Mari Sundli Tveit slutter som rektor på NMBU
Slutter. NMBU-rektor Mari Sundli Tveit informerte onsdag styret sitt om at hun fratrer som rektor innen 31. juli.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert med nye kommentarer fra Mari Sundli Tveit.)
Ås (Khrono): Rektor for Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU), Mari Sundli Tveit, informerte i onsdagens styremøte om at hun fratrer som rektor innen 31. juli.
NMBU opplyser i en pressemelding at Tveit skal over i ny jobb som områdedirektør for politikk i NHO. Tveit er nå også styreleder i Universitets- og høgskolerådet (UHR).
— Det har vært et stort privilegium og en glede å få lov til å skape NMBU sammen med ansatte og studenter. Jeg er veldig stolt av det vi har fått til sammen og den betydningen vi har for en bærekraftig framtid, sier hun.
Tveit legger til at hun nå går inn i siste halvdel av sitt siste åremål, og at hun har måttet begynne å tenke på framtida.
Jeg er veldig stolt av det vi har fått til sammen og den betydningen NMBU har for en bærekraftig framtid.
— Nå har det dukket opp en unik mulighet til å ta min kompetanse og engasjement for bærekraft og betydningen av samspillet mellom akademia og næringslivet inn i en ny og svært spennende rolle, sier Tveit.
Fornøyd NHO-sjef
— Med henne får vi en kompetent, svært erfaren og faglig sterk direktør for vårt politiske arbeid, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid, i følge nho.no.
Han legger til:
— Jeg er veldig glad for at Sundli Tveit blir ny direktør for politikk i NHO. Norge står overfor store omstillinger i årene som kommer, og NHO vil være en premissleverandør i dette arbeidet.
Sundli Tveit går inn i NHOs ledergruppe, og starter i sin nye jobb over sommeren.
I en melding på facebook skriver Norsk studentorganisasjon (NSO): «Gratulerer Mari Sundli Tveit, du vil bli savnet. Dessverre mister utdanningssektoren og studentene en klar og tydelig stemme. NHO er heldige!»
Seks år som rektor på NMBU
Mari Sundli Tveit har vært rektor på NMBU i snart 6 år. De fire første årene i en valgt – ansatt rektorstilling. En hybrid-løsning NMBU var alene om. Tveit ble først valgt av de ansatte til rektor og rett i etterkant ble hun så ansatt av styret.
Våren for to år siden stemte styret med 6 mot 5 stemmer for å ha ren ansatt rektor på NMBU, og Mari Sundli Tveit søkte jobben og fikk den.
Vi går sammen med den avtroppende rektor på omvisning i det nye Veterinærbygget på Ås, og tar en rask prat etter omvisningen på vei opp til det opprinnelige bygningsmiljøet for universitetet på Ås.
Rett før omvisningen har Mari Sundli Tveit orienterte universitetsstyret muntlig om sin oppsigelse, bak lukkede dører.
— Du får gode skussmål fra dine tillitsvalgte. Hva sier du til det?
— Da blir jeg veldig glad og rørt, sier Tveit til Khrono, og hun fortsetter:
— Det har vært en pur glede å få jobbe i ledelsen av NMBU i disse årene, ja en ære vil jeg si. For NMBU er de tillitsvalgte utrolig viktige samarbeidspartnere, det er svært hyggelig med gode ord.
Tveit legger til at det ikke bare har vært solfylte dager i disse seks årene, og man har jobbet med mange store saker rundt fusjon, nytt bygg mv.
Skal vi få til bærekraftige løsninger for framtiden, må næringslivet og forskningen og høyere utdanning samarbeide på helt nye måter.
Brenner for en bærekraftig framtid
— Nå har vi nettopp vandret gjennom noe som må bli et av Europas mest avanserte veterinærbygg. Er det litt surt også å forlate skuta før prosessen er fullført?
— Ja, det er det virkelig. Jeg sa til styret i dag at selv om mange uttrykker bekymring, så kommer denne prosessen til å gå bra. Nybyggene blir et fantastisk løft for hele NMBU, for norsk veterinærmedisin og for NMBUs mulighet til å bidra til en bærekraftig framtid, sier Tveit, men legger til:
— Men så dukket denne muligheten opp akkurat nå. Jeg er halvveis i mitt siste åremål og jeg jeg hadde begynt prosessen med å tenke på framtiden.
Hun trekker fram at i den nye jobben får hun anledning til å bruke den kompetansen og erfaringen hun så langt har opparbeidet seg, og kombinere det med et brennende engasjement for bærekraftig utvikling.
— Skal vi få til bærekraftige løsninger for framtiden, må næringslivet og forskningen og høyere utdanning samarbeide på helt nye måter. I den nye jobben vil jeg få anledning til å sitte tett på denne prosessen fra en ny side av bordet. Vi må sikre en bærekraftig framtid, og nå får jeg nye muligheter til å påvirke utviklingen i en slik retning, sier Tveit.
Vært synlig stolt
Signe Kroken, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) på NMBU, sier til Khrono at dette er trist og at det kom veldig overraskende på dem:
— Hun har vært en viktig pådriver og drivkraft i den perioden hun har vært rektor på NMBU. Vi ønsker henne lykke til i sin fremtidige karriere, sier hun, og legger til:
— Dette kan gi universitetet ekstra utfordringer med tanke på flytteprosjektet og det ekstraordinære i forbindelse med framtidige eiendomsforhold og drift av NMBU.
Hovedverneombud Lise Thoen beskriver Sundli Tveit som brennende engasjert i NMBU og forskningen og undervisningen som foregår der.
— Hun har vært synlig stolt av hva våre ansatte utretter og gjort mye for å spre kunnskap om NMBU, både til politikere, næringsliv og studiesøkende. Jeg vil takke henne for godt samarbeid og ønsker henne lykke til med nye utfordringer, sier Thoen til Khrono.
KMD en energivampyr
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet på NMBU, Lena Marie Kjøbli, sier at dette var overraskende.
— Dette var veldig overraskende nyheter som ikke kommer på det beste tidspunktet i forhold til flytteprosjektet og andre krevende prosesser i organisasjonen står i. Med det sagt ønsker jeg Mari lykke til med nye og spennende oppgaver og takker for mange år med godt samarbeid.
Akademikerne ønsker rektor lykke til i ny jobb og har forståelse for hennes avgjørelse.
— Samtidig er vi i en veldig krevende tid der Kommunal- og Moderniseringsdepartementets (KMD) områdegjennomgang bidrar som en energivampyr midt oppi planlegging av flytting av veterinærhøyskolen til Ås, sier hovedtillitsvalgt Anne Gravdahl.
Lyses ut snarest
Ifølge pressemeldingen vil rektorstillingen for resten av åremålsperioden vil bli lyst ut internt og eksternt snarest mulig.
Styret har vedtatt at prorektor Øystein Johnsen konstitueres som rektor ved behov.
— På vegne av styret vil jeg takke Mari for den flotte jobben hun har gjort som rektor for NMBU, sier styreleder Siri Hatlen.
Hun legger til overfor Khrono:
— Mari har gjort en meget god jobb som rektor for NMBU og det var selvfølgelig ikke ønsket fra styret at hun går av allerede til sommeren.
Hatlen sier at når Tveit nå har tatt sin beslutning er styret nå primært opptatt av å gjennomføre en rask og god prosess for å ansette hennes etterfølger for de gjenværende 2 år av åremålsperioden.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!