Bli med på en titt inn i Europas fremste veterinærbygg - ett år før åpningen
Campus Ås. Høsten 2020 skal det første kullet med nye studenter ta i bruk Veterinærbygget på Campus Ås. Etter planen skal de første flyttelassene med etablerte studenter og ansatte gå fra Adamamstuen til Ås noen få måneder før. Prestisjeprosjektet til 7,2 milliarder er ett år på overtid.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ås (Khrono): Gule vester, hjelm og vernesko. Styret ved Norges miljø- og biovitenskaplige Universitet - NMBU - skal på omvisning inn i det nye Veterinærbygget på campus Ås, snaue året før det skal stå ferdig.
Og når man skal inn på byggeplass må man være riktig skodd og kledd. Khrono får følge med på lasset.
Med seg i bagasjen har styremedlemmene usikkerheten rundt eiendomsforhold og de nye initiativene fra regjeringen, der en ny rapport skal utarbeides og legges fram til august. NMBU får selv delta med to i arbeidsgruppen.
FAKTA
Den nye veterinærbygget på campus Ås
63.100 kvm for Veterinærbygget, inkl. Fellesbygget på 2.100 kvm.
11.800 kvm for Senter for husdyrforsøk.
Byggestart i 2013, ferdigstilles i 2020.
Kostnadsramme: 7,2 mrd. kr
Statsbygg oppfører det nye veterinærbygget på Campus Ås der Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen skal samlokaliseres når de flytter fra Adamstuen i Oslo.
Veterinærhøgskolen er en del av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), mens Veterinærinstituttet er et selvstendig biomedisinsk forskningsinstitutt.
Campus Ås har vært det største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noen sinne og det eneste i sitt slag.
I etterkant har prosjektet med Livsvitenskap ved UiO og campusplaner på NTNU kommet på banen, som ihvertfall prismessig matcher byggkostnadene i Ås.
Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. Det vil inneholde tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m.
Smittevernhensyn og internt arbeidsmiljø krever avanserte tekniske installasjoner og gode bygningstekniske løsninger for å skille mellom arealer med smittefarlig materiale og øvrige arealer.
Tidligere i vår har det blitt kjent at de ansatte på veterinærhøgskolen begynner å nærme seg bristepunktet med tanke på å være utslitte.
Gammel institusjon, ganske ferskt universitet
Daværende Landbrukshøyskolen i Ås er landets nest eldste institusjon for høyere utdanning, og ble etablert i 1859. Først fra 1. januar 2005 kunne institusjonen med rette kalle seg et universitet. En gammel institusjon, men et ungt universitet.
En ettermiddag tidlig i januar 2009 sprakk nyheten. SV fikk medhold i at naturområdet Trillemarka skal fredes. Til gjengeld får Senterpartiet medhold i ønsket om samlokalisering av Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet og Universitetet i Ås, som den gang het Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB).
Fra 1. januar 2014 ble UMB og Norges veterinærhøgskole slått sammen til Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Da var byggearbeidene allerede i gang for det nye Veterinærbygget som skal huse både Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet.
Siste byggetrinn: Fellesbygget
Campus Ås skal bindes sammen med de andre byggene til universitetet med et nytt fellesbygg, som man nettopp i april 2019 har startet utgravingen til.
Tomten for det nye fellesbygget er nå i april akkurat ryddet og sprengingen er startet for å gjøre plass til nybygget, som delvis vil ligge inne i den fredete Fougnerhaugen.
Det nye veterinærbygget består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom.
63.000 kvadratmeter til en prislapp på 7,2 milliarder
Når det 63.000 kvadratmeter store Veterinærbygget står ferdig, vil det inneholde alt fra tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m.
Hele prosjektet, inkludert Fellesbygget på 2100 kvadratmeter, skal være klart til semesterstart høsten 2020, og skal huse 1600 ansatte og studenter.
— Dette blir ett av de sikreste byggene når det gjelder smittehåndtering som finnes i Europa, mener Trond Furuberg. Han er ansatt av universitetet og er prosjektsjef for prosjekt Campus som består av seks delprosjekter.
— Dette er bygd for at vi helt trygt og sikkert skal klare å håndtere alle typer smittesituasjoner som måtte oppstå. Bygget er derfor et viktig bidrag for å kunne opprettholde den gode smittesituasjonen vi har på matproduserende dyr i Norge. Dette gjelder både for beredskap ved utbrudd av smittsomme sykdommer og for forskning og undervisning, understreker Furuberg.
Han forteller at i de avskjermede rom og lokalene blir både vann og luft renset før det slippes ut. Nitidig har man sørget for å tette rommene fra gulv til tak.
— 40 prosent av dette bygget har vært ganske kurant å bygge, men for 60 prosent av alle byggearbeidene har vi måtte definere alle elementer selv. Prosjektet har søkt kunnskap fra andre tilsvarende bygg utenfor Norge, ettersom dette bygget er enestående i norsk sammenheng, forteller Furuberg, mens vi vandrer rundt i det nye bygget.
Tredemølle for hest og vannbasseng for hund
Omvisningen starter i mottakelsen for smådyrklinikkene. Det er bare rammeverket som så langt er klart, men det er bestemt at hund og katt får hver sin inngang.
Mottak av hester og selve hesteklinikken får lokaler lenger ned i etasjene. Nede vil også utstyr til MR med videre befinne seg.
— Det spennende med dette bygget er de funksjoner som skal ivaretaes. Både med tanke på undervisning og forskning, men ikke minst med tanke på de firbente kundene, forteller Erik Antonsen, prosjektdirektør Campus Ås i Statsbygg.
Antonsen viser fram rammene for det nye vannbassenget for hunder, og man har også støpt ferdig der tredemøllen for hest skal befinne seg.
Vannbassenget skal brukes til opptrening av hunder etter skader og operasjoner, og dette vil bli et nytt og viktig tilbud til Veterinærhøgskolens pasienter.
— Dette blir bare helt utrolig bra
I styret for NMBU sitter Kristin Olstad. Hun er representant for de vitenskaplig ansatte og førsteamanuensis på Veterinærhøgskolen, jobber på Institutt for sports- og familiedyrmedisin, og er involvert i hesteklinikken.
Hesteklinikken har hatt utfordringer rundt salmonellasmitte i nesten ett år, og også hatt noen andre ubehagelige saker hengende over seg.
Olstad selv løper ivrig rundt på omvisningen, og prøver å finne ut av lokalitetene.
— Det har vært noen utfordrende perioder, men å komme ut hit og se hvor oppdatert og gjennomtenkt dette blir, er utrolig inspirerende, understreker Olstad, før hun iler videre for å se hvor hun nå kan sjekke halthet på hest.
Det er det lagt opp til muligheter for i en 170 meter lang, bred og høy korridor.
— I dag må jeg ta med hestene ut på en fotballbane, og håpe de ikke lar seg skremme av trikken i Sognsveien eller ambulansehelikopterne på Ullevål, når jeg skal se på halthet. Bygget omfatter avansert billeddiagnostikk, inkludert magnetisk resonansavbildning som vi i lengre tid har savnet på Adamstuen, og dette byr på unike muligheter til akkreditert undervisning og forskning for våre kunder; studentene, de henvisende veterinærene, dyrene og dyreeierne, sier Olstad.
Antonsen og Furuberg på sin side forteller at de opplever det samme hver gang de har omvisning for ansatte fra veterinærmiljøene.
— Vi får svært mange glade reaksjoner og føler at de ansatte drar svært optimistiske tilbake fra et besøk her, sier de to.
Håper det blir med det ene året med forsinkelser
Egentlig skulle veterinærene ha flyttet inn i sitt nye bygg denne våren. Men innflytting er utsatt et år. Og en stund så det ut til at utsettelsen kanskje kunne strekke enda mer ut i tid.
Men onsdag 24. april ble styret ved NMBU forsikret om at man har fått opp tempoet i arbeidene, men man har et etterslep, og fortsatt vet man ikke helt hvordan man skal få tatt det igjen.
Avtroppende rektor Mari Sundli Tveit er helstøpt optimist på vegne av både innflytting og framtiden for veterinærmiljøet ved universitetet.
— Jeg sa til styret i dag at selv om mange uttrykker bekymring, så kommer denne prosessen til å gå bra. Nybyggene blir et fantastisk løft for hele NMBU, for norsk veterinærmedisin og for NMBUs mulighet til å bidra til en bærekraftig framtid, sa Tveit til Khrono i etterkant av denne ukas styremøte og informasjonen om hennes oppsigelse ble offentlig.
Styret fikk altså forsikringer om at planen nå skal holdes og prosjektet fullføres i henhold til plan. Og alle så i hovedsak ut til å slå seg til ro med dette.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords pris
Historiker Hilde Henriksen Waage får Fritt Ords Pris 2026 for kritisk og modig forskning og sin uredde maktkritikk gjennom flere tiår.
— Hilde Henriksen Waage har vært uredd og kompromissløs i sin sannhetssøken og sine krav om større åpenhet om den norske konsensuspregede utenrikspolitikken og de sterke politiske nettverkene rundt fredsprosessen i Midtøsten. Alt lenge før Epstein-saken ble kjent, stilte hun grunnleggende spørsmål ved hvordan sentrale aktører og institusjoner skjermet viktige deler av beslutningsprosesser og dokumentasjon fra kritisk innsyn, sier Fritt Ords styreleder Bård Vegar Solhjell i en pressemelding.
Da Waage i 2001-2003 gikk gjennom arkivmaterialet om Oslo-prosessen, oppdaget hun at sentrale dokumenter manglet. Siden har hun etterlyst dokumentene, kritisert hemmeligholdet og krevd åpenhet.
— Min oppgave var å være en dyktig forsker, ikke å skrive politisk korrekte rapporter, sa hun i et intervju med Khrono tidligere i år.
Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio).
Prisvinneren vil få 500.000 kroner og en statuett signert Nils Aas på prisoverrekkelsen som finner sted 7. mai.
Hilde Henriksen Waage Anlov Peter Mathiesen Fastrenta på studielån går opp
Lånekassen setter fastrentene på studielån opp fra 1. mai. Samtidig synker den flytende renta.
Dette er rentesatsene som gjelder fra 1. mai:
- Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
- 3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
- 5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
- 10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
De aller fleste har flytende rente på studielånet. Av 805.000 som i dag betaler på studielånet sitt, har 795.000 flytende rente, opplyser Lånekassen i en pressemelding.
Fastrentene i Lånekassen går opp. Moser frontar opprop mot bombing av universitet
Forskarar ved NTNU står bak eit internasjonalt opprop og brev retta mot FN der dei tar skarp avstand frå dei militære angrepa på universitet og forskingsinstitusjonar i Iran.
På toppen av lista av underskrivarar står NTNUs nobelprisvinnarar, May-Britt Moser og Edvard Moser.
21 institusjonar skal vere råka etter at USA og Israel gjekk til åtak på Iran. Mellom anna har store delar av det hundre år gamle Pasteur-instituttet blitt øydelagd, og måndag vart Sharif-universitetet i Teheran råka av omfattande angrep.
Iran har trua med å gjengjelde med angrep på amerikanske og israelske campusar i regionen.
May-Britt Moser er blant underskrivarane på eit brev som krev stans i bombing av universitet i Iran. Sveinung Engeland Ny forskningssjef i Sintef Digital
Nina Kristine Reitan er ansatt som ny forskningssjef i avdelingen Software Engineering, Safety and Security i Sintef Digital.
— Jeg blir inspirert av å utvikle løsninger som skaper verdi for samfunn, virksomheter og brukere. Jeg gleder meg til å gjøre dette sammen med de sterke fagmiljøene i SINTEF, sier Reitan i en pressemelding.
Hun kommer fra jobben som administrerende direktør for Rise Fire Research i Trondheim, som er deleid av Sintef. Reitan har en doktorgrad i fysikk og medisinsk teknologi ved NTNU. Hun har jobbet i Sintef siden 2012, og ble administrerende direktør i Rise Fire Research i 2019.
Trond Runar Hagen, konserndirektør i Sintef Digital, er svært fornøyd med ansettelsen.
— Hun har erfaring som toppleder, og vet hva det vil si å lede forskere og sette retning. Jeg opplever henne som en leder som tar tak, sier Hagen.
Høgskulen på Vestlandet gir 36 millioner til forskning
Høgskulen på Vestlandet (HVL) fordeler til sammen 36 millioner kroner til fire ulike forskningsmiljøer og to tverrfaglige forskningssamarbeid.
— Dette er sterke miljøer som gjør forskning av stor samfunnsrelevans. Målet er å stimulere til videreutvikling av disse forskningsmiljøene. Dette skal styrke forskningsaktiviteten mot det kommende Universitetet på Vestlandet, sier Christine Øye, som er prorektor for forskning på HVL, i en melding på høgskolens nettside.
Hun sier det samtidig er forventet at miljøene også skal søke eksterne midler for å styrke forskningen enda mer.
Det kom inn søknader fra 16 forskningsmiljøer og ni tverrfaglige forskningssamarbeid totalt. Egentlig skulle bare et prosjekt fra hver av disse gruppene få støtte, men etter behandling i styret ble det besluttet å satse mer.
— For de fremragende forskingsmiljøene var den forskingsmessige styrken, prosjektene og planene framover særlig vektlagt. De tverrfaglige forskningsprosjektene som vant fram, argumenterte godt for betydningen av det radikalt tverrfaglige for å løse viktige samfunnsutfordringer, sier Øye.
Mange gode forskningsprosjekt søkte støtte, forteller Christine Øye, prorektor for forskning ved HVL. Ingvild Constance Festervoll Melien Ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi
Finn Gunnar Nielsen er valgt til ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).
Nielsen er professor emeritus, og ble valgt inn på årsmøtet til NTVA i slutten av mars. Han har bakgrunn fra både akademia og industri, blant annet som direktør ved forskningssenteret for olje og energi i Norsk Hydro og som sjefforsker i Equinor. I 2018 vant han NTVA sin ærespris for arbeid med utviklingen av verdens første fullskala, flytende vindturbin.
– Skal vi løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor, er vi avhengige av et enda tettere samarbeid med industrien. NTVA skal være en pådriver for dette, samtidig som vi må jobbe aktivt for å sikre rekrutteringen til de teknologiske fagene, sier Nielsen i en pressemelding.
Han ønsker at akademiet skal prioritere å styrke samspillet mellom forskning og næringsliv.
– Teknologi kjenner ingen landegrenser. Derfor vil det også være viktig å styrke samarbeidet med de øvrige nordiske akademiene, slik at vi sammen kan stå sterkere i den internasjonale kunnskapskonkurransen, sier Nielsen.
Finn Gunnar Nielsen er ny president i Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Han ønsker prioritering av å styrke samarbeid mellom næringsliv og forskning i akademiet. Marit Hommedal Fritt ord fornyer masterstipend
Stiftelsen Fritt Ord viderfører utlysning av stipender til masterprosjekter, som ble startet i 2024.
Stipendene er på 40.000 kroner og er ment for prosjekter som som tar for seg ytringsfrihet i juridisk betydning og/eller ytringskultur i bredere, kulturell forstand. Teknologiens rolle for ytringsfrihet og ytringskultur, minoriteter og andre gruppers forhold til ytringsfrihet står sentralt, ifølge Fritt Ord.
Støtten kan gå til generell støtte i studentfasen eller til spesifikke utgifter. Prosjekter der det trengs støtte til relevante reiser, research og datainnsamling vil bli prioritert.
Søknadsfristen er 5. juni.
20 studentbedrifter får én million hver
20 studentbedrifter ved ni institusjoner får én million kroner hver fra STUD-ENT-ordningen, som årlig deler ut tilskudd til et knippe studentbedrifter.
Hele listen med studentprosjekter finnes på nettsidene til Innovasjon Norge.
Det kom inn 86 søknader. 80 prosent av selskapet må være eid av studenter og nyutdannede. Shifter omtalte saken først.
– De er virkelig imponerende, de gründerne som får tilslag i denne runden. De og utdanningsinstitusjonene de kommer fra er viktige i omstillingen av norsk økonomi og for å utvikle nye, innovative og lønnsomme bedrifter, sier administrerende direktør i Innovasjon Norge Håkon Haugli i en pressemelding.
Flere av studentbedriftene har ideer som kretser rundt kunstig intelligens, blant annet en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen og en KI-plattform for juridisk analyse. Et annet prosjekt vil skape et KI-drevet verktøy for akademisk skriving som sikrer riktig bruk av KI og kilder.
NTNU har klart flest tildelinger, hele åtte prosjekter har fått støtte. Tett bak er OsloMet, med fire tildelinger, og UiO med tre. Det er tildelt stipend til én studentbedrift hver ved Universitetet i Agder, UiT Norges arktiske universitet, Universitetet i Stavanger, NMBU og Høgskulen på Vestlandet.
— Det er ordentlig tøft å starte bedrift. STUD-ENT-ordningen skal hjelpe studenter og nyutdannede som har innovative ideer med stort vekstpotensial. Jeg har tro på at dette kan føre til flere nyskapende bedrifter i Norge, og det trenger vi, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Innovasjon Norge, som står bak ordningen, forteller om knallhard konkurranse. Tidligere har de delt ut penger til 32 mottakere, men det er redusert til 20 på grunn av trange budsjetter.
Bedrock Group består av studenter fra NTNU og skal lage en KI-basert innkjøpsløsning for elektronikkbransjen. Bedrock Group
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!