppsyn.

Vilming hevder det kun var én faglærer til stede da 24 studenter, 12 makkerpar, skulle utføre teknikken. UiB mener det var to faglærer til stede i timen.

Universitetet mener i tillegg at tidligere kull har hatt denne typen undervisning like tidlig i sin utdanning og at manipulasjonsteknikken er en del av klinisk eksamen første studieår.

Kommunikasjonen med UiB var en utfordring i denne perioden, mener Vilming.

— Det var utfordrende og jeg følte meg sårbar med tanke på familie og økonomi. Jeg innser at det er to sider i enhver sak, men jeg følte meg liten i forhold til et stort universitet.

Krever erstatning

Vilming hadde i løpet av høsten 2019 engasjert en advokat i saken. I forkant av operasjonen sendte advokat Jan Birger Løken et brev til UiB der han skisserte de finansielle tapene Vilming hadde lidd og ville lide etter operasjonen.

Det ble anslått at Vilming, til tross for at han hadde jobbet tilnærmet fullt siden skaden, hadde tapt anslagsvis 5.000 kroner hver måned fordi han jobbet mindre som personlig trener enn han ville ha gjort uten skaden. Det ble dessuten fremlagt krav om erstatning for utgifter knyttet til leie av lokaler og veiledning Vilming hadde forpliktet seg til det kommende semesteret som en del av studiet.

13. desember kom svaret fra UiB:

«Vi har foretatt en konkret vurdering av saken basert på de dokumenter vi besitter per i dag og har kommet til at UiB ikke er erstatningsansvarlig for nevnte skade. Til tross for at vi ikke anerkjenner ansvar, ønsker vi å tilby en kompensasjon på kr 60 000,-».

Summen måtte aksepteres innen 28 dager, ellers bortfall tilbudet.

— Jeg er uenig i svarene UiB gir meg og sakens faktum. Det var for eksempel én lærer til stede, ikke to. Jeg synes UiB har håndtert denne saken dårlig når først uhellet skjedde. Og så stiller jeg spørsmål ved hvordan andre studenter ved UiB og andre universiteter blir møtt hvis en lignende skade skjer senere? Hvilke rettigheter har studenter?

Vilming og advokat Løken svarer i et brev at de er takknemlig for den økonomiske kompensasjonen, men «mener det er for tidlig å ta stilling til hva som alt i alt vil være en økonomisk forsvarlig og balansert løsning».

Vilming har vært en svært aktiv mann. Nå begrenser kneskaden ham fra å gjøre mye, blant annet å dykke.

Ny operasjon

Seks måneder etter operasjonen måtte Vilming innse at han ikke kom tilbake til hverdagen. Nye bilder viste at menisken ikke hadde grodd fast til kapselen slik kirurgen ønsket. Tanken på en ny operasjon var ikke særlig tiltrekkende, og han ønsket heller å se om skaden forbedret seg gjennom trening og avlastning.

— Men jeg kjente at det ikke funket. Som nevnt hang målet om å fullføre graden høyt, og jeg ønsket å fullføre mastergraden før jeg ble operert på nytt, selv om det gikk på bekostning av helsa.

I april 2021 leverte han mastergraden, og opererte kneet på nytt.

— Operasjonen var mer omfattende denne gangen, og en av farene var nerveskader. Og det skjedde med meg. Underveis i operasjonen skadet de en hudnerve som går ned til leggen. I starten var det vanskelig å ha på sokker, mens nå har jeg lite følelse og jeg får innimellom stikkende smerter, særlig når det er kald vær.

Vilming og legene vurderer ytterligere en operasjon for å reparere den skadde hudnerven.

— Det er under utredning, og vi avventer litt. Jeg sliter fortsatt med daglige plager i kneet og nerveproblemer. Det verker nesten 24/7 på baksiden av kneet. Det startet med en mindre skade, som har blitt større og større. Konsekvensen er at jeg har måtte legge om deler av livet og stå i langvarige smerter.

Hvem har ansvaret?

Spørsmålet som står igjen er hvem som har ansvaret.

Vilming ble overrasket da han i etterkant av skaden tok kontakt med UiB og spurte om han var forsikret. Beskjeden var at det var han ikke.

UiB, og andre universiteter og høgskoler, er såkalt selvassurandører. Det innebærer at staten som hovedregel ikke tegner forsikring, men håndterer tap og skader når de oppstår.

Som UiB skriver på sin egen nettside: «Studentar har ikkje eigen forsikringsordning gjennom UiB fordi statlege utdanningsinstitusjonar ikkje har lov til å teikne forsikringar på vegne av studentane».

Studenter ved universiteter eller offentlige høyskoler er yrkesskadedekket etter folketrygdlovens bestemmelser. Det betyr at de har rett til yrkesskadedekning dersom de blir skadet i undervisningstiden, på undervisningsstedet.

Tre vilkår

Kunnskapsdepartementet opplyser at det er tre vilkår som må være oppfylt for at en statlig institusjon skal være erstatningspliktige: det må foreligge et ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og en årsakssammenheng mellom handlingen og studentens økonomiske tap.

«Sentrale ansvarsgrunnlag vil her være: Skyldansvar, arbeidsgiveransvar og ansvar på objektivt grunnlag. Studentene kan være ansvarlige for skader de selv volder, enten forsettlig eller uaktsomt», opplyser departementet.

For Vilming ga yrkesskadedekning gjennom folketrygdloven dekning til fysioterapitimer, men ikke så mye annet.

Han opplever at han faller mellom alle stoler i en sak som denne.

— Hvis vi hadde påført en pasient en slik skade mens vi driver klinisk behandling som fysioterapeuter, ville det vært dekket gjennom Norsk pasientskadeerstatning. Men fordi vi er på universitetet i en undervisningssituasjon gjelder ikke dette. Det samme var tilfelle med mine personlige forsikringer. Det er forunderlig.

— Det får meg til å tenke på andre studenter som behandler. Hva gjelder for sykepleiere, leger, fysioterapeuter?

Vilming er fremdeles i 100 prosent jobb, men det er mulig at han må operere ytterligere på det skadde kneet.

«Slurvete»

Vilmings advokat Løken stilte i et brev til UiB i starten av 2020 spørsmålet ved om studenter «er informert om hvilken risiko de løper ved skader som måte oppstå i forbindelse med veiledet øvelse på hverandre».

Tre måneder senere svarte UiB at studentene «blir grundig informert om risiko i forbindelse med øving på hverandre. Informasjonen skjer både gjennom demonstrasjon og gjennom teoretisk informasjon i forkant av øving».

— Jeg mener UiB har et klokkeklart ansvar fordi skaden skjedde i en obligatorisk undervisningstime og fordi det var en såpass lite kvalitetssikring av undervisningsopplegget.

— Du klandrer ikke studenten som gjorde manipulasjonen?

— Det er klart det var slurvete, men han var en del av det samme undervisningsopplegget. Jeg mener at det er universitetet som er ansvarlig.

«Svært lav risiko»

Norsk Manuellterapeutforening (NMF) har engasjert seg i saken. I et brev fra 2020 skriver de:

«NMF er opptatt av at Vilming i denne situasjonen blir fulgt opp av UiB og at UiB medvirker til at Vilming holdes skadesløs for det inntrufne. Samtidig er NMF opptatt av at regelverk og ansvarsforhold i slike sammenhenger er tydelige, og at studentene er forsvarlig forsikret og informert om dette før studiet påbegynnes».

I et svarbrev til NMF skriver universitetet at: «Risikovurdering av praktisk undervisning blir jevnlig diskutert i fagmiljøet, og har vært nøye vurdert i forbindelse med denne saken. Den faglige vurderingen ved emneansvarlig institutt, Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS), er at denne type undervisning har svært lav risiko og er forsvarlig».

Leder i foreningen, Peter Lehne, forteller at de ikke har opplevd lignende situasjoner tidligere. Likevel er han klar på at UiB er erstatningspliktige i saken.

— Universitetet er selvassurandør, og studentene skal i utgangspunktet være godt sikret. Problemet nå er at universitetet har vist liten vilje til å løse saken og slik bidratt til en lang og treg prosess.

Saken har også fått konkrete konsekvenser for hvordan foreningen driver sin egen kursvirksomhet.

— Vilmings sak har vært et læringspunkt for oss. Foreningen har tegnet forsikring i et privat forsikringsselskap for studenter som trener på hverandre når de er i veiledet praksis ute i klinikker. Foreningen arrangerer også egne etterutdanningskurs der undersøkelses- og behandlingsteknikker blir demonstrert og trent på. Selv om vi tidligere ikke har opplevd noen skader på slike kurs, har vi tegnet forsikring for deltakere også her. Skulle det skje uhell, vil de være sikret.

UiB svarer

I starten av 2021 ble saken oversendt fra NMF til LO Norge, og advokat Lars Christian Fjeldstad ble koblet på saken. I et brev datert 16. juli 2021 sendte han et varsel om søksmål til UiB.

Han mener UiB er ansvarlige og viser til skadeerstatningsloven § 2-1 som sier at en arbeidsgiver kan være erstatningsansvarlig uten hensyn til egen skyld for de skader som en arbeidstaker uaktsomt eller forsettlig volder under sitt arbeid.

UiB mener det er flere grunner til at undervisningssituasjonen var trygg.

  • Tidligere kull har hatt denne typen undervisning like tidlig i sin utdanning.
  • Studentene er godt forberedt på å utføre de aktuelle manipulasjonsøvelsene. Dette dels fordi alle studentene har fullført grunnutdanning i fysioterapi og dels på grunn av teoretisk undervisning og praktisk ferdighetstrening ved UIB i forkant.
  • Det ble demonstrert både teoretisk og praktisk hvordan manipulasjonen skulle utføres.
  • Det er videre svært lav risiko knyttet til bruk av manipulasjon generelt, og spesielt liten risiko ved bruk av de aktuelle manipulasjonsteknikkene på kneleddet.

«UiB vurderer det derfor som fullt ut forsvarlig å gjennomføre den aktuelle manipulasjonsøvelsen som beskrevet i studieprogrammet», skriver universitetsdirektør Robert Rastad i et svar til LO-advokaten.

Khrono har stilt Rastad flere spørsmål. Han opplyser på e-post at «UiB ikke har endret sitt syn i denne saken siden sist korrespondanse».

Universitetsdirektør Robert Rastad forklarer at UiB ikke har endret syn i saken.

Anslår å ha tapt flere hundre tusen

En utfordring som UiB trekker fram, er det lite konkrete erstatningskravet. Fordi det ikke ennå ikke er mulig for Vilming å si hvordan skaden vil påvirke hans mulighet til å arbeide i fremtiden, sier Fjeldstad at alle økonomiske tap hittil som ikke dekkes av trygden må dekkes og fremtidige krav dersom Vilming blir ufør eller får redusert arbeidsevne.

UiB mener kravet må konkretiseres og dokumenteres. Samtidig er de ikke lenger helt avvisende til Vilming og advokaten.

«Vi har merket oss at din klient har gitt uttrykk for at han ønsker å komme til en minnelig løsning uten å måtte gå til rettslige skritt. Denne side har etter en ny vurdering kommet til at det ikke er uaktuelt med et møte i sakens anledning, men vi ber om at økonomiske tap beregnes og dokumenteres i forkant av et eventuelt møte i sakens anledning».

Vilming anslår at nedsatt arbeidsevne, sykemeldinger, tapte inntekter fra andre inntektskilder som personlig trener og dykkeinstruktør til sammen utgjør flere hundre tusen kroner.

Ser fremover

For Vilming er fortsatt håpet om en minnelig løsningen å foretrekke.

— Jeg synes det var positive signaler i det siste brevet fra UiB, og jeg håper vi slipper å ta det til rettssystemet. Dessuten håper jeg at undervisningen kvalitetssikret i større grad, slik at dette ikke skjer igjen. Og jeg håper jeg det blir en gjennomgang av hvilke rettigheter studenter har i slike situasjoner.

For Vilming har aksept vært en viktig del av å leve med situasjonen.

— Jeg er såpass glad i yrket mitt og jeg jobber fremdeles 100 prosent og står i smertene. Samtidig påvirker langvarige smerter deg. Det er ingen hemmelighet at det er utfordrende. Men du kan velge hvordan du lar det påvirke deg.

Powered by Labrador CMS